Faglig forankring

Langt ned på listen kommer “lytte til foreleser”, som er uforholdsmessig mye i bruk i utdanning, kurs og konferanser. Det viser seg at i norske klasserom i barneskolen, har læreren 80% av taletiden, mens barna bare snakker 20%. Ofte kan vi tenke at en karismatisk formidler må få masse taletid, for da lærer alle det samme og vi får fylt på kunnskapen til deltakerne våre. Men så viser det seg altså at det å sette ord på egen læring, bruke fagspråk og prøve ut egen forståelse i samtale med andre og knyttet opp til egen kontekst, er en av måtene vi lærer aller mest. Derfor er det viktig at alle får mye taletid, men det er ikke like viktig at lederen skal høre alt som blir sagt. En klassisk plenumssamtale gir ofte bare taletid til noen få. Vi må tørre å slippe kontrollen, legge til rette for gode samtaler og samskaping og tro på at deltakerne da lærer minst like mye som om vi selv sto for ordene.

Det er et mål i seg selv å ta i bruk lek, fysisk aktivitet, kunst og kultur sammen med våre unge for å ta vare på og utvikle dem som hele mennesker. Dette bidrar til utfoldelse og utvikling for den enkelte og for fellesskapet. Samtidig vet vi at også disse kan være en læringsarena og gi større muligheter for verdifull mestring. Vi kan leke oss til større forståelse for sosialt samspill, fysisk aktivitet kan lære oss noe om oss selv og egne grenser og muligheter. Kunst og kultur gir oss sanseinntrykk og berører oss og gir oss mulighet for å uttrykke oss.

I vår lederutvikling er det tett sammenheng mellom utvikling av identitet, kunnskap og ferdigheter. Disse utvikler vi gjennom praksis, veiledning og kunnskap. Når vi planlegger læringsaktiviteter for våre unge, må vi være bevisste på om målet for økten er å tilegne seg kunnskap, utvikle identitet eller å øke ferdigheter. For å øke ferdighetene kan det være viktig å se eksempler på hva andre gjør, men aller viktigst er det å få øve. Her kan rollespill og utprøving av oppgaver i fellesskap med andre, være en måte å øve på før man prøver ut i praksis. Identitetsutvikling foregår stadig i møte med andre mennesker, men å øke den enkeltes bevissthet rundt egen identitet gjennom egenrefleksjon og grupperefleksjon skaper en større trygghet for den enkelte. Å tilegne seg kunnskap kan gjøres gjennom forelesning og lesing av fagstoff. Men vel så viktig er det altså at den enkelte får sette ord på denne kunnskapen, at de får knytte kunnskapen til egne erfaringer og virkelighet og kan ta kunnskapen i bruk i praksis. I boken “Nøkler til livet” brukes metaforene læring som tilegnelse, læring som deltakelse og læring som kunnskaping (Nøkler til livet, s 13-14/ Åpen lenke). For at tilegnet kunnskap skal gi mening, må unge i fellesskap skape ny mening og nye svar på de utfordringene de står overfor. Vi trenger å skape arenaer hvor denne kunnskapingen blir lagt til rette for og veiledet.