I denne teksten skal RISAVIS gi en kort forklaring om hvorfor Nord-Korea og Sør-Korea er delt, og hvorfor den politiske situasjonen mellom de to landene er slik som den er i dag.
Det hele begynte med Koreakrigen, før denne krigen hadde Koreahalvøya vært en japansk koloni. Etter at Japan tapte andre verdenskrig ble Sovjetunionen og USA enige om å dele Korea langs den 38. breddegrad og okkupere hver sin del av landet i fire år fremover. USA og Sovjetunionen begynte straks å bygge regjeringer etter hver sin politiske ideologi, og dette førte til at da landene trakk seg ut av Korea i 1949 etterlot de to vidt forskjellige regimer som begge ville ha makten på halvøya.
Situasjonen mellom de to regimene ble mer og mer spent etterhvert som tiden gikk, og til slutt, den 25. juni 1950, krysset nordkoreanske styrker grensen langs den 38. breddegrad. Sør-Korea var veldig underlegne Nord-Korea. Nord-Korea hadde 138000 soldater støttet av 242 stridsvogner, hvorav 150 sovjetiske T-34, og 180 fly, Sør-Korea bare 98000 soldater med mye dårligere utstyr. Dette førte til at allerede om ettermiddagen den 28. juni var Sør-Korea sin hovedstad, Seoul, inntatt av fiendtlige styrker. FN vedtok allerede samme dag som invasjonen begynte å sende en henstilling til regjeringen i den Nord-koreanske hovedstaden Pyongyang om å trekke sine tropper tilbake. Dette skjedde ikke, og samme dag gikk USA til aksjon for å støtte Sør-Korea.
De sørkoreanske styrkene ble presset helt tilbake til den sørkoreanske kystbyen Pusan, ved denne byen ble FN-styrkene forsterket, og et motangrep mot de nordkoreanske styrkene ble igangsatt. Denne operasjonen innebar en ilandsetting av FN-styrker ved den sørkoreanske kystbyen Incheon, som lå langt bak fiendens linjer rett utenfor hovedstaden Seoul. Denne operasjonen var vellykket og dette kuttet Nord-Koreas forsyningslinjer og tvang de nordkoreanske styrkene ved Pusan til en rask retrett.
Da FN-styrkene krysset den 38. breddegrad ble de advart mot å rykke for langt inn mot den kinesiske grensen. Det var to viktige grunner til dette, for det første kunne dette provosere fram kinesisk militær inngripen i krigen, og for det andre er vintrene i fjellområdene nær den Kinesisk-Koreanske grensen svært kalde. Den amerikanske generalen som ledet styrkene avfeide disse advarslene, og selv etter trefninger med kinesiske styrker fortsatte han å rykke frem.
I november 1950 dukket de første kinesiske troppene opp i felten, og Kinas engasjement i krigen økte etterhvert. Vinteren satte inn for fullt og de amerikanske troppene i dette området var ikke utstyrt for å møte slike ekstremt kalde temperaturer som dette medførte. Mange soldater frøs i hjel, og de kinesiske styrkene feide over de resterende FN-styrkene i området. En stor evakuering reddet imidlertid styrkene fra et totalt nederlag i nord. Den amerikanske generalen ville stoppe fremrykningen til de kinesiske styrkene ved bruk av atomvåpen, men den amerikanske presidenten, Harry S. Truman ga ikke tillatelse til dette. Generalen gikk da ut med sterk kritikk mot presidente, og ble avsatt.
Våpenhvileforhandlingene pågikk i to år, og den 27. juli 1953 ble en avtale inngått mellom de to partene i krigen. Grensen mellom de to landene ble liggende på omtrent samme sted som den hadde vært før. Etter at avtalen var godtatt ble det opprettet en demilitarisert sone rundt grensen som fortsatt bevoktes av begge parter den dag i dag. Teknisk sett pågår Koreakrigen fortsatt siden det aldri ble signert en varig fredsavtale mellom partene etter at kamphandlingene opphørte.
I krigen døde det litt over to millioner mennesker, hvorav omtrent 750000 var sivile. Krigen har også skapt en veldig spent stemning mellom de to regimene. Koreakrigen er en av de store faktorene som har bestemt hvordan forholdet mellom Nord-Korea og Sør-Korea er i dag.
Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Koreakrigen
