I dagens episode viser vi ulike eksempler på overdrivelse. På en scene kan det av og til være behov for å overdrive følelser og reaksjoner slik at publikum får dem med seg også helt bakerst i salen.
Skuespiller:
Mille Lovise Schultz Hestås
Morsomt klipp hvor Thomas og Harald konkurrerer i turn mot Klaus Solstad og Truls Svendsen.
Castet fra Annie opptrer på Tony awards
Med stor hjertevarme og strålende fortellerkunst gir Studio Ghibili oss en historie om å finne seg selv og sin plass i verden.
Filmen skildrer en ung jentes indre kamp. En kamp som hun bare delvis er bevisst på at foregår. Anna føler seg ensom og isolert fra verden, og reagerer med å bli menneskefiendtlig. Samtidig får vi tidlig hint om at det ligger noe i Annas psyke og tidlige barndom som kan forklare noe av Annas følelser. Fra dette startpunktet flettes det elegant ut en fascinerende historie som får oss til å undre, reflektere og ikke minst ha stor medfølelse med denne jenten.
Et mesterlig aspekt ved filmen er hvordan den klarer å gjøre seg aktuell og interessant for en svært bred aldersgruppe og ulike modenhetsnivåer. Filmen gir blant annet foreldre en ypperlig anledning til å ha en dialog med barna om hvor viktig det er å snakke om vanskelige ting.
Traileren er på dansk, men filmen er også dubbet til norsk.
Aldersgrense: 6+
Filmen finner du på Netflix
Hayao Miazaki sitt Oscar-belønnete mesterverk regnes som en av de beste animasjonsfilmene som er laget, og passer for hele familien. Filmen har håndtegnet animasjon av ypperste klasse, der alle elementer er nøye gjennomtenkt og hvert bilde oppleves som et forseggjort kunstverk. Verdenen Chihiro opplever er underfundig, rar og original, og historien er litt skummel samtidig som den er barnevennlig. Karakterene er et kapittel for seg – alle har mange lag i seg, og flere går fra å være litt ekle til å bli Chihiros venner. Filmen åpner for undring og refleksjon, og den tør å ta opp tema som åndeliv, grådighet og vanskeligstilte liv.
Aldersgrense: 7 år
Filmen finner du på Netflix
To og to går sammen. En skal være skulptør en annen er leirklump.
Leirklumpen kan ikke snakke eller komme med innspill.
Skulptør får et forslag til en følelse. Han/hun skal så forme leirklumpen slik han/hun ønsker det skal bli seende ut.
I denne leken er det ikke lov til å ta på ansiktet til folk siden mange synes det er ubehagelig. Skulptøren skal da få leirklumpen til å etterligne sitt eget ansikt. Altså han/hun kan ikke bare si at leirklumpen skal være sur, men må vise det først i sitt eget ansiktsuttrykk.
Siden det kan være vanskelig å gjennomføre denne aktiviteten når man ikke har lov til å være nærmere enn en meter. Kan man også si at Skulptøren kan verbalt fortelle leirklumpen hvordan han/hun skal stå eller være.
Om man ønsker så bytter man på å være leirklump og skulptør.
Dette kan gjøres to og to eller med en hel gruppe.
En person skal finne ut av to sannheter og en løgn om seg selv. Så gjelds det å overbevise de andre som er med om å ikke klare å peke ut hva som er løgnen.
Så går turen videre til nesten mann.
Hvis man ønsker å ha med et poengsystem kan man gi ett poeng for hver person som gjetter feil.