lage og forklare rekneuttrykk med tal, variablar og konstantar knytte til praktiske situasjonar
representere funksjonar på ulike måtar og vise samanhengar mellom representasjonane
rekne ut stigingstalet til ein lineær funksjon og bruke det til å forklare omgrepa endring per eining og gjennomsnittsfart
utforske samanhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjonar
utforske, forklare og samanlikne funksjonar knytte til praktiske situasjonar
utforske og samanlikne eigenskapar ved ulike funksjonar ved å bruke digitale verktøy
bruke funksjonar i modellering og argumentere for framgangsmåtar og resultat
modellere situasjonar knytte til reelle datasett, presentere resultata og argumentere for at modellane er gyldige
Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nysgjerrighet og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting. Å utforske kan også bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr.
Å sammenligne er å undersøke likheter og forskjeller mellom to eller flere forhold.
Å bruke vil si at vi gjør oss nytte av noe eller utfører en handling for å oppnå et mål. Å bruke henger nært sammen med å anvende, forstått som å gjøre bruk av, ta i bruk, for eksempel en metode eller et verktøy.
Å presentere er å vise, forklare og legge frem et faglig emne eller et produkt. Måten å presentere på kan variere, men målet med en presentasjon er å gjøre emnet eller produktet tilgjengelig for andre. Presentere kan også bety å illustrere og å demonstrere.
En funksjon er en tilordning. En (utregnings-)regel gir deg en tilordning. Regelen sier hvilke to tall som hører sammen. Tallene du setter inn kalles punkter. Regelen, f, gir deg for hver x tilbake et tall f(x). Disse "returtallene" kalles verdier. Den lille
f-en er funksjonens navn, og når vi skriver f(x) så sier vi også at funksjonen f avhenger av en variabel som heter x ("f er en funksjon av x").
En funksjon er bestemt av grafen sin. Grafen er alle tallpar (x,y) med y=f(x). Funksjonen f(x)=3x−4 har grafen y=3x−4, som er en linje. For å tegne denne linjen i et koordinatsystem trenger vi to koordinater. Vi setter inn noen punkter x i regelen: Velger vi x=2 kan vi regne ut at f(2)=3⋅2−4=2, så punktet (2,2) er med i grafen. Hvis vi velger x=3 kan vi regne ut at f(3)=3⋅3−4=5, så (3,5) skal også med. Dermed er grafen til f den rette linjen som går gjennom de to punktene (2,2) og (3,5).
Matematikere vil ha det presist og skriver f:ℝ→ℝ , x↦f(x)
En funksjon, f, fra punkter (reelle tall; ℝ) til verdier (reelle tall; ℝ), tilordner til hvert punkt x en og bare en verdi f(x).
Videoforelesninger