Læring i fellesskap

Denne metoden har som mål å få alle i en større gruppe i tale. Det kan være et isolert mål at alle skal få satt ord på egne meninger, formulere egen læring og lytte til andres. Det kan i tillegg være et mål å få frem alle stemmene i rommet i en prosess hvor man jobber mot et felles mål. IGP kan altså brukes både til den enkeltes læring, til fellesskapets læring og til å komme frem til et felles resultat.

Gjennomføring

Det finnes mange måter å gjennomføre IGP på. Her vil vi beskrive en standardisert metode. Under eksempler vil du finne måter å variere IGP på, alt etter hva du ønsker å oppnå.

Kursleder introduserer inntil tre spørsmål/påstander som den enkelte skal ta stilling til individuelt. Hver enkelt deler så sine tanker i en forhåndsdefinert gruppe på 2-5 personer. Så skal gruppen dele i plenum til slutt. Kursleder må sørge for at både prosessen og spørsmålene er forstått av alle før individuell tid starter. Åpne opp for spørsmål om både prosess og hvordan de skal forstå spørsmålene før de setter i gang, slik at ikke noen bruker all individuell tid til å skjønne oppgaven.

(I) Individuelt: (1-3 minutter) I den individuelle fasen er det alltid lurt å skrive. Det er lettere å huske hva man skal si etterpå, det er lettere å tørre å si det du har skrevet ned ferdig formulert og det er lettere å lytte til andre når du slipper å være redd for å glemme det du selv skal si.

(G) Gruppe: (3-15 minutter) En på gruppen utpekes til talsperson og en som gruppeleder. Talsperson bør notere underveis slik at den etterpå kan formidle gruppens meninger og ikke bare sine egne. Gruppeleder beregner tid og sier hvor mye tid hver enkelt har til rådighet eller hvor lang tid man skal bruke på hvert spørsmål. Hver og en legger så frem sine synspunkter etter tur. Det er som oftest en fordel å ta spørsmål for spørsmål i stedet for at hver skal liste opp sine synspunkter på alle spørsmålene samtidig. Til slutt bør det være en kort drøfting av hva gruppen ønsker skal formidles videre i plenum. Dette kan være fellestrekk fra flere av gruppemedlemmene, eller en tanke fra en enkeltperson gruppen mener bør løftes videre.

(P) Plenum: (5-10 minutter) Kursleder ber talspersoner legge frem gruppens tanker. Det er også her vanligvis en fordel å be gruppene svare på ett spørsmål av gangen. Da får man høre alle gruppenes meninger om ett tema før man går videre til det neste.

Deltakerne må på forhånd få vite hvor lang tid de har i hver fase. Tidsbruken varierer ut i fra hvor sammensatte spørsmålene er. Det er likevel lurt å holde et litt stramt tidsskjema, slik at man i individuell- og gruppefase ikke rekker å spore av, men holder seg til spørsmålene. Dersom målet er at gruppen skal komme frem til et felles resultat, trenger man mer tid i de ulike fasene enn det som er satt opp her, spesielt i plenum hvor gruppene må få tid til å presentere alle sine forslag.

Introduksjon

Vi skal nå arbeide etter IGP-metoden som står for Individuell - Gruppe - Plenum. Du skal først få tenke og notere for deg selv, uten å prate med noen andre. Deretter skal du dele tankene dine og lytte til andre i din gruppe. Til slutt skal vi få høre fra de ulike gruppene i plenum - felles. Gruppen din er de du sitter på bord med. Den som (xxx) er gruppeleder og den som (xxx) blir talsperson for gruppen etterpå. Jeg sier ifra når vi skal gå fra individuell tid til gruppetid. Spørsmålene og tiden dere har til rådighet står her på tavlen/skjermen. Individuell tid starter nå.

Eksempler

IGP for individuell læring:

Når målet er at den enkelte skal få sette ord på egen forståelse og få økt sin forståelse i samarbeid med andre, bør individuell tid og gruppetid økes i forhold til plenum. Den enkelte må få tid nok til å formulere seg, huske det som er blitt sagt i en forelesning eller søke etter forståelse i tekster det er referert til. Så må gruppen ha tid både til at hver enkelt forteller om sin forståelse, at de får reflektert om de har felles forståelse og at de får formulert denne fellesforståelsen slik at gruppen er enig om det som skal presenteres videre. Plenumsrunden vil så være kort, for at kursleder skal kunne fange opp store ulikheter i forståelse og eventuelt justere/tilføye til den forståelsen gruppene har kommet frem til.

Forberedt IGP:

IGP kan også brukes til å komme frem til et resultat, ny praksis, gode ideer for gjennomføring av et prosjekt osv. Den individuelle delen kan da med fordel gjøres som forarbeid til et møte. Den enkelte må sette seg inn i forutsetningene for prosjektet og for eksempel lage en liste med forslag til hvordan dette kan løses. Når man møtes, kan man gå rett på gruppedelen. Dette fungerer best dersom det er en kursrekke hvor man i ett møte presenterer hva som skal gjøres neste gang og hvordan den enkelte skal forberede seg til det neste møtet. Det er også en forutsetning at det er en høy grad av forpliktelse hos den enkelte for at dette skal fungere. I frivillig sammenheng vil det i de fleste tilfeller være mest gunstig at det settes av tid i møtet til individuell del, mens man kan forvente forarbeid av feks et styre, blant ansatte eller medarbeidere på større arrangementer.

IGP med vekt på å lytte til andre:

Hvis målet er at den enkelte skal få god innsikt i andres meninger, kan man bruke mye tid i gruppedelen. Denne kan da organiseres slik at man først deler meninger i par innad i gruppene. Etter kort tid i par kan man så velge seg en ny samtalepartner i gruppen som begge skal presentere både sine egne og forrige samtalepartners meninger. Runden til slutt i gruppen blir da at den enkelte presenterer et sammendrag av de meningene den enkelte har hørt. Målet er da at alle får sin mening presentert av sine samtalepartnere slik at den er til å kjenne igjen. Plenumsdelen kan enten være å presentere meningene i gruppen, eller å reflektere over gruppesamtalen. For eksempel hvordan det var å skulle forklare andres meninger, om det var forskjellige meninger innad i gruppen osv.

Syklisk IGP:

Når man skal komme frem til et felles mål eller resultat, kan det være nyttig å ta flere runder gjennom IGP. Etter første plenumsrunde hvor alle gruppene har presentert sine forslag, starter man med individuell tid. Her kan den enkelte for eksempel prioritere sine favorittforslag eller komme med fordeler og ulemper med de forskjellige forslagene. Så møtes man i gruppen og prioriterer sammen før det igjen løftes i plenum.

Mål

Gjort - Lært - Lurt (GLL)-metoden strukturerer arbeidet med evaluering, refleksjon og hvordan vi lærer av det vi har gjennomført. Det kan brukes helt individuelt som en egenrefleksjon, men fungerer best dersom man samarbeider om det. GLL kan både brukes til å evaluere et arrangement for å huske godt til neste gang hva man vil ta vare på og hva man vil endre, men ikke minst, skaper det mulighet til å reflektere sammen over hvorfor noe fungerte bra og hva som manglet for å oppnå det vi ønsket.

Gjennomføring

Gjort - Lært - Lurt trenger ikke noe spesielt utstyr annet enn skrivesaker. Man kan skrive overskriftene og fylle ut etter hvert, eller velge å dele et ark i tre kolonner med hver sin overskrift. Fordelen med å bruke kolonner er at det tvinger skriveren til å bruke stikkord, slik at det ikke blir for mye tekst. Dersom man skal gjøre det sammen, kan et stort flip-over ark være hjelpsomt for at flere skal kunne se og skrive.

Introduksjon

Vi skal nå fylle ut et skjema som heter Gjort - Lært - Lurt. Dette skal hjelp oss å evaluere og lære av det vi har gjort. Vi lager tre kolonner på arket som hver får overskriftene Gjort, Lært og Lurt. Under disse overskriftene skal vi fylle ut stikkord.

Gjort: Objektiv beskrivelse av hva som har blitt gjort i planlegging og gjennomføring av prosjektet.

Lært: Reflekterende beskrivelse av hva man har lært i prosessen. Positive og negative erfaringer og resultater.

Lurt: Nyttige og gode tiltak og handlingsvalg. Hva vil vi gjøre mer av, mindre av, endre, finne nye løsninger på.

Eksempler

Felles evaluering:

Det er nyttig å veksle mellom å fylle ut individuelt og i små grupper, eventuelt i plenum. Ofte kan Gjort gjøres som en plenumsøvelse der én skriver på flip-over, men alle kan foreslå hva som skal stå. Så kan man i mindre grupper jobbe videre med Lært og Lurt, for så å dele i plenum hva gruppene har valgt ut til Lurt og samle dette i et felles skjema.

Veiledning:

En annen måte å bruke dette på, er dersom gruppemedlemmer har gjennomført en oppgave hver alene. Da kan personen selv fylle ut Gjort og Lært før gruppen møtes, går gjennom sine notater, reflekterer sammen og kan hjelpe hverandre med Lurt. Også ved veiledning alene er denne gjennomføringsmåten god.

Modellen er utviklet av Tom Tiller (pedagogikkprofessor på UiT) og beskrevet grundigere i boken Aksjonsforskning. http://www.fpkf.no/wp-content/uploads/2017/12/Tiller-6-2017.pdf

Mål

Målet med Stem Med Føttene, er å la deltakerne øve seg på å stå for en mening, få synliggjort ulike meninger, og samtalt om hva vi mener, hvordan vi tenker og føler. Den fysiske øvelsen appellerer til flere sanser og kan være en lettere måte å ta standpunkt på enn å skulle formulere en mening med en gang. Det er et stort poeng at øvelsen ikke har riktige og gale svar, men at alle meninger er like mye verdt. Stem med føttene er like god som en lett bli-kjent-øvelse, som en øvelse med problemstillinger som deltakerne skal utfordres på.

Gjennomføring

Det trengs god gulvplass for å gjennomføre øvelsen. Alle deltakere må kunne stå i en klynge og samtidig kunne bevege seg til den ene eller andre siden av rommet. Leder av øvelsen sier en påstand som har to alternative svar. Det kan være enig/uenig, ja/nei eller to likestilte alternativer som "hva liker du best: saftis eller vaniljeis". Deltakeren svarer ved å gå til den siden av rommet som representerer sitt svar. Leder må med tydelige gester vise hvor man skal gå for de ulike svarene. Det er alltid lurt å gjenta påstanden/spørsmålet, med tydelige tegn for hvor man kan velge å gå. Det er ikke et alternativ å stå i midten.

Når alle har valgt side, kan leder legge opp til at deltakeren forteller til en sidekamerat om hvorfor de valgte dette alternativet. Hvis gruppen ikke er stor, kan man også la deltakerne finne en på motsatt side og fortelle dette til. Et annet alternativ er at leder spør enkelte om å fortelle høyt til alle hva som gjorde at de akkurat nå valgte å stille seg der.

Introduksjon

Vi skal nå stemme med føttene våre. Jeg sier høyt ulike spørsmål og du velger ved å gå til den siden av rommet som jeg peker til på det svaralternativet du er mest enig i. Du må velge fort og du må velge side. Jeg sier hvert spørsmål to ganger.

Eksempler

Til bli-kjent-lek:

Hva vil du ha til middag: taco eller pizza

Hva liker du best: sommer eller vinter

Hvor vil du helst reise: Syden eller Svalbard

(Denne typen spørsmål er også god som en oppvarming dersom øvelsen skal brukes til mer krevende problemstillinger)

Etiske dillemmas:

Det er noen ganger riktig å stjele. Enig - uenig

Dyr burde ha de samme rettigheter som mennesker. Enig - uenig

Det er ingen grunn til at den som har jobbet hardt og tjent mye penger, skal dele med andre. Enig - uenig

Varianter

Stem med føttene kan også brukes med flere alternativer, for eksempel at hvert hjørne i et rom utgjør svaralternativene. Da er det en fordel at det er de samme alternativene hver gang, feks: Helt enig - litt enig - litt uenig - helt uenig. Se også Skalaøvelse som et alternativ.