Tilskotsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring er ei støtte til kollektiv kompetanseutvikling. Den gir barnehage- og skuleeigarar, i partnarskap med universitet og høgskular, støtte til utvikling av kompetanse i barnehagar og skular.
Tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling inkluderer:
Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (ReKomp)
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole (DeKomp)
Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Kompetanseutviklingstiltaka skal bidra til å realisere måla for grunnopplæringa. Det er skuleeigar som har ansvar for å ha rett kompetanse hos sine tilsette. For å skape ein kultur for felles læring og kvalitetsutvikling i den enkelte skule, må eigar og leiar iverksette og leie kollektive utviklings- og endringsprosessar.
Rektor har det daglege ansvaret for at opplæringa skulen gir er i tråd med opplæringslova og læreplanverket, og for at personalet utviklar ei felles forståing for samfunnsoppdraget.
Skuleleiinga må sørge for at opplæringslova og læreplanen sitt verdigrunnlag og intensjonar vert etterlevd og oppfylt i praksis. Den overordna delen av læreplanverket skildrar det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i heile grunnopplæringa. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom heim og skule. Overordna del tydeliggjer skulens og lærebedriftas ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakerane i grunnopplæringa. Alle som arbeider i grunnopplæringa, må la dette grunnsynet prege planlegginga, gjennomføringa og utviklinga av opplæringa dei gir. Saman med personalet, må skuleleiarar og -eigarar systematisk vurdere om eigen praksis og skulen si verksemd bidreg til dette.
At utviklingsarbeidet skal vere skulebasert, inneber at det skal skje som del av det daglege arbeidet ute i skulane, vere tydeleg knytt til praksis og femne heile eller deler av kollegiet på ein måte som styrkar den kollektive profesjonsutøvinga. Det er sentralt at dette skal vere kollektiv, og ikkje individuell kompetanseheving.
Tiltak skal vere forankra hos skuleleiinga og skuleeigar.
Målet for tilskuddsordninga er styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole (retningslinjer for tilskuddsordning, kap 1.1)
Å arbeide i partnarskap kan skildrast slik:
Et likeverdig samarbeid mellom forskjellige aktører som er avhengige av hverandre for å løse en oppgave, kan utløse ideer, kunnskap og motivasjon som kan oppheve kostnadene det innebærer i form av uklarhet om roller, ansvar, omfattende møtevirksomhet, forhandlinger med mer og også utligne maktforskjeller mellom aktørene
Lyng et al. (2021, s. 7)
Du kan lese meir om partnarskapet under fana Partnarskap
Korleis eit utviklingsarbeid i DeKomp kan sjå ut
Oppstart:
Tilsette, skuleleiarar og skuleeigar kartlegg behova for kompetanseheving. Dersom ein ser det teneleg, kan HVO vere med på kartleggings- og analysearbeidet
Når tema er klart, set ein saman opp ein plan for innhald, omfang og organisering av utviklingsarbeidet
Planen dannar grunnlag for regionen si innstilling til Samarbeidsforum (SAFO) der statlege midlar til utviklingsarbeid vert prioriterte og fordelte. Det er viktig at utviklingsarbeidet stettar krava i tilskotsordninga
Skuleeigar syter for at alle som skal delta er kjende med planane og forstår kva dei inneber. HVO kan hjelpe til i dette arbeidet
Skulane
analyserar og kartlegg eige behov for utvikling innanfor det overordna temaet. Dette kan gjerne skje i samarbeid med utviklingspartner frå HVO. Ein ståstadsanalyse som grunnlag for felles mål er ofte ei god tilnærming i starten.
Skulane lagar framdriftsplan for perioden dei skal drive utviklingsarbeid
Skuleleiinga leier aksjonar i eiga eining, og dokumenterer og evaluerer saman med sine tilsette og utviklingspartner
Høgskulen
Samarbeider med skuleeigar/region om langsiktige planar og innstilling til SAFO for partnarskapen
Støttar opp om gode prosessar i region, kommune og skule, og støttar i arbeidet med undersøking, analyse, utarbeiding og gjennomføring av tiltak, samt evaluering
Bidreg til at utviklingsarbeidet er kunnskaps- og forskingsbasert
Syter for fagleg støtte til arbeidet på skulane i tråd med oppsett plan for utviklingsarbeidet
Syter for fagleg- og prosesstøtte i leiarnettverk dersom dette er del av utviklingsarbeidet
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsett som forskrift ved kongeleg resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet (2017) Lærerutdanning 2025 Nasjonal strategi for lærerutdanningene. Oslo: Det kongelige kulturdepartement.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Oslo: Det kongelige kulturdepartement.
Lyng, S.T. et al. (2021). Lokal kompetanseutvikling. Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen.Oslo Met Arbeidsforkningsinstituttet AFI https://www.udir.no/contentassets/bf156f703c8546e5b70493006f720f37/2021_06_lokal-kompetanseutvikling_evaluering-av-implementering-av-tilskuddsordning.pdf
Lyngstad, H. (red), Folkvord, K. A., Berg, G.D. (2017). Skoleutvikling i partnerskap. Rapport nr. 70, UiS https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2492429/Rapport_70.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. (2021). Lovdata https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2021-01-26-230
Tiller, T. (2006) Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen . Cappelen Damm.
Tiller& Gedda (2017) Metoden Gjort, Lært. Lurt