Kreative prosesser

Mål

Hvis vi skal komme fram til nye aktiviteter eller programforslag ønsker vi å få frem så mange ideer og stemmer som mulig. Målet med idéstormen er å få frem alle mulige og umulige idéer, små og store, erfaringer og uprøvde forslag. Metoden legger opp til at alle skal kunne ta ordet, men at ingenting blir glemt siden hver deltaker skriver underveis. Den er dynamisk og setter igang kreativiteten hos deltakerne.

Gjennomføring

Deltakerne jobber i grupper på 3-6. Hver får en bunke med klistrelapper til å skrive på.

Idéstorm: De har nå en plakat foran seg med overskriften på det de skal skape. Det kan for eksempel være tema til sommerfesten, aktiviteter eller leker til en samling, sanger å synge i koret. Hver skriver sin ide som et stikkord på lappen, sier ideen høyt til gruppen sin og klistrer den på plakaten/bordet. Ingen venter på tur, men snakker så høyt at alle på gruppen hører. Dermed kan man spinne videre på ideer fra andre og skrive ny lapp med én gang man kommer på en ny idé. For å få enda mer energi inn i aktiviteten, kan man ha på bakgrunnsmusikk og stå ved plakater på veggene eller bord uten stoler rundt. Etter en gitt tid (feks 2 min alt etter hva oppdraget er), stopper idestormen og gruppen går gjennom lappene. Er det noe som er uklart, må de spørre hverandre hva de lappene betyr, eller forklare mer hva som er ment.

Prioritering: Så skal gruppen prioritere. Alle på gruppen setter stjerne på de lappene de syns er gode ideer. Dersom man skal komme frem til bare én ide til slutt, er det lurt å begrense dette til å sette stjerne på 3-5 lapper. Gruppen fjerner så lappene som ikke har fått stjerner. Av lappene som står igjen med stjerne på, skal gruppen nå prioritere og bli enige om en rangering av ideene. Lappene klistres i rekkefølge fra øverst til nederst på plakaten/bordet. Dersom det er et poeng å ikke ha med for mange idéer videre, må gruppen nå fjerne de nederste lappen slik at de står igjen med 3-5 lapper. I løpet av prioriteringen kan gruppen også få i oppdrag å vurdere om idéene er gjennomførbare, men dette kan også utsettes til senere i prosessen. Underveis kan det også være lurt å ta bilde av alle lappene, slik at man kan ha ideer som ikke kom helt frem denne gangen med seg til en annen gang.

Samling av idéer: Hver gruppe forteller nå i plenum om sine utvalgte lapper. Disse henges opp på en felles tavle. Prosessleder må nå gi klar instruks om hvor mange lapper som skal stå igjen til slutt og velge metode som passer sluttresultatet. Dette kan være å la alle få stemme over lappene ved å gå frem og sette et merke på sine favoritter og så telle opp stemmer til slutt. Eller ved å vurdere hvilke idéer som lar seg gjennomføre: hvilke aktiviteter vi har ledere som kan ta ansvar for, sanger som vi kan få til å synge eller passer sammen i en forestilling, leker som kan gjennomføres i de lokalene vi har.

Introduksjon

Idéstorm: Vi skal nå komme på så mange idéer som mulig. Alle har en bunke lapper og en blyant. Når du kommer på en idé, skriver du det på lappen og med én gang klistrer du den på plakaten mens du sier idéen høyt til gruppen. Det gjør ingenting om dere snakker i munnen på hverandre. Så skriver du den neste idéen med en gang du kommer på en ny. Dere får xxx minutter!

Prioritering: Nå har dere mange lapper foran dere. Bruk et minutt på å sjekke om du har lest og forstått alle lappene, spør hverandre om noe er uklart. (La dem sjekke ut)

Så skal dere prioritere. Du skal sette en stjerne på de lappene du syns har de beste idéene. Det er lov å sette stjerne på sine egne lapper! Du kan dele ut xxx stjerner/så mange stjerner du vil. (Sett i gang utdeling av stjerner)

Nå skal vi prioritere enda mer. Først tar dere et bilde av alle lappene. Så skal dere ta bort alle lapper uten stjerne. Til slutt skal dere rangere lappene med stjerne med den beste idéen øverst og de andre i en rad nedover.

Samling av idéer: Gruppene skal nå komme frem med og lese høyt opp alle sine/sine xxx beste idéer.

Eksempler

For å få frem enda flere idéer kan deltakerne sirkuler til nye bord for nye runder idéstorm. Når de flytter seg til et nytt bord og leser lappene som står der, kan det sette i gang nye assosiasjoner og gi mulighet for enda flere idéer. Det er også mulig å ha ulike tema på de forskjellige plakatene, og at alle gruppene forflytter seg rundt til de har vært på alle de ulike temaene. Da likner prosessen mye på dialog-kafé i organiseringen, men med mer fokus på å få frem idéer enn å lytte til andre.

Mål

I en kafédialog vil vi samtale om ulike tema og gjerne komme frem til forslag om hvordan vi ønsker å gjøre noe. Kafédialogen legger opp til en grundig prosess for å komme frem til løsninger på utfordringer vi står i sammen , men fungerer også godt som en måte å reflektere høyt sammen uten å skulle komme til enighet.

Gjennomføring

Det må gjøres et forarbeid for å gjøre klart til kafédialog. Det er viktig å vite på forhånd hvor mange deltakere det er, slik at de kan deles i grupper på 5-7. Det må settes ut like mange bord som det er grupper. Hvert bord skal ha et eget tema og hvert bord skal også ha en kafévert. Denne kan pekes ut av en av deltakerne, eller være en leder. Den som blir kafévert skal skrive ned innspill fra gruppen på et stort ark på bordet, slik at det som skrives er synlig for alle på gruppen. Gruppene får 10 min på hvert bord til å diskutere temaet, komme med forslag og innspill. Kaféverten skriver ned alles innspill og skal ikke vurdere disse underveis, men holde åpent for at alle innspill er verdifulle.

Etter 10 minutter skal gruppen gå gjennom innspillene sine og bli enige om hvilke punkter de ønsker skal legges frem i plenum. Kaféverten markere ut disse på arket.

Så flytter alle gruppene til nytt bord, men kaféverten blir sittende på samme bord gjennom hele prosessen. Når en ny gruppe kommer til bordet, kan man velge å fortelle gruppen punktene som de foregående gruppene har valgt skal legges frem. Dette kan gi rom for assossiasjoner og nye idéer og spare prosessen for at alle snakker mye om det samme. Man kan også velge å la hver gruppe starte med blanke ark.

Etter at alle gruppene har vært på alle bordene, trengs det en pause. I pausen får kaféverten mulighet til å se gjennom alle innspill som skal løftes frem i plenum og eventuelt slå sammen like punkter. Når man så samles igjen, forteller hver kafévert om innspillene som er kommet til temaet. Innspillene som fortelles om kan godt noteres i et eget referat eller på en tavle underveis i møtet. Dersom hele gruppen skal jobbe videre med forslag og komme til enighet, er det viktig at alle får se innspillene. Det kan være at en ledergruppe eller annen komité skal arbeide videre med forslagene og lande hva man går videre med. Da er det nyttig at referatet er i et format man kan ta med seg i videre arbeid.

Til slutt takker prosessleder for alle innspill og det deltakerne har bidratt med og forteller hvordan innspillene skal brukes videre.

Mål

Denne øvelsen kan gi en ny inngang til kjente områder og åpne for å se ting på en ny måte. Den tvinger tankene til å ta nye svinger og er ofte forløsende for latter. Den kan også danne utgangspunkt for å skape noe nytt sammen.

Gjennomføring

Hver gruppe får et ark og en tusj. Uten videre instruksjoner skal én på gruppen velges til å bruke tusjen. Denne skal tegne 20 prikker vilkårlig rundt på arket. Så flyttes ark og tusj til en annen på gruppen. Denne skal nå trekke streker fra prikk til prikk, slik at alle prikkene er dekket. Når alle gruppene er ferdig med dette, skal holder én på gruppen opp arket og alle kan fortelle hva de ser i tegningen. Det går an å vri på arket og komme med mange forslag til hva man ser, her er det bare fantasien som setter grenser.

Gruppen skal så komme til enighet om én av tingen man har sett i tegningen og bestemme seg for hva det er. Tegningen (som nå kan være en heks, et tre, et hus, en ulv) skal nå danne utgangspunkt for den videre samtalen.

Dette kan være en videre kreativ prosess eller en refleksjon over noe som er tilbakelagt. Se mer under eksempler.

Introduksjon

Hver gruppe har nå fått et ark og en tusj. Dere skal nå få noen oppdrag hvor dere skal bruke dette. Jeg kommer til å gi korte instruksjoner og dere får ganske kort tid på hver del i starten.

Først skal én på gruppen tegne 20 prikker vilkårlig rundt på arket. Dere får 30 sekunder.

Nå skal en annen på gruppen få arket og tusjen. Du skal nå tegne rette streker fra prikk til prikk, uten å løfte tusjen fra arket, helt til du har tegnet gjennom alle prikken. Du får 1 minutt.

Nå skal dere holde opp arket og fortelle hverandre hva dere ser i tegningen. Dere kan bare si hva dere kommer på med en gang og det går an å snu arket underveis. Let etter så mange motiver som mulig. Dere får 2 minutter.

Nå skal dere velge ut ett av motivene som alle på gruppen er enige om at dere kan se i tegningen.

Instruksjoner for den videre prosessen avhenger av hva dere ønsker å bruke motivet til.

Eksempler

Tegningen/motivet skal for eksempel være tema for den neste aktiviteten som skal planlegges. Hvis tegningen er en heks - hvilke aktiviteter passer da? Hatteleken, tegne hale på katten, kosteskaftstafett, heksebryggkoking, osv. Hvis tegningen er en ulv - hvilken tur passer det å dra på? Gå utenom sti for å finne frem til et gitt punkt, flokksamarbeid, kalle gruppeleder for alfa, kommunisere en stund bare ved ul, klynk og kroppsspråk, osv. Selv om man ikke velger tegningen til tema for aktiviteten, kan den likevel forløse mange nye ideer som man kan ta med seg videre. Kanskje skal man velge noen ideer fra hver gruppe og sette sammen til noe helt nytt.

Tegningen kan også være utgangspunkt for refleksjon over noe som er gjennomført. Hvis arrangementet vårt var et hus. Hvordan representerer huset det som skjedde? Bli-kjent-kvelden var kanskje stuen. Der opplevde vi at det var trygt å være, vi kjente oss hjemme og fikk samlet gruppen. En gruppe av de frivillige hører til kjøkkenet. De hadde orden på alt og sørget for at alt var klart til riktig tid og at alt ble ryddet etterpå.

Disse eksemplene bør ikke deles med dem som skal gjøre øvelsen, men er eksempler på hva som kan komme frem under bruk av øvelsen.