Embedded Files
Dagstur til Finnskogen - onsdag 29. mai 2019
Dagstur til Finnskogen - onsdag 29. mai 2019
Nyttige lenker:
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogen
https://www.nrk.no/ho/hvor-finsk-er-finnskogen_-1.10910110
https://www.visit-hedmark.no/no/kongsvingerregionen/artikler/Lev-deg-inn-i-Finnskogen/
Pris (egenandel): kr. 450,- pr. pers.
· Kapasitet: Max. 48 plasser i bussen.
· Påmeldingsfrist: Senest tirsdag 13. mai.
· Påmelding skjer ved registrering på hjemmesiden.
Avreise fra Oslo Bussterminal onsdag 29. mai kl. 09:00 med Finn Carlsen Turistbusser A/S.
Turen går forbi Kongsvinger til Roverud, der vår lokale guide kommer om bord. Etter omtrent to timers effektiv kjøring ankommer vi Svullrya – som er et sentrum for skogsfinnekulturen i Norge.
Etter vi en enkel lunch på Finnskogen Kro og Motell blir det guidet rundtur med bussen. Vi kjører inn i Sverige for å besøke den spesielle Østmark kirke fra 1765 og vi tar en runde på kirkegården. Kirken ble reist av bygdens egne folk med materialer som ble samlet inn i kirkesognet.
Neste stopp er Rikkenberget som ble bosatt første gang i 1650. Dette er en av de eldste skogsfinske boplassene i Södra Finnskogen. Nåværende bebyggelse er en røykstue fra 1852 og Dunderbackskojan fra 1920-tallet, der vi finner en utstilling som skildrer skogsarbeidernes harde arbeidsvilkår på denne tiden. På Rikkenberget får vi kaffe og noe å bite i.
Vi rekker også et stopp med omvisning i Åsta Holths hjem, Leiråker, før vi kjører den siste kilometeren tilbake til Svullrya, der det blir middag på Finnskogen Kro og Motell (ca. kl. 16:00).
Vi regner med å være tilbake i Oslo ca. kl. 20:00.
…. ____ ....
Utvandringen av finner fra skogene i innlandet i det sørlige Finland, i første rekke fra Savolax, Karelen og Ingermanland, begynte på 1500-tallet som følge av uår («Den lille istid» ca. 1500 – 1850) og ufredstider (Trettiårskrigen 1618 – 48). Mange utvandrere fra disse områdene slo seg først og fremst ned i de øde skogene i Østerbotten i Nord-Finland.
Hertug Karl, som senere ble kong Karl 9 av Sverige, hadde et tynt befolket hertugdømme i Värmland som ga liten avkastning. Han så mulighetene, og lovet skogfinnene seks års skattefrihet hvis de slo seg ned i de øde skogene i hertugdømmet. På sikt ville dette styrke skattegrunnlaget.
Skogsfinnene søkte stadig lengre vestover etter ledig skog. I Norge begynte denne innvandringen på 1640-tallet. Etter hvert kom det finneplasser så langt vest som i Buskerud og Telemark – og fra Østfold i sør til Trysil i nord. Stedsnavn som Finneplassen og Finnerud finner vi i hele dette området. Men også mer spesielle navn, som Katnosa og Hakkloa, vitner om skogfinsk bosetting.
Et viktig uttrykk for skogfinnenes kultur var språket – et gammelmodig finsk ofte med basis i dialektene i Savolax, et landskap i det sør-østlige innlandet av Finland. På Finnskogen, der det var forholdsvis mange skogfinner, var dette språket fortsatt i aktiv bruk tidlig på 1900-tallet.
Et annet kulturelt uttrykk var den spesielle byggeskikken med hus med en åpen røykovn midt i det store allrommet, og med fri røyk og ljore i taket. Røykovnen var enkel og energieffektiv, ga god varme og noe lys i allrommet. Riene, de tradisjonelle tørkehusene, var også en viktig del av byggeskikken. Og, naturligvis, badstuen!
Et tredje særtrekk var jordbruksmetoden, svedjebruket, som innebar dyrking av toårig rug og neper i asken av nedbrent granskog. Et annet ord på skogfinnene var «rugfinner». Svedjebruket krevde mye areal, noe som førte også til spenninger mellom skogfinnene og norske og svenske bønder. Særlig kunne forholdene tilspisse seg i perioder med uår eller befolkningsvekst. Da fikk alle bruk for mer areal til nydyrking og tømmerskog – som den gang var ensbetydende med furuskog.
Et fjerde utrykk for kulturen var den spesielle muntlige tradisjonen av eventyr, sagn og overtro.
Skogfinnene har som kvener, rom, romani og jøder status som nasjonale minoritet i Norge i h.h.t. Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995.
Turansvarlig var Nils Opdahl nils.opdahl@outlook.com 950 70 597
Google Sites
Report abuse