Romshus

Romshus husmannsplass. Se også 83-16 og 83-7

Romshus var husmannsplass og husmannen her var underlagt Sivesind Bortstuen. Det var en inngjærdet plass og den lå sør for Sivesindsveen eller Westheeim.

Frem til 1870 var de fleste husmannsstuer bare åsstuer. De hadde ikke ovn eller annet ildsted enn en ås. De slo varme, det var ikke fyrstikker, og når de skulle ut i skogen hadde de med seg et klede med glør så de kunne lage varme, "en varmeklut", en kunne tro det ville ta fyr men det gikk nok som regel bra. Husmannskosten var nok heller skral, men de greide seg med lite. Nøysommelighet var nøkkelordet for å overleve. Da poteten ble vanlig å dyrke ble det bedre kost også for husmannen. Husmennene var ikke mye verd, det viste seg f.eks. i gravøl, da ble ikke husmennene invitert før tredje dagen. Da bonden skulle pløye gikk ofte husmannen bak med grev for å rette oppvelta. Det var og en som bar plogen ned igjen der de pløyde bare en veg.

Det fortelles at Romshusen en gang ba inn til lag for å få nytt navn på plassen Romshus, men utpå kvelden så ble det sagt at "tønna tom og tappen tør, Romshus, Romshus nå som før". Romshusen hadde hatt trange kår, har blitt fortalt at han hadde dårlige klær, hadde vært med i skogen for å kjøre ved og da i bare ei fillete strieskjorte og ikkenoe på beina (Kasper Sivesind har fortalt om dette). Fra Johannes Sivesinds notater (arkiv H-0010) har han intervjuet Gustav Westheim, en skredder som bor i en tidligere husmannsplass i nærheten av Romshus. Gustav har interessert seg for husmennenes kår. Langt ute i skogene har han funnet tufter etter boplasser som har ligget øde lenge. Om Andreas Romshus har Gustav skrevet ned at "Romshusen" som smågutt hadde samme plagg sommer som vinter - ei strieskjorte. Han gikk barbeint i snøen og når han skulle på aketur med en bom (istedenfor en kjelke) fikk han ofte sitte på med et tømmerlass opp igjennom skogen. Så kunne han ake ned igjen etter å ha vært inne å varmet opp de blåfrosne føttene sine. "Romshusen" er nok ikke den eneste husmannsgutten som har vokst opp i slike kår. Vi kan av å til ha godt av å minnes de gamles nøysomhet, vi som har så lett for å være misfornøyde med en tilværelse som for dem ville vært det rene eventyr. Vi kan jo prøve å tenke oss hvordan den vesle husmannsgutten ville ha reagert hvis en eller annen kunne gitt ham moderne sportsantrekk og en rattkjelke.

Ole Christensen Sivesindstuen (1757-1837) g.m. Ane Ellingsdatter (1760-1832) (hun døde av tæring). De hadde barna:

• 1. Christina f. 23-12-1792 bg. 17-02-1793 ?

  2. Johanne f. 16-11-1793 ?

  3. Christian f. 1797 se neste

Christian Olsen Sivesindstuen (Romshus) husmann og snekker f. 1797 g. 28-12-1824 m. Marte Pedersdatter Karlstad f. 1793. De hadde barna:

• 1. Peder (uekte) f. 22-09-1820

  2. Olena f. 15-03-1825

  3. Andreas f. 20-08-1828 se neste

  4. Matias f. 16-09-1832

Andreas Christiansen Sivesindstuen (16-08-1828 - 09-04-1912) G. 06-10-1854 m. Johanne Maria Christiansdatter Sivesind f. 1828 Storhaugen. Datter av Christian Larsen. Hun døde 5.5.1911 på Romshus. Barn:

• 1. Marthe Maria f. 27-10-1854 k. 1869 (hun var inderst på Heksumbråten 1919) døde 1920 (ugift tjenestepike på Solberg)

  2. Klara f. 15-01-1857 død 30-10-1884 (født i Flugarden)

  3. Oleane f. 22-12-1859 k. 1874

  4. Lise f. 20-12-1865 var tjenestejente på Sivesind mellom i 1918,fra 1919-21 på Sivesind Nordre, seinere se Grande

  5. Augusta f. 29-04-1865

  6. Christian Andreassen Romshus, f. 08-07-1868, se neste.

  7. Johan Anton f. 13-06-1871 i Bordstuen, 1900: Jernbanearbeider. Død 21-01-1950. Han hadde fire døtre, bodde på Eina. Han ble gift med Karoline Olsdatter Heksumeie i 1902, bodde da i Chikago (på Eina?).

Johan Romshus