Etter COVID-19, la oss presse myndighetene til å handle globalt, slik at ingen annen sykdom vil stenge ned verden
COVID-19-pandemien har kastet lys på dagens sammenhengende verdenssamfunn og behovet for global handling i krisetider for å sikre kollektiv sikkerhet. Vi ber regjeringer over hele kloden å gjennomføre tiltak på globalt og nasjonalt nivå for å lære av denne pandemien og å forberede en respons på globalt nivå ved en fremtidig krise. Våre hovedanmodninger er uthevet under:
- Tidlig identifisering av sykdommer muliggjør rask og effektiv begrensning: leger og sykepleiere vil alltid være i fronten av vår kamp mot sykdommer og det er grunnleggende å gi dem en stemme for å varsle deres kolleger og samfunn. Vi etterlyser et formelt varslingssystem som kan oppføres mellom helsepersonell som blir bevisst en slik krise. At et slikt kommunikasjonssystem skal være fritt for politisk innflytelse og at ingen helsepesonell, som etter beste kunnskap fremmer helsebekymringer, noensinne skal bli straffeforfulgt.
- Etablering av en global strategi for å håndtere pandemier: Vi ber ledere om å definere en global strategi med mekanismer som aktiveres ved pandemier. Institusjoner, som Verdens helseorganisasjon skal styrkes i deres rolle i å koordinere krisen med støtte fra helseeksperter og gi veiledning til nasjonale myndigeter om tiltakene for å håndtere fremtidige tilfeller. En slik strategi bør inkludere ulike smitteoverføringer, være basert på vitenskap, vurdere behovet for distribusjon og produksjon av grunnleggende helseutstyr og være uavhengig av sykdommens geografiske opphav.
- Tilrettelegging for global politikk med sikte på å sikre kollektiv sikkerhet og tilgang til helsevesen: Enighet om minimumskrav for å sikre kollektiv trygghet er avgjørende for å veilede land i helsekriser og sørge for sikkerhet for alle. For eksempel, å sørge for sykefravær i et slikt krisescenario vil tillate ansatte å forbli hjemme og ikke spre viruset til andre. Globale mål bør settes, for å tilpasse alle land til å sørge for livreddende behandling til sine innbyggere i krisetider, uten unødig innvirkning på en statsborgers personlige økonomi. Selv om dette er et utfordrende mål i enkelte av verdens regioner, etterlyser vi mål basert på individuelle nasjonale omstendigheter med sikte på å beskytte noen av de mest sårbare menneskene på vår planet.