"Helt på vidda"

"Helt på Vidda" - en overnattingstur i bivuakk med jakt, snø, nordlys og "live" på NRK-Finnmark. Joda, turen hadde alt, men vi må starte med begynnelsen.

Før elevene kom med rutebussen, var Luggum og Øyvind i gang med å etablere leir og sjekke området. En rundtur i området brakte med seg tre ryper. Dagen hadde mye vind i seg, men utover ettermiddagen og kvelden løyet været og vi fikk snø, stille vær og nordlys. Turgruppene bygde bivuakk med presenning og det var konkurranse mellom jentene og guttene om den beste latrinen. Jentene hadde den man ville gå på, mens gutta hadde en mer "Rolls Royce" utgave. Til kvelds ble det servert hjemmelaget pizza på bål.

Dag to startet med morgenjakt kl 0630. En rundtur på morgenkvisten brakte med seg én rype i sekken, skutt av Jonas. Etter frokost måtte noen forlate oss pga. sykdom, sånn er det. Vi som var igjen pakket sekken og satte kursen 3 km innover i området. Underveis jobbet bikkja Lulu iherdig etter ryper, men denne gangen ble det kun med ferske rypespor.

Vel fremme ved camp 2, startet turgruppene arbeidet med å lage bivuakk med naturens materialer. Presenningene var lagt igjen, nå var vi overlatt til oss selv. En kjapp lunsj der vi spiste laks i folie med pasta, vårløk og godt smør ga energi til å fortsette bygginga. Og hvilke byggverk som ble satt opp, fantastisk innsats i mange timer tærte på, men da er ingenting bedre enn å krype i soveposen med magen fylt opp med suppe/lapskaus med fårekjøtt og "eplesymfoni" til dessert.

Tidlig morgen på dag tre, og de fleste er med på morgenjakt i strålende morgensol. En fin tur, men kun ferske rypespor å se. Frokost og rydding av camp før turen settes mot siste camp der middagen skal lages. Underveis får hele gjengen være med på å se Lulu ta stand på rypeflokken to ganger. Selv med bare bomskudd var det en mektig opplevelse. Opp i det hele fikk Jonas "klikk" på sin halvautomat hagle. Tennstempelet lå nesten mot patronen, men skuddet var ikke gått av. Etter kontakt med Hammari sport og en børsemaker fikk vi god veiledning i å få skjøvet patronen i magasinet tilbake slik at sluttstykket kunne bli dratt tilbake. Det ble en dramatisk halvtime, som jeger Jonas taklet veldig godt.

Snøværet kom over oss og vi satte kursen raskeste vei ned fra åskammen og ned i skogen for mer le for været. Siste camp ble etablert med Gapahuk og stort bål. Ikke nok med det, nå fikk vi besøk fra NRK Finnmark som gjennomførte "live-sending" på radioen. Reporter Jan Erik Steine lagde en flott reportasje der elevene stekte surdeigsbrød, kokte gryterett og tak ut brystfiletene fra ei rype og stekte denne i gryta på bålet med godt smør som tilbehør. Ingrid parterte og stekte filetene som hun ikke skulle ha gjort noe annet.

Friluftsliv handler mye om aktivitet. Lars Monsen kaller det for "jobb", og på en måte er det det. Man er hele tiden i bevegelse og noe skal alltid gjøres. Man må holde seg varm, bygge/ ordne bivuakk, hente ved til bål, spise og drikke, ordne med klær og utstyr osv. Et av målet med "Helt på Vidda" var å kjenne på det å hele tiden gjøre noe/ holde på med noe, og oppdage at man klarer seg helt utmerket. Skulle man ha frigjort mer tid til å ikke gjøre noe, er det fort gjort at man blir litt "sløv" med mat, drikke og bekledning og man kan raskere få ubehag ved å f.eks fryse.

Et annet delmål var "bygging". I dag er det ikke mange elever som i fritida er i skogen å bygger trehytter o.l. Men alle har "bygge-genet" i seg, og det er gøy å se når elevene koser seg gjennom hele byggeprosessen. Gjør man et godt stykke arbeid, er investeringen en varm, behagelig og trygg natt.

Et tredje delmål var at man trenger ikke mye utstyr for å være ute. En øks, ei sag er på mange måter nok til å være på tur. Samtidig er dette en motvekt til trenden på f.eks Instagram der man sminket og striglet, pen og ren i kostbare turklær, eksponerer seg for alle for å oppnå en slags status. Turen var en kort tur i kilometer og en kort tur i høydemeter. Men turen hadde opplevelser og øyeblikk som har brent seg fast, men det er ikke de store situasjonene det handler om. Nei det er de små øyeblikkene, som f.eks da man i et lite 10 sekund stoppet opp, tittet på månen og nordlyset i det hvitlagte landskapet. Eller det var øyeblikket ved bekken, da månen speilet i seg i bekken og man glemte at man var mørkredd. Kanskje det var da man la seg i soveposen, mett, god og varm og lå og skakklo av kompisens forferdelige dårlige vitser. Opplevelsene kan man ikke konstruere, de er personlige små øyeblikk.

Bildene og filmene som presenteres her er ikke for Instagram og "likes", men for å mimre tilbake og hente fram de "små øyeblikkene".

For oss to lærere som var med, så er det med stolthet og ydmykhet man tenker tilbake på turen. En fantastisk gjeng med ungdom, med pågangsmot, samarbeid, vennskap, humør som skaper et turfellesskap der det er plass for alle. Vi er privilegerte som får oppleve dette.

Tusen takk for turen!