Lederplassen

TIDEN FØR SOMMERFERIEN

Nå er det snart sommerferie og alle gleder seg! Tiendeklasse er nettopp ferdig med eksamen, og har kommet hjem fra sykkeltur. Åttende klasse har nettopp vært på sykkeltur til stuvstjern. Vi i niende klasse skal snart til Eiksetra noe som sikkert blir veldig gøy! Dessverre har nok gymlærerne planer om å pine oss gjennom en lang sykkeltur.

Den siste tiden har det vært utrolig varmt, noe som er veldig deilig. Tenk at i april var det masse snø på bakken. Nå kan vi bade uten at vi synes det blir kaldt, og havet er stappfullt av båter. Nå er det siste innspurt med innleveringer og prøver før sommerferien. Kan ikke tro at jeg snart begynner i tiende klasse, føltes ut som om jeg nettopp startet i niende. Neste år blir nok helt annerledes, og jeg kommer nok til å kjenne på karakterpresset. Det blir nok et stressende år, men samtidig et fint og litt trist år.

Dette året har vært utrolig fint, men også veldig slitsomt. Vi har hatt mye prøver og mange innleveringer. Vi har også hatt mange fine utflukter og turer, vi dro f.eks til kråka som var utrolig koselig.

Nå gleder vi oss til flere late dager, og masse fint vær. Vi ber om at denne hetebølgen skal vare, og at sommeren skal bli like deilig som mai.

Nord-Korea, litt tilfeldig?

Synes du at det er litt merkelig at Nord-Korea plutselig har blitt så vennlige og samarbeidsvillige? Mange tenker at Kim Jong-un "endelig har tatt til vettet", mens andre mener det er merkelig at han plutselig "gir opp."

Nord-Korea har helt siden februar 2017 drevet med testing av atomvåpen, og tilsammen har de testet 20 ganger. De har også ført cyberangrep mot 150 forskjellige land. Dette er noe som har fått mye oppmerksomhet nå den siste tiden.

Truslene til Nord-Korea var ikke nye, de har lenge drevet trusler om krig, men det er først når det har fått så mye fokus i nyheter, og i media på plattformer som twitter at folk har begynt å bry seg. Nord-Korea har lenge hatt som mål å kunne nå USA med missiler, og når de klarer det, er det ingen grunn til å spre frykt. Det som mest sannsynlig er grunnen til at Nord-Korea har ønsket å spre slik frykt og være så hemlighetsfulle, er for at andre land, som har tenkt på å bombe Nord-Korea ikke kan vite sikkert om de kan sende missiler tilbake.

De Olympiske Leker i Pyeongchang tidligere i år var den perfekte muligheten for Nord-Korea til å intrigere seg med andre land, og nå nylig erklærte Nord-Koreas leder, Kim Jong-un Koreakrigen for over. Nå som Nord-Korea mest sannsynlig har utviklet de våpnene de trenger, er de konfirtable med å slippe inn journalister. Målet til Kim Jong-un, er makt og velvære, og den mest effektive måten å få makt, er å spre frykt. Nå når de har det de trenger, kan de satse på å få økonomisk støtte fra andre land.

-Lukas Welde Vestbøstad

Atomvåpen

"I am become Death, the destroyer of worlds" - J. Robert Oppenheimer

Nå om dagen er det en del snakk om atomvåpen, blant annet i forbindelse med Nord-Korea, de fleste vet at atomvåpen er ekstremt destruktive innretninger, men de færreste vet hvordan de fungerer. I denne artiklene vil jeg prøve å forklare dette på en forenklet måte som er lett og forstå.

Atomvåpen finnes i alle mulige farger og fasonger, men de er delt i to hovedgrupper: fisjonsvåpen og fusjonsvåpen. De navnene høres nok ut som gresk for de fleste, men de er veldig viktige konsepter når man snakker om atomvåpen og jeg skal prøve å forklare de så enkelt som mulig. Fisjon betyr å dele noe opp i biter, mens fusjon betyr å sette flere biter sammen til en stor kladd. Siden det ligger litt i navnet at atomvåpen får energien sin fra atomer så kommer det nok ikke som en stor overraskelse at forskjellen på fisjonsvåpen og fusjonsvåpen er at fisjonsvåpen får energien sin fra å dele atomer, mens fusjonsvåpen får energien sin fra å sette sammen atomer. Det virker litt rart at man kan få energi ved å sette sammen ting, men det skal jeg komme tilbake til senere.

For å forklare fysikken bak det hele må vi være kjent med de fire grunnleggende naturkreftene: gravitasjon, elektromagnetisme, den svake kjernekraften og den sterke kjernekraften. Når vi snakker om atomvåpen er det egentlig bare to av disse kreftene vi trenger å bry oss om: elektromagnetisme og den sterke kjernekraften. Gravitasjon og svak kjernekraft er også viktige naturkrefter (det er gravitasjonen som holder deg nede på bakken), men de er ikke viktige når vi snakker om atomvåpen.

Man kan ikke bruke hvilke som helst materialer når man bygger atomvåpen og forvente at det bare skal fungere sånn uten videre. For fisjon trenger man store atomkjerner, det vil si elementer som er langt bak i periodesystemet, mens for fusjon trenger man lette atomkjerner. Dette er ikke de eneste restriksjonene, når man skal ha en selvoppholdende og ukontrollert fisjonsreaksjon (som er det man ønsker når man bygger atomvåpen) trenger man også et materiale som er fissilt.

For å forstå hva det betyr at et materiale er fissilt må vi først vite litt om atomer. Atomkjerner består av to forskjellige typer partikler: protoner og nøytroner. Som dere kanskje husker fra naturfagen har protoner positiv elektrisk ladning, mens nøytroner ikke har noen ladning. Som vi også vet fra naturfagtimen pleier ting med positiv elektrisk ladning å frastøte hverandre, så da kan man jo spørre seg hvordan disse partiklene klarer å binde seg sammen til en atomkjerne. Svaret er den sterke kjernekraften, den sterke kjernekraften er veldig sterk når man har med små avstander å gjøre, men styrken faller også veldig raskt mens avstanden blir større. Elektromagnetismen er ikke like sterk som den sterke kjernekraften, men styrken til elektromagnetismen faller ikke like raskt når avstandene blir større. Nøytronene er på en måte limet som holder atomkjernen sammen, de bidrar til at den sterke kjernekraften er sterk, mens den elektromagnetiske kraften ikke blir sterkere innenfor kjernen siden nøytronene ikke har noen ladning. Problemet er at når man snakker om store atomkjerner vil to protoner på hver sin side av kjernen dytte mer på hverandre med den elektromagnetiske kraften enn de tiltrekker hverandre med den sterke kjernekraften. Dette fører til at store atomkjerner er mer ustabile enn små.

Når en atomkjerne er ustabil sender den ut stråling, vi har tre forskjellige hovedtyper stråling: alfastråling, betastråling og gammastråling. Hvis en atomkjerne blir for ustabil kan den dele seg, vi kaller dette (suprise suprise) for fisjon. Måten man gjør en atomkjerne for ustabil på i et atomvåpen er at man bruker en isotop (isotoper av et grunnstoff er atomer som har like mange protoner men forskjellig antall nøytroner) som allerede er veldig ustabil, for å deretter tilsette enda et nøytron til atomkjernen, dette medfører at atomkjernen deler seg og frigir energi. For at et materiale skal være fissilt må det frigi flere nøytroner når atomkjernen deler seg enn det absorberer for å dele seg, dette medfører at prosessen er selvoppholdende og akselererer ukontrollert ettersom flere og flere nøytroner blir frigitt. Dette frigir enorme mengder energi og er prinsippet bak en fisjonsbombe.

Fusjon fungerer på en litt annen måte, og for å forstå hvordan det frigir energi når man setter noe sammen må vi forstå et veldig enkelt prinsipp i naturen: alle ting vil være i den tilstanden som innehar den minste mengden energi. For atomer betyr dette at de helst vil være så stabile som mulig. Man kan kanskje tro at jo lettere atomet er, jo mer stabilt er det, men dette stemmer ikke. Det mest stabile atomet er jern, og når man går forbi jern og fortsetter oppover i periodesystemet slutter fusjon å frigi energi, og begynner isteden å kreve energi. Dette betyr at fusjon for å utvinne energi bare kan skje med atomer som har færre protoner i kjernen sin enn jern. Det betyr også at mens elementer som helium og karbon blir laget i kjernene til stjerner mens de fortsatt brenner (stjerner bruker fusjon for å generere energien sin), så blir alle tyngre elementer som gull, bly osv bare laget i supernovaer (når stjerner eksploderer).

En fusjonsreaksjon krever svært stor varme og trykk for å kunne foregå, derfor har vi ikke det man ville kalt "rene" fusjonsvåpen enda. Det vil si at alle fusjonsvåpen vi har i dag bruker et lite fisjonsvåpen for å oppnå stort nok trykk og stor nok temperatur for å starte en fusjonsreaksjon. Etter at reaksjonen først har startet klarer den å opprettholde seg selv.

Så der har du det, gratulerer hvis du har orket å lese hele denne lange artikkelen, nå vet du det grunnleggende rundt hvordan en atombombe fungerer. Hvis jeg skulle forklart alt i detalj hadde denne artikkelen nok sett mer ut som en bok.

Røverdatter - dokumentar om rusavhengighet

"Som liten så skjøt jeg og pappa med pil og bue, vi lekte også gjem ølflaska, sjekk opp bartenderen og løp fra taxi regningen. Og disse type lekene eskalerte til jeg og mamma måtte flykte for livet."

Dette er Sonja sine egne ord fra dokumentaren hun har laget selv om sin rusavhengige far. Nå som voksen føler Sofia på et behov om å hjelpe faren hennes på bena. Kjell Magne kommer ut og inn av fengsel og Sofia vil hjelpe han med å etablere seg ny jobb og bolig. Samtidig filmer hun alt sammen og satte sammen klippene til en dokumentar om håpet på å bli kjent med det som en gang var faren hennes.

Både Sofia og Kjell Magne filmer og det blir tydelig at Kjell Magne faller tilbake til gamle vaner med mye rus og kriminalitet. Sonja sliter med å finne en avrusningsklinikk som tar i mot Kjell Magne, kjæresten Trude og hunden deres.

Denne filmen må vært ekstremt vanskelig å lage, fordi den er så personlig og privat. Sofia konfronterer faren med hvordan problemene hans har formet livet hennes. Det er en veldig emosjonell film, men også tilsatt litt mørk humor.

Om du har selv opplevd eller fortsetter å oppleve ubehagelige episoder i forhold til voksne og rus, kan du snakke anonymt med voksne som har opplevd lignende på BARsnakk. De har taushetsplikt og vet ikke hvem du er med mindre du sier noe. Chattetjenesten er åpen mandag og tirsdag fra 17.00 til 20.00.

www.barsnakk.no/

Nytt år nye muligheter

Nå har ett nytt år startet og vi må venne oss til å skrive 2018 og ikke 2017. Men hvordan kan vi gjøre dette året bedre enn det forrige? Er det noe som kan gjøres?

Hvordan dempe konflikten mellom Nord-Korea og USA

Kim Jong-un jobber mye for å virke mektig. Overfor sitt eget folk, i konflikten med Sør- Korea og overfor verden, særlig USA. Derfor har Nord-Korea brukt mange penger på atombomber. Nå har de utviklet raketter som kan nå mål langt unna og det virker som de kan utvikle atombomber. Dette har de brukt til å true USA. For mange er dette uforståelig. Hvorfor true for å skape trygghet? Føler de seg truet kanskje?

Donald Trump virker også veldig opptatt av å være mektig i sitt eget land. Konflikten med Nord-Korea har gitt mange muligheter for han til å virke tøff. 2. Januar truet Kim Jong-un med atomangrep. Dagen etter svarte Donald Trump på twitter at han har en mye større atomknapp og at hans knapp virker. Det er ikke sikkert dette bidro til å løse konflikten. Heldigvis har Sør - og Nord-Korea begynt samtaler sånn at Nord- Korea kan delta i vinter OL i Sør-Korea. Vi kan håpe at dette gjør at konflikten blir mindre mellom de to landene. Donald Trump har også meldt at han er villig til å delta i samtaler. Mange tror at dialog er bedre enn trusler. Dette gir håp om at dette året vil bli bedre enn det forrige.

Miljøproblemene

De fleste klimaforskere i verden mener at klimaet endrer seg på grunn av for mye CO₂ utslipp. I tillegg er det et stort problem med mikroplast og annet plastavfall i havene. Det har også vært problemer med granulat fra kunstgressbaner. Dette har også kommet til havene. I Asker har vi satt opp rister som fanger granulatene på de fleste kunstgressbanene. Det viser at det er mulig å gjøre noe hvis vi engasjerer oss og følger med på hva vi kan gjøre for miljøet

Venstre har gått inn i regjeringen og de har sikret mer satsing på miljø i regjeringsplattformen. Blant annet blir det ikke boring etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Alt dette viser at vi kan gjøre noe for miljøet.

Mer enn noen gang er vi mennesker opptatt av miljøet. Dette ligger høyt hos unge i dag, men gjør vi så mye for det? Ja vi tenker at vi skal hjelpe til, men klarer vi det? Dette året kan vi alle prøve å hjelpe til bedre. Noen av de tingene vi kan gjøre for å hjelpe er å gå, sykle og ta kollektivtransport mer. Mange mennesker setter seg i bilen og kjører til jobb hver dag. Dette gir ut mye CO₂, men hvis vi går, sykler og tar kollektivtransport mer, vil det da bli mindre CO₂ utslipp. Vi kan også hjelpe miljøet med å spise mindre kjøtt og kaste mindre mat. Dette året kan vi alle sammen prøve å hjelpe til med miljøet.

Tidligere redaksjonssjef: Sofie

Alkohol i jula

Jula er en tid for å hygge seg med venner og familie, en tid for å varme seg rundt peisen, spise god mat, julegodter og selvfølgelig utveksling av presanger.

Men for mange voksne er også jula en tid for å drikke - vin og øl er ikke ukjente fenomener ved julebordet.

Mange voksne tenker ofte ikke på de mindreårige i huset i jula - og alkohol i forbindelse med juletida er blitt et mer og mer anerkjent problem.

Mange barn og unge melder heller ikke ifra om ubehagelige hendelser rundt foreldres alkoholinntak rundt juletider (og ellers) fordi de ofte føler en slags skam - selv om det overhodet ikke er det, tenker kanskje mange at det på én eller annen måte er deres skyld.

Så når du og familien din sitter rundt bordet og skal begynne å spise ribbe/pinnekjøtt/juletorsk/kalkun, så tenk at ikke alle har det like bra som deg, og vær takknemlig for at du har det så bra som du har.

Og om du selv har opplevd eller fortsetter å oppleve ubehagelige episoder knyttet til voksnes alkoholbruk rundt juletider eller ellers, så meld fra! Du kan ringe nummeret 800 333 21 eller gå inn på https://www.korspahalsen.no/ for å snakke anonymt med folk fra Røde Kors, gratis, trygt og anonymt for deg under 18 år. Selv om du kanskje tror det, så er det ikke din skyld.

Og til alle voksne med mindreårige i hus, dere burde holde dere til julebrus i jula!

Tidligere redaksjonssjef: Ulrik

Er skyting kult?

Over de siste årene har de vært flere terrorangrep rundt om i verden.

Folk har dødd, folk har blitt alvorlig skadet, folk har grått og folk har ikke blitt påvirket.

Men, hvorfor, spør de fleste.. hvorfor måtte du skyte akkurat min sønn, min datter, min mor, min far? Hvorfor kunne du ikke tatt han andre og skutt han isteden og ikke min sønn eller min far eller hvem det nå enn måtte være.

Han som skyter er slem, han er et dårlig menneske, ingen tvil om det, men la oss prøve å sette oss inn i terroristens sko.

For alt vi vet har han som skjøt en familie, han har to barn og en kone, han har ikke noe kriminelt på rullebladet og ville aldri skutt noen.

Men, så kommer krig til landet hans, han og kona mister jobben, de sliter med mat og drikke og livet er ordentlig dritt. Han støter på en tilhenger av IS, eller Taliban eller hva du vil kalle terrorgruppen. De tilbyr han en stor pengesum for å dra til et land og skyte mennesker. Grunnen er fordi terrorgruppen vil lage opprør, de vil ha fokus på seg og det de gjør. Mannen godtar og drar for å tjene penger, det mannen ikke visste er at han kom til å bli arrestert og dømt til døden eller livstid. Familien hans fikk aldri pengene, og de dør av sult.

Dette kan være en mulighet, eller den som alle tror er mest sannsynlig, han som skyter er en psykopatisk mann som tilhører IS og tror han gjør noe bra ved å skyte 50 mennesker og deretter ta sitt eget liv.

For oss som bor i Norge hvor det eneste terrorangrepet som vår generasjon kjenner til er Utøya og regjeringskvartalet, er det sykt å se på hva som skjer, men innerst inne tenker vi ikke så mye over det.

Men det virker litt som i terroristenes verden er det blitt en trend og skyte folk og deretter drepe seg selv, det har blitt kult. Men så tenker hvertfall jeg, seriøst? Du drar å skyter mange mennesker for å oppnå “respekt” av IS eller Taliban. Wow, du har problemer.

Men igjen så vet jo ikke jeg at han har to barn og en kone og aldri ville skutt noen i hans gamle liv. Jeg vet heller ikke at han ikke gjorde det for respekt, men for penger. Det jeg tror er nødvendigvis ikke riktig, ja, kanskje han er en psykopatisk jævel, og kanskje ikke. Men det er uansett ikke kult det han gjør, er det?

Tidligere redaksjonssjef: Frida

Høsten er snart over

Nå er snart to av tre høst-måneder gått, og Halloween nærmer seg. Vi har også nå en Halloween-spesialutgave, hvor man kan vinne en stor frukt- og godtekurv, og vi ha mange konkurranser. Om bare noen få uker kommer det is på skøytebanen og da kan man gå på skøyter. Det er heller ikke så lenge til vinteren og jul med juleferien, julaften, lucia og nyttårsaften. Men høsten er vel ikke så ille, så man får nyte det siste av den.

Tidligere redaksjonssjef: Herman

Tiden etter høstferien

Høstferien er nå dessverre over, og skolen har startet igjen. Vi er nå i den lengste perioden av skoleåret uten ferie. Det blir bare mer og mer slitsomt å holde seg våkne, og følge med i klassene etter feriene. Det er alltid tyngre å ta opp skolearbeidet etter at man har hatt fri. Heldigvis er det fortsatt noen ting å se frem til de neste ukene. Det skal f.eks være turneringer i Risengaball for hele skolen i ukene som kommer. Halloween nærmer seg, noe de fleste gleder seg til. Snart kommer det jo også snø, og om noen måneder er det julekalender og desembernatt. Risavis håper alle koser seg mye frem til jul.

Tidligere redaksjonssjef: Ingrid

Report abuse