Normale livsproblemer bør ikke sykeliggjøres eller behandles med legemidler.
Angst, uro og søvnvansker er plagsomt, men kan ofte gå over av seg selv uten bruk av legemiddel eller annen behandling. Har du plager med smerter, angst eller søvnløshet, bør du forsøke ikke-medikamentell behandling før du ber om legemidler.
Når du får resept på legemiddel av legen din, spør alltid om når virkningen skal vurderes og hvor lenge du skal bruke medikamentet.
Ved angst og søvnvansker som er så uttalt at det er behov for behandling, kan gjerne andre behandlingsmetoder enn legemidler brukes; snakk med legen din om dette.
Hvis legemiddel skal brukes ved angst, uro eller søvnvansker, bør det bare brukes i kort tid, vanligvis ikke lenger enn to til fire uker. Langtids bruk vil kunne forsterke problemene du hadde i utgangspunktet.
Noen legemidler mot psykiske plager kan ha en dempende effekt slik at du kan gå glipp av mer effektiv behandling. Dette bør drøftes med behandlende lege.
Det hjelper ofte å snakke med noen når du sliter med psykiske plager.
Fysisk trening og spesielt trening i grupper har oftest god virkning på tilstander som lett og moderat depresjon, angstlidelser, søvnvansker og psykoselidelser.
Eldre bør bruke minst mulig av midler mot psykiske plager og smerter på grunn av risiko for svimmelhet og fall.
Ikke be om resept eller fornyelse av resept på vanedannende legemidler uten time hos legen.
Mange føler seg bedre etter en nedtrapping av vanedannende midler mot psykiske plager og sterke smertestillende midler; ikke sjelden oppleves bedring av psykisk helse og redusert smerteopplevelse.
Hvis du vil prøve nedtrapping av vanedannende legemidler mot psykiske plager eller smerter, bør du be legen om å sette opp en plan for nedtrapping sammen med deg. Ved problemer under nedtrapping bør dosen aldri trappes opp; bruk heller lengre tid på nedtrappingen enn planlagt.
Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås. Vi kan noen ganger gjøre våre pasienter en bjørnetjeneste ved å definere psykiske plager som psykisk sykdom.
Angst, uro og søvnvansker er plagsomt, men går ofte over av seg selv eller ved andre tiltak enn bruk av legemidler.
De fleste pasienter med søvnvansker blir i dag behandlet med medikamenter, til tross for at ikke-medikamentell behandling anbefales som førstevalg.
Ved langvarige søvnproblemer anbefaler helsemyndighetene kognitiv atferdsterapi. Over 80 % av pasientene med insomni forventes å få forbedret søvn av slik strukturert behandling. Effekten varer ved også etter endt behandling.
Det bør ikke skrives ut resept på psykofarmaka uten at det er formulert plan for behandling og avtalt oppfølgingstime.
Søvnproblemer bør i første omgang behandles ikke-medikamentelt.
Vær spesielt tilbakeholden med forskrivning av psykofarmaka og opioider til eldre pga risiko for svimmelhet og fall.
Blant legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger hos eldre er: hypnotika og anxiolytika, svake opioider, SSRI og SNRI, antipsykotika, trisykliske antidepressiva.
Unngå polyfarmasi. Vurder seponering ved usikker eller manglende effekt og uakseptable bivirkninger.
Angstlidelser bør primært behandles med ikke-medikamentelle metoder som psykoedukasjon, eksponeringsbehandling, kognitiv terapi og enkelte ganger andre terapiformer.
Før behandling med vanedannende legemidler iverksettes, skal ikke-medikamentelle tiltak og legemidler som ikke er vanedannende vurderes i samarbeid med pasienten.
Pasienten må få god informasjon om bivirkninger før oppstart med psykofarmaka og vanedannende legemidler.
Den økende etterspørselen etter psykiske helsetjenester må møtes med enklere midler enn psykiatrisk behandling og legemidler. Tiltak kan være fysisk trening, kurs i mestring av depresjon og andre psykiske plager, hjelp til tilstrekkelig aktivitet, støtte til å være i kontakt med andre mennesker, hjelp til å holde seg borte fra rusmidler og holde på stabile livsrytmer.
Selvhjelpsprogrammer kan være meget god hjelp for mange (se under "Nettressurser" på disse nettsidene).
Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medikamentfri behandling.
Toleranseutvikling gjør at effekten av benzodiazepiner og z-hypnotika hos mange reduseres ved langvarig bruk.
Når legemiddelkonsentrasjonen i blodet avtar kan pasienten oppleve abstinenser som minner om de opprinnelige plagene og dermed ønske mer av legemiddelet. Langsom nedtrapping og informative støttesamtaler kan hjelpe.
Mange pasienter blir bedre etter en nedtrapping av midler mot psykiske plager og sterke smertestillende midler; ikke sjelden opplever pasienten bedring av psykisk helse og redusert smerteopplevelse.
Unngå å skrive resept på store pakker med vanedannende legemidler.
For vanedannende legemidler bør telefonresepter unngås.
Psykofarmaka kan ofte ha en uspesifikk dempende effekt av psykofarmaka som gjør at pasienten går glipp av mer effektiv behandling.
Det bør settes opp en realistisk plan for nedtrappingen sammen med pasienten. Ved problemer under nedtrapping bør dosen aldri trappes opp, bruk heller lengre tid på noen dosenivå.