Om radiospeiding (JOTA)

Hva er JOTA?

Jamboree on the Air (JOTA) handler om å bli kjent med, fremme vennskap og kommunisere med speidere fra  andre speidergrupper og fra andre deler av verden via radiokommunikasjon.  For å kunne kommunisere via amatørradio må det være en radioamatør til stede, men speiderne har lov å prate. Det er allikevel fullt mulig å delta på JOTA lokalt med kun deltagere fra egen speidergruppe og uten radioamatør, se under:


Utstyr

Walkie-talkie er en radiosender og -mottaker som fritt kan kjøpes og brukes av alle. Den har en mindre sendestyrke enn en amatørradio, altså at signalene går kortere. Walkie-talkie passer fint å bruke lokalt i speidergruppa uten at en radioamatør er til stede. Walkie-talkie kan også bli kalt PMR-radio.

Dette er en radiosender/-mottaker som har egne frekvenser som normalt kun godkjente radioamatører har lov til å bruke. Disse radioene kan sende med mer styrke og kan ha lengre antenner enn en walkie-talkie, som betyr at signalene går vesentlig mye lenger. Med denne type radiosender kan du nå hele verden, dersom forholdene er gode.  En amatørradio blir gjerne forbundet med det som kalles "HF-radio" eller "kortbølgeradio", men det finnes mange forskjellige varianter. 

En radioamatør er en person som har bestått en eksamen og dermed fått lisens hos NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) til å operere en amatørradio. NKOM tildeler alle godkjente radioamatører et unikt kallesignal, som også forteller hvilke land de er i fra. I Norge starter alle kallesignal på LA eller LB. Eksempel er LA1SS. 


Hovedregel er at det kun er en godkjent radioamatør som har lov til å bruke en amatørradio. Unntaket er under JOTA-JOTI, der det er gitt dispensasjon til at speidere kan benytte utstyret, så lenge det er en radioamatør til stede. 

Hvordan delta på JOTA med en radioamatør


For å delta på JOTA med radioamatør anbefales det å ta kontakt med den lokale radioamatørklubben for å høre om noen av lyst til å bistå under JOTA, dersom ikke speidergruppa allerede har avtale med noen. Oversikt over radioamatørklubber finnes på NRRL sine hjemmesider: https://nrrl.no/grupper/ 


I god tid før JOTA-JOTI skal arrangeres bør det gjennomføres et møte mellom speidergruppene og radioamatøren for å gå igjennom årets opplegg og plan, inkludert årets Nordic Puzzle og hvilke frekvenser og DMR talegrupper som anbefales å bruke (se fanen For Radioamatøren). Radioamatøren bør også i god tid få informasjon om lokalene som skal benyttes, slik at vedkommende kan planlegge hvordan antenner osv som kan benyttes. Dette anbefaler vi også for de gruppene som har erfaring fra før og har brukte samme radioamatør tidligere. 


Det er radioamatøren som har nødvendig utstyr med seg til JOTA-aktivitet. 


Informasjon til radioamatøren finner du under fanen For Radioamatøren. 


Norge har 4 JOTA-hovedstasjoner, med kallesignal LA1JAM, LA2JAM, LA3JAM og LA4JAM. Dette er radiostasjoner som er aktive hele helgen og er klare til å prate med speiderne. En av hovedstasjonene har som oppgave å åpne helgens JOTA med lese opp en hilsen fra Speidersjefene. Hvilke tidspunkt og frekvens dette skjer finner dere under fanen Årets program. 


Speiderne selv kan opprette kontakt med andre radiostasjoner og gjennomføre en QSO som betyr "en samtale". Det anbefales at speiderne forbereder å kunne bokstavere navnet sitt og forberede noe man kan spørre vedkommende gruppa man prater med, som for eksempel "var det noen som var på forrige landsleir eller annet arrangement", hva den andre speideren har som hobbyer osv. På den måten kan det bli en samtale utover å kun si sitt navn. Speiderne kan også lage sine egne QSL-kort (kort som bekrefter at en QSO / samtale er gjennomført) og sende disse til de vedkommende prater med. Dersom radioamatøren er medlem i NRRL (Norsk Radio Ræle Liga, som er interesseorganisasjonen for Radioamatørene), kan kortene sendes via dem portofritt.


En annen artig aktivitet kan være å markere kontaktene man får på et kart.

Hvordan delta på JOTA uten en radioamatør


Det er fult mulig å delta på JOTA uten en radioamatør. Speiderne kan da trene på ulike kommunikasjonsleker, som for eksempel: