Læring i individet

Mål

Før-refleksjon (kan hentes frem igjen til etter-refleksjon). Vi er ute etter å hente frem deltakernes egne erfaringer og tanker. Målet er både at hver enkelt skal få hente frem sine tanker og kunnskaper og at leder og gruppen får et bilde av hva som finnes av tanker og kunnskap hos alle i gruppen.

Aktiviteten settes i gang med så kort info fra leder som mulig.

Gjennomføring

To og to (3-5 min): samtaler og skriver på post-it-lapper. De første som begynner å bli ferdige kan starte med å henge opp lappene mens de andre avslutter samtalen.

Plenum (10 min): Kursleder leser lappene høyt, samler like lapper og sorterer lappene i kategorier. Les gjerne opp lapper og spør om den som har skrevet vil gi utfyllende beskrivelse. I denne øvelsen skal det ikke konkluderes, men henvis gjerne til enkeltlapper underveis i økten dersom det dukker opp sammenhenger. Skyen kan også finnes frem på slutten av kursøkten for etter-refleksjon.

Øvelsen kan også gjennomføres digitalt på feks menti.com, jamboard, miroboard eller liknende.

Introduksjon

Dere får nå utdelt tre post-it lapper hver. Dere skal samarbeide to og to (/tre) for å finne stikkord å skrive på dem. Dere kan selv velge om dere vil skrive det samme på lappene, eller om dere vil skrive hver deres ord. Når dere er ferdige med samarbeidet skal dere komme frem og henge opp lappene på tavlen som en ordsky. Du kan henge opp minst én, max tre lapper.

Eksempler

Ordsky-øvelsen kan fungere til for eksempel følgende spørsmål:

• Hva er dine forventninger til samlingen?

• Hva vet du om [dagens tema]?

• Hva er din motivasjon for [deltakelse/en oppgave/ansvar]?

• Hva er de viktigste egenskapene hos en person som skal [...]?

• Hva er det viktig å tenke på når man skal planlegge [...]

Mål

Skalaøvelsen kan brukes til å få deltakerne til å si sin mening, reflektere over egne meninger og variasjon i følelser knyttet til et tema. Øvelsen kan brukes som en introduksjon til et tema. Eller som en selvstendig øvelse for å reflektere over egne følelser og tanker og bli oppmerksom på hvor ulike følelser og meninger vi har i gruppen. Den kan også brukes til evaluering av en helg eller kursopplegg.

Gjennomføring

Denne øvelsen foregår på gulvet. Definer en vegg som nullpunkt og motsatt vegg som toppunkt - 10 - på skalaen. Det må være plass til å bevege seg mellom null og ti, så bruk en korridor, rydd unna, eller definer selv hvor området dere beveger dere på er. Øvelsen kan også gjøres ute. Gruppeleder skal stille spørsmål: Hvor på en skala fra 0 til 10 vil du si at du…. Når spørsmålet er stilt, beveger alle seg til det punktet på skalaen som er riktig for dem. Poengter at her er det ingen riktige svar, men at dette er en måte de viser sin mening på. Gruppeleder bør følge opp med å stille spørsmål til enkelte for hver runde. Gode spørsmål er:

Hvilket tall står du på?

Hvorfor står du ikke lavere på skalaen?

Hva må til for at du velger et høyere tall?

Hvis noen sier 4,5, kan du spørre: Hva står de 0,5 for?

Å stille spørsmålet “Hvorfor står du ikke lavere” når man står på feks 2, vil gjøre at man bli oppmerksom på og må forklare hva som ligger bak at man faktisk har kommet så langt, mer enn å fokusere på at det er “mye som gjenstår” til 10. Hvis noen svarer 8, kan man stille spørsmålet “Hva må til for at du velger 9 eller 10?”. Da får man reflektert over hva som gjenstår uten at det blir for overveldende. Vurder ut i fra spørsmålets sensitivitet og tryggheten i gruppen om du velger ut hvem som skal si noe eller om du oppfordrer noen til å utdype hva de mener. Dersom du utfordrer direkte, la det være greit å ikke si noe høyt.

Et annet alternativ er at deltakerne skal snu seg til hverandre og si hvilket tall de står på og hvorfor de valgte det tallet. Da oppnår man at flere får reflektere høyt over eget valg.

Først øver dere med noen enkle spørsmål, slik at alle får prøvd seg på å definere stedet til et tall og alle har fått flyttet på seg. Deltakerne skal bli stående på det stedet de valgte på forrige spørsmål når neste spørsmål stilles. Da må deltakerne ta stilling til hvor de vil flytte seg i større grad enn hvis alle starter på 0 hver gang. Det blir heller ikke så synlig hvem som er i bevegelse først eller sist.

Introduksjon

Jeg vil nå stille en del spørsmål, der svaret ditt er et tall på skalaen fra 0 til 10. Du viser svaret ditt ved å stille deg her (vis) ved 0 og her (vis) ved 10. 5 er omtrent her (vis), men vi har ikke målt opp nøyaktig, du stiller deg der som du mener representerer svaret ditt. Vi skal øve først på noen lette spørsmål, så kommer de som du kanskje må tenke deg mer om på.

Eksempler

Oppvarming:

Hvor glad er du i is?

Hvor godt liker du å være på tivoli?

Hvor trøtt er du i dag?

Refleksjoner (eksempel fra tema om å være en god lytter):

Hvor pratsom er du?

Hvor spennende syns du det er i en samtale å høre andre fortelle om hva de har opplevd?

Hvor lett er det for deg å betro deg til andre?

Hvor viktig er det for deg at andre syns du er morsom/vittig?

Hvor godt liker du å snakke om dine indre tanker og følelser med dine nærmeste?

Hvor komfortabel er du med at noen kommer til deg og vil fortelle deg om noe som de syns er følelsesmessig vanskelig?

Hvor lett har du for å avbryte andre?

Å lage problemstillinger

Tenk på å lage spørsmål som kan få utnyttet hele skalaen, og plasser spørsmål du forventer høy og lav skåre på i en god miks, slik at det blir mye bevegelse underveis. Vær oppmerksom på at spørsmål med “ikke” og andre negasjoner er veldig komplisert å svare på og bør unngås. For eksempel “Hvor dårlig liker du fisk?”, vil være vanskelig å vite om den på 1 eller 9 er minst glad i fisk og hva man skal svare om man liker fisk. Andre eksempler på negasjoner: “I hvor stor grad vil du slippe å hoppe i fallskjerm?” “Hvor lyst har du til å ikke gå på fjelltur?”

Mål

Denne øvelsen inviterer deltakerne til å ta stilling til et problem, uten at man må forsvare, begrunne eller utdype. Det finnes bare enig og uenig som alternativer - ingen mellomting. Deltakerne må raskt bestemme seg selv. Målet er at de skal øve seg på å stå for noe og samtidig kjenne på hvor krevende det kan være å måtte ta stilling til et dilemma. Øvelsen setter i gang refleksjoner og kan også brukes som innledning for å diskutere de samme problemstillingene etterpå.

Gjennomføring

Plasser stoler i ring, med ryggen vendt innover. La det være avstand mellom stolene, slik at det ikke er så lett å kjenne bevegelsen hos den som sitter ved siden av. Leder står i midten av ringen. Det er ikke et poeng at lederen skal legge merke til hvem som svarer hva. Les spørsmålet to ganger, gjenta gjerne hvilken hånd som er enig/uenig de første gangene. Start med noen ufarlige påstander og gå over på større dilemma etter hvert. Ta gjerne noen enklere innimellom de store spørsmålene. Vær oppmerksomme på påstander som kan vekke sterke følelser hos enkelte og vurder om de skal være med eller ikke.

Introduksjon

Dere skal nå svare på noen påstander jeg stiller ved å rekke opp en hånd. Du skal sitte med ryggen mot meg, se rett frem og ikke snu deg til andre, eller si noe. Jeg sier påstanden to ganger, men du får bare noen sekunder på å svare før jeg går videre til neste påstand. Hvis du svarer ENIG, rekker du opp høyre hånd. Hvis du svarer UENIG, rekker du opp venstre hånd. Påstandene har ikke noe “rett” eller “galt”, vi kommer til å være uenige om disse. Du mener det du mener nå. Og det er helt i orden at du ikke er sikker eller at du mener noe annet i morgen.

Eksempler

Innledende:

Jeg har hvite sokker på meg i dag.

Jeg drikker ofte melk til frokost.

Jeg kan spille et instrument.

Jeg liker surt godteri.

Jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor.

Eksempler fra ulike tema:

Det er et viktig klimavalg å være vegetarianer.

Jeg vil at barna mine skal vokse opp der jeg har vokst opp.

Det er urettferdig at noen i verden er veldig rike, mens mange er fattige.

Det er naturlig for mennesker å tro på en høyere makt.

Det er alltid galt å drepe.

Det er like viktig å hjelpe en fattig i Australia som å hjelpe en fattig her vi bor.

Ulike kjønn passer til forskjellige yrker.

Mål

Målet med Solo - Sammen kan være å sette av tid til å reflektere over egne tanker/meninger, å sette ord på egen læring eller å trekke ny kunnskap inn i egen virkelighet. Her er fokuset på den enkeltes utbytte, samtidig som de kan lære noe av hverandre. Ved å snakke til og å lytte på en annen, vil den enkelte få en økt bevissthet rundt egne tanker, læring og kunne knytte dette til den virkeligheten den enkelte står i. En bonus er at å lytte til en annen også kan gi flere perspektiver.

Gjennomføring

Solo - Sammen kan brukes som en innledning til et tema, som en refleksjon en eller flere ganger underveis i en økt, eller til avslutning, for at den enkelte kan oppsummere hva den vil få med seg fra økten. Solo betyr at den enkelte tenker alene. Sammen er med én, maks to, andre samtalepartnere. Andre navn på liknende metoder er “Summing i salen” og “Læringspartner”. Den kan gjennomføres på et halv minutt: Tenk i 10 sekunder, del med den som sitter ved siden av seg hva du tenkte. Dette er en mer ustrukturert summing som kobler på den enkeltes erfaringer eller førforståelse til det temaet man skal inn i, eller hvor man kan gi uttrykk for hva man tenkte under presentasjonen av et tema.

Den kan også legges opp som en mer strukturert samtale hvor man setter av bedre tid til Solo-delen. Den enkelte kan først skrive ned tankene sine og ett eller flere spørsmål og etterpå møtes i par for å dele tankene sine og lytte til hverandre. Dersom dette brukes flere ganger med de samme parene, kan det være lurt også å styre hvem som begynner, være tydelig på tidsstyring underveis og si når de skal bytte på å snakke. For eksempel at den i paret som er yngst snakker først ett minutt og så når kursleder sier ifra er det den eldste sin tur til å snakke i ett minutt. I Sammen-delen er det et poeng å ha begrenset tid, nok til at begge (alle tre) får sagt sine ting, men ikke så lenge at noen grupper snakker seg ferdig før tiden er ute. Det å styre tiden for hver person, hjelper til med at samtalene holder like lenge i alle grupper. Det er alltid lurt at deltakerne vet om tidsplanen på forhånd og får et hint når det nærmer seg slutt.

Det er ikke et mål at kursleder eller alle deltakerne skal få med seg alt som skjer i samtalene i rommet. For den enkelte deltaker er det å få sagt høyt sine egne tanker som er viktig. For kursleder kan det være nyttig å være i bevegelse i rommet, lytte til enkelte utsagn for å få med seg hvilke tanker som rører seg i gruppen,- og fordi at det hjelper deltakerne å holde seg til det samtalen skulle dreie seg om.

Introduksjon

Du skal nå få tenke i ett minutt på dette spørsmålet før du skal dele det med den du sitter ved siden av. Det er lurt å notere det du tenker. Vi skal ikke dele disse tankene høyt etterpå, men jeg kommer til å gå rundt og høre hva dere snakker om. Det viktigste er at du får satt ord på hva du tenker om dette.

Eksempler

Som introduksjon til tema:

Hva forstår du med begrepet inkludering?

Tenk på en gang du har følt deg inkludert.

Finn tre eksempler på hva som kan hindre inkludering av alle deltakere i din gruppe.

Som refleksjon underveis:

Tenk på én ting du er enig i og én ting du er uenig i fra utsagnene du hørte.

Hvilke av disse problemstillingene er mest relevant i din gruppe?

Hva kjenner du deg mest igjen i av det som ble fortalt?

Hva tror du ungdommer på ditt hjemsted syns er viktigst av disse temaene?

Hva var vanskeligst å forstå av det du hørte nå?

Som oppsummering og avslutning:

Hva er viktigst for meg å ta med meg fra denne økten?

Hva har jeg lyst til å lære mer om?

Hva vil jeg fortelle andre i min gruppe om dette temaet?

Skriv ned én handling du vil gjøre [når du kommer hjem/den neste uken/den neste måneden] som du fikk inspirasjon til i denne økten.