SAMFUNNET
SAMFUNNET
De fleste vampyrer bor i byer, som blir styrt føydalt av mektige vampyrer. Livet i en by er en av konstant politisk manipulasjon og paranoia, da vampyrene kjemper om blod, territorium og makt. Men selv om de må bo i nær kontakt med sin kilde til næring, frykter vampyrer i stor grad eksponeringen for den dødelige verden, og siden 1400-tallet har flertallet av vampyrene levd under Maskeraden – en håndhevet kampanje for å skjule deres overnaturlige eksistenser fra menneskeheten.
De fleste vampyrene i samfunnet hører til en Klan. Tenk store mafia-lignende familier, med egne særpreg, svakheter og interne konflikter. En stor majoritet av disse klanene gikk for mange hundrede år sammen og lagde en gruppering som de kaller for Camarillaen. Det er en allianse mellom de mektigeste klanene, med et løst mål om å samarbeide, i den grad det lar seg gjøre. Vampyrer har noen overnaturlige krefter, oftest kallet Disipliner. Klanene og deres spesifikke Disipliner kan du lese mer om under "KLANENE" og "REGLER".
Camarillaen eksisterer ennå, og tviholder på sin makt, forlanger lojalitet, og aksepterer ikke feil. Det er en organisasjon og allianse for eliten, fortsatt med tilgang til store ressurser, selv om den nå er forsiktig med hvordan de brukes. Camarillaens regler gjelder i områder der de styrer. Hver Camarilla-by styres av en Prins. Hen er oftest den mektigste vampyren i byen, og hen passer på at alle regler følges, og at ingen gjør noe - altfor - dumt, som kan eventyre sikkerheten til byens vampyrer.
Prinsens høyre hånd og stedforetreder kalles ofte Seneschal, og er ofte tilnærmet like mektig som Prinsen. I noen Camarilla-byer velger Prinsen et råd bestående av de sterkeste i hver klan. Disse representantene kalles oftest Primogen. En annen veldig viktig titel er Sheriff. Hen har ansvar for byens sikkerhet, og har rett til å drepe andre vampyrer som bryter mot noen av Tradisjonene.
Tradisjonene er eldgamle regler som vampyrene - særlig i Camarillaen - må forholde seg til. De er sprunget ut av et behov for å overleve blandt menneskene, men også for å håndtere andre vampyrer. Tradisjonene er:
Maskeraden
“Du skal ikke avsløre din sanne natur til de som ikke er vampyr.”
Grunnpilaren i tradisjonene og i prinsippet den eneste regelen som både Anarkene og Camarillaen er enige om. Å avsløre sin natur som vampyr for et menneske er forbudt, selv om det finnes noe handlingsrom for tjenere. Vampyrer får som regel mulighet til å rydde opp i brudd på maskeraden de selv har forårsaket, for eksempel ved å fjerne vitner eller få dem til å glemme hendelsen, men å la slike saker være uten tiltak får som regel harde konsekvenser.
Domene
“Din Domene er ansvaret ditt. Alle andre skylder deg respekt mens de er i den. Ditt ord skal ikke utfordres i din Domene.”
Et domene defineres ofte som den byen, eller en del av en by, som en Prins innen Camarillaen styrer over. En Prins kan tildele Domener innen sitt område til andre vampyrer som har gjort seg fortjent til det. Tradisjonen krever respekt og lydighet av de som oppholder seg i en Domene og er grunnlaget for Prinsens styre.
Avkommet
“Du skal kun omfavne en annen med din Eldstes tillatelse. Hvis du skaper en annen uten din Eldstes tillatelse, skal både du og ditt avkom drepes.”
Å omfavne en annen vampyr er et privilegium, ikke en rettighet. Med “Eldste” menes i regelen Prinsen. Nye beslektede får bare omfavnes med Prinsens tillatelse, som vanligvis reserveres for de som har fortjent det. Å omfavne uten tillatelse fører som regel til at både lovbryteren og hens childe henrettes.
Ansvaret
“De du omfavner er som dine egne barn. Inntil ditt avkom frigis, skal du råde over dem i alt. Deres synder vil være dine å bære.”
Inntil en vampyr er erklært som frigitt, er hens skaper ansvarlig for hens handlinger. Eventuelle lovbrudd, gjeld eller lignende konsekvenser er en skaperes ansvar å håndtere, selv om personen også har frie tøyler til å straffe sitt avkom selv.
Gjestfriheten
“Hedre hverandres Domener. Når du kommer til en fremmed by, skal du presentere deg for den som hersker der. Uten godkjenning er du intet.”
Det anses som god skikk å ved første tilgjengelige anledning introdusere seg som nyankommet i en Domene for Prinsen. Noen domener er mer generøse på dette området og gir nyankomne god tid til å formelt introdusere seg, mens andre betrakter det som et brudd på tradisjonen hvis det ikke skjer umiddelbart.
Utryddelsen
“Du er forbudt å tilintetgjøre en annen vampyr. Utryddelsesretten tilhører kun din Eldste. Kun den Eldste kan utrope Blodjakt.”
Vampyrer er forbudt å drepe hverandre uten Prinsens godkjenning, for eksempel under en Blodjakt eller henrettelse. Alt vold frem til da er imidlertid akseptabelt, selv om noen Prinser tolker det som et brudd på tradisjonen hvis gjerningspersonen hadde tydelig hensikt å drepe offeret, for eksempel ved bruk av ild eller klør. Tradisjonen gjelder spesifikt bare drap på andre vampyrer, det er ingen formelle konsekvenser hvis en beslektet dreper et menneske på en måte som ikke bryter maskeraden. Sheriffen har lov til å drepe, på Prinsens ordre.
Anarkene er ikke en organisasjon eller omformet filosofi, men forgreninger av mange tanker og bevegelser. Noen anarker snakker om å gjøre enda et opprør mot etablissementet, slik som på 14-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, mens andre vil helst bare være alene og styre sitt område med andre som tenker som dem. Anarker kan oftest røre seg fritt i Camarilla-byer. En leder for et område der Anarkene styr kalles ofte Baron. Anarkene følger ofte en temmelig flat makstruktur, men Baronen kan ses på som en politisk representant i møte med Camarillaen.
Selv om Camarillaen og Anarkene ikke er dødsfiender, er det sjelden god stemning mellom den. Byer kan være oppdelt mellom Anarkene og vampyrer i Camarillaen, men det finnes også byer der de dreper hverandre i åpen krig. Konfliktene mellom Camarillaen og Anarkene har eskalert de siste årene, nå som deres felles fiende Sabbaten er mindre aktiv.
Sabbaten er en løs organisasjon av vampyrer som forkaster maskeraden og tradisjonene, og som i århundrer skapte frykt hos både Camarilla og Anarkene. Da Sabbatens eldste, som hadde styrt siden 1500-tallet forsvant, brøt en intern krig ut i sekten for noen få år siden. Flertallet av de overlevende rettet sine blikk mot Midtøsten, mens andre så renkespill i endringene og enten søkte mot Camarillaens beskyttelse eller et "fritt" liv blant anarkene.
Sektene har sine respektive strukturer og politiske titler som identifiserer dem. Selv om Camarillaen er betydelig mer enhetlig fra domene til domene, har også anarkbevegelsen en form for struktur med titler og posisjoner som gir en form for balanse til den ellers ganske uregjerlige sekten.
Status fra alder
I tillegg til eventuelle politiske posisjoner en karakter kan ha, gir alder også status. Camarillaen legger, i det minste formelt, større vekt på respekt ut fra alder, men Anarkene forstår også at eldre vampyrer vanligvis er sterkere og farligere. Det beslektede samfunnet anerkjenner visse alderskategorier som kan gi varierende grad av respekt, eller direkte frykt.
Nyfavnet: Dette er vampyrer som er svært unge, og ikke blitt erklært som neonater. Hvor lang tid det tar varierer veldig. Det er normalt at nyfavnede vampyrer går gjennom en innføringsperiode for å lære om samfunnet og klanen sin før de formelt introduseres for å ikke gjøre sin skaper til latter, men noen klaner slipper sine barn fri betydelig tidligere enn andre. En nyfavnet vampyur er i praksis umyndig, og hens skaper har langtgående fullmakter til å styre hens liv og ta ansvar for hens feiltrinn, inntil personen er erklært som neonat.
Neonat: Etter at en karakter har blitt erklært neonat av doménens Prins eller Baron, er hen å betrakte som en voksen beslektet med fullt ansvar for sine egne suksesser og feil. Personen er imidlertid fortsatt å betrakte som ung og uprøvd, kompetent nok til å bære ansvar for sine egne handlinger, men ikke alltid kompetent nok til å bli betrodd viktige oppgaver eller posisjoner, i hvert fall ikke ennå. Etter noen år med noenlunde velfungerende eksistens, har en beslektet ofte bygget opp nok sosial kapital til å ikke bli betraktet som en ung, uerfaren liten dritt. Eldre neonater kan betros viktigere oppgaver, blir ofte vurdert for direkte posisjoner og får mer respekt på grunn av sin alder. De er fortsatt unge, relativt sett, i forhold til beslektede som har levd i århundrer, men blir ikke lenger automatisk avvist på grunn av sin alder. Mange definierer alle under 100 år som neonater, men denne definisjonen begynner å miste litt troverdighet nå som de eldre er begynt å forsvinne.
Ancillae: Etter et århundre eller mer betraktes en beslektet som ancillae. En ancillae har ikke bare bevist at de er kompetente, men også direkte effektive og høyt verdsatte medlemmer innen sine sekter. I denne alderen gjør blodet også en ancillae markant sterkere enn neonater, noe som betyr at de ofte har lederposisjoner innen sine sekter eller klaner. Det finnes et ganske bredt spekter innen denne kategorien som dekker alt fra yngre ancillaer som har levd litt lenger enn et århundre til betydelig eldre som har mer enn to hundre år under beltet. De sistnevnte er nå ofte Prinser og ledere for sine sekter.
Elder: En elder er en beslektet som har levd i tre hundre år eller mer. De har ikke lenger noe å bevise, men bruker tiden sin på den typen langsiktige intriger og planer som er uforståelige for yngre beslektede. På grunn av situasjonen i 2025 er elders betydelig mer sjeldne i vanlige domener, men de som er igjen, er de som styrer det beslektede samfunnet. Elders er ikke bare ekstremt sterke på grunn av sin høye alder og kontroll over blodet, men har ofte tilgang til evner som overgår det yngre beslektede noen gang vil komme i nærheten av.
Alle roller på Oslo by Night er i utgangspunktet svært unge neonater. Noen instruerte spillere, eller gjestespillere kan være eldre.
Når mennesker vil anskaffe noe eller få noe utført, betaler man som regel med penger, men i det vampyrsamfunnet betraktes penger som mindre verdifulle. Hver vampyr med tid og tålmodighet kan uten videre problemer skaffe penger. Når beslektede vil gjøre forretninger med hverandre, er det derfor oftest ikke kontanter som bytter hender, men tjenester.
Tjenestesystemet er eldgammelt, langt eldre enn sektene, og dateres i det minste tilbake til Rom. Tjenestene bruker en vampyr sin ære og anseelse som valuta og er et løfte om tilbakebetaling i form av en sammenlignbar tjeneste i bytte mot en eller annen form for umiddelbar assistanse eller fordel. Jo mer omfattende saker en vampyr forsøker å få en annen til å utføre, desto større tilbakebetaling forventes.
Systemet beskyttes av de direkte konsekvensene hvis man bryter det. Vampyrer som nekter å tilbakebetale det de skylder, blir erklært som edsbrytere, og deres ord slutter å være verdt noe. Ingen vil lenger tilbakebetale tjenester de skylder en edsbryter, og ingen vil gjøre forretninger med dem før de har kompensert for sine feil.
Tjenestene benevnes nattlig i ulike nivåer, men de er ikke likeverdige for forskjellige personer. Prinsen av en by har tross alt mye mer innflytelse og ressurser enn en ung vampyr uten tittel og status, så en tjeneste for ham er mye mer verdt. Til syvende og sist finnes ingen offisiell vekslingskurs, men hvor mye noe er verdt, er et diskusjonstema mellom begge parter i avtalen. Vampyrer som er i en desperat situasjon har ikke nødvendigvis luksusen av å prute eller spørre andre, og aksepterer derfor noen ganger direkte urimelige avtaler.
Liten tjeneste: En tjeneste er noe relativt trivielt, tilsvarende småpenger og driks for beslektede. De har ofte stor sosial nytte, men er ikke noe som er direkte anstrengende å tilbakebetale. Små tjenester gis ofte som gave mellom beslektede eller for å glatte over sosialt ubehagelige situasjoner.
Eksempler på verdien: Få noen til å presentere deg for noen / Låne en liten del av noen andres ressurser / Tilgang til litt hverdagslig salongssladder
Tjeneste: I seriøse avtaler er det de vanlige tjenestene som oftest bytter hender. En vanlig tjeneste er noe som krever en viss anstrengelse, men som vanligvis ikke innebærer noen direkte fare. De kan ta litt lengre tid å utføre, men er ikke noe som faller utenfor en vampyr sin evne.
Eksempler på verdien: Få tilgang til en nyttig kontakt innen en spesifikk bransje / Be noen om å forsvare deg / Be noen om å utsette en annen vampyr for fysisk/psykisk vold.
Stor tjeneste: En stor tjeneste er noe signifikant og byttes oftest mot større anstrengelser eller tjenester som er ekstremt risikable eller eksklusive. En stor tjeneste kan byttes mot nesten hva som helst som ikke innebærer at den andre parten gir opp livet sitt. Tilbakebetalingen kan derimot være risikable eller farlige oppgaver, men ikke så risikable eller farlige at personens undergang er garantert.
Eksempler på verdien: Få tilgang til majoriteten av en annen vampyr sine ressurser / Be noen “bli kvitt” en annen vampyr/ Få noen til å offentlig ydmyke seg og risikere sitt rykte/posisjon i byen.
Livstjeneste: De fleste vampyrer rører ikke en livstjeneste med en gang med tang, og med god grunn. En livstjeneste utveksles kun når noen redder en vampyr sitt liv eller i en situasjon som innebærer en sikker død. En livstjeneste er i praksis en ubegrenset mengde store tjenester. Den skyldige er tvunget til å gjøre alt som den andre parten ber om til tjenesten er tilbakebetalt. Det eneste som kan tilbakebetale en livstjeneste, er den samme situasjonen som skapte den, altså at den skyldige redder den andre personens liv. I praksis innebærer en livstjeneste oftere en slavekontrakt på ubestemt tid.
Eksempler på verdien: Sjelen din.
En av de eldste skikkene blant vampyrer er tradisjonen om Elysium. Konseptet er eldre enn noen av sektene og ble praktisert allerede i antikken. For at vampyrer skulle kunne omgås med hverandre uten å frykte for sine liv eller sikkerhet, ble det etablert en fristad hvor alle, uavhengig av klan eller politisk tilhørighet, var velkomne så lenge de respekterte fristadens regler. Denne typen fristad, Elysium, har vært en etablert del av det vampyrsamfunnet i tusenvis av år. For at et Elysium skal være legitimt, må det erklæres av noen med autoritet, noe som for det meste innebærer enten en Prins, Baron eller annen innflytelsesrik vampyr som har byens rettigheter over området. Noen Elysium er midlertidige og eksisterer i en begrenset periode på visse netter, mens andre byer har permanente Elysium hvor lovene alltid gjelder.