IFCs fataliteter

IFC skal være et akronym for "Industry Foundation Classes", men forklares likevel med å være et "filformat". Noen hevder til og med at det er "objektorientert". "Når utgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest" (Peer Gynt).

I IFCs tilfelle har resultatet blitt både riv, ruskende galt og dessuten komplett ubrukelig.

Etter en del funderinger og diskusjoner med masterstudenter gjennom årene tror jeg at jeg funnet noen av årsakene. Min forklaring er at IFC i utgangspunktet svikter på tre fundamentale punkter når det gjelder ontologi og semantikk:

  1. Universalia/partikularia: denne dikotomien var klar allerede for Aristoteles og er sentral i objektmodelleringens forståelse av verden. IFC behandler begge som partikularia (entiteter).

  2. Ting/relasjoner: enhver semantisk modellering krever minst to basiskomponenter (nok en dikotomi) for å kunne skape enhet gjennom forskjeller. I objektmodellering etter OMT er det objekt/relasjon (partikularia), klasse/assosiasjon (universalia) eller hendelse/tilstand (dynamisk modellering). IFC bruker kun en komponent (entitet) og blir dermed like meningsløs som et unært tallsystem (tallsystem med bare ett siffer). Det enkleste og mest fundamentale modelleringssystem er det binære tallsystem som er basert på dikotomien av/på (eller 0/1). Ved å bygge konvensjoner for tolkning kan alle systemer representeres ved hjelp av denne basale dikotomien. Uten dikotomi kan intet representeres, og her ligger IFCs største fatalitet!

  3. Teknologi: IFC er basert på en redusert banal datamodell og flate filer. Dette er teknologi fra 1950-tallet som forlengst er forlatt av alle andre enn BuildingSMART.

BuildingSMART har dessuten bestemt at byggeprosessen skal standardiseres gjennom "Information Delivery Manual" (IDM). Denne vil aktivt hindre enhver nytenkning når det gjelder byggeprosess.

I Norge har Statsbygg gått i spissen for å hindre enhver utvikling med sin BIM-manual. Dette må være det tåpeligste som noensinne har vært gjort i norsk byggevirksomhet, og forstener Byråkrat- og Advokat- (BA-)bransjen fullstendig.

Figuren skisserer typologien for objektmodellering. Viktige aspekter som ikke framgår av figuren:

  1. Objektenes tilstand defineres av attributtverdiene, mens oppførselen defineres av metodene som tilhører klassen.

  2. Assosiasjon har to undertyper som opptrer svært ofte:

  • spesialisering/generalisering (er-en-slags/) for å bygge klassehierarkier gjennom arv av egenskaper og oppførsel

  • dekomponering/komponering (består-av/er-en-del-av) for å bygge sammenstillinger av objekter