EUROPA
EUROPA
Det finnes vampyrer i hele verden, og de fleste bor i større byer. I noen byer har det vært etablerte vampyrsamfunn i mange hundre år, men de aller fleste byer huser ingen vampyrer i det hele tatt. Siden den Andre Inkvisisjonen kom for over 10 år siden, har mange blitt nødt til å flykte, og mange har blitt drept, men vampyrsamfunnet lever fortsatt i mange byer i Europa.
Her kan du lese om den Andre Inkvisisjonen og om de viktigste vampyrsamfunnene i nærheten av Oslo. Hva som skjer i disse byene, vil påvirke Oslo, og vice versa.
I det 21. århundre har vampyrene vært nødt til å tilpasse seg. Den raskt voksende teknologien gjorde det vanskelig å opprettholde maskeraden. De nye mulighetene til å overvåke og kontrollere mennesker kunne i andre omstendigheter vært til fordel for den mektige Camarillaen, men i stedet ble de snudd mot dem da amerikanske sikkerhetstjenester i 2004 avslørte de udødes eksistens.
Et globalt samarbeid mellom forskjellige organisasjoner som jakter på vampyrer oppsto. Vampyrene kaller dem den Andre Inkvisisjonen med ekte frykt i stemmen. Det er en sammenslutning av ulike hemmelige tjenester verden over som systematisk har begynt å jakte vampyrer over hele kloden. Camarillaen reagerte instinktivt og konservativt. All bruk av sosiale medier ble strengt forbudt, og alle som tiltrakk seg menneskers oppmerksomhet ble tatt av dage. Den Andre Inkvisisjonen er den største grunnen til hvorfor vampyrsamfunnet er svært splittet i dag.
Det var da de Gamle begynte å forsvinne. Noen gikk frivillig inn i den lange søvnen, andre bare overlot sine domener i hendene på sine yngre og ambisiøse, men i stor grad uforberedte barn. Det sies at de eldre vampyrene har reist til Midtøsten for å kjempe i den siste krigen mot sine fiender.
Stavanger har aldri vært et høysete for vampyraktivitet. Det var en del individer som slo seg ned i området på begynnelsen av 70-tallet som et resultat av oljeutvinningen i Nordsjøen. Det har ellers vært fritt frem for dem som måtte ønske å oppholde seg der.
Det var ikke før for noen få år siden at ryktene om aktivitet på Dale utenfor Stavanger og Sandnes samlet store deler av vampyrmiljøet på ett sted. En karismatisk klanløs presterte å gå en balansegang der elementer av både Camarilla og Anarkbevegelsen hadde vampyrer til stede. Men det var ingen struktur. Ingen som var mektige nok til å ta kontrollen og holde den. Den Andre Inkvisisjonen gjorde kort prosess med Dale og samlingene der, og det rår nok en gang kaos i Stavanger og omegn. Nå er det små krigsherrer som sitter på hver sin haug, den mest prominente er Tam Tam, en Brujah som gjør krav på Sandnes. Man kan gjerne kalle ham Baron, men det krever at man tenker at området har noen form for struktur.
På 1200-tallet ankom hanseatiske kjøpmenn til Bergen med eksotiske handelsvarer, og kontakten mellom hanseatene og resten av byens innbyggere var preget av vellykket samarbeid, men også konkurranse og konflikter. I løpet av hansatiden hadde de fleste gårdene rundt Bryggen sin egen "schøtstue", som var hanseatenes sosiale samlingspunkt og samlingssted. Dette skapte det perfekte miljøet for de tyske vampyrene ombord på noen av handelsskipene. De neste årene blomstret vampyrsamfunnet i Bergen, men rundt 1300-tallet dro alle de opprinnelige vampyrene tilbake til Tyskland. Dette var årsaken til panikk hos vampyrene i Bergen, og forårsaket en endring i deres politikk.
Fra 1320-tallet frem til dagen i dag har Bergen vært styrt av fire "familier". Disse er sammensatt av forskjellige klaner, og i Bergen betyr familien til en vampyr mer enn hvilken klan en hen tilhører. Familiene er Der Adelsstand, Die Armee, Die Pflege og Die Ausdauer. Bergen har alltid holdt på tradisjonene til Camarillaen, noe som har vært den eneste grunnen til at Prinsene av de nærliggende domenene ikke har sett vampyrsamfunnet i Bergen som en trussel.
Larvik har tradisjonelt sett alltid vært en Camarillaby. Selv om Prinsen bor i Larvik, så er domenet Larvik mye større. Prinsen har kontroll over de sørlige delene av Vestfold og Telemark. Det betyr at byer som Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien også er en del av domenet. Ryktene sier at en Baron for Anarkene holder til i Horten og Tønsberg, og at Sabbaten tidligere holdt til i Skien. Byens vampyrer har ligget i skjul siden 2018, da den Andre Inkvisisjonen angrep også Larvik samtidig som de tok Oslo. De som ikke gikk i skjul, flyktet eller døde. På første Elysiummøte på lenge - i januar 2025 - ble byens unge prins funnet drept. Samme kveld tok prinsens gode venn Fredrik Meyer av klan Ventrue over som Prins av Larvik. Det ryktes også at det er vampyrjegere rundt Larvik.
Siden 1800-tallet har Trondheim hovedsakelig vært en konfliktssone mellom Sabbaten og Camarillaen. Dette endret seg da Olav Asmundsen av klan Gangrel ble fyrste på begynnelsen av 1900-tallet. Asmundsen viste seg raskt å være betydelig farligere enn sine forgjengere, og under hans styre begynte Camarillaen å gjenerobre områder og reparere skadene Sabbaten hadde forårsaket.
Trondheim har siden den gang blitt en unik doméne hvor både Camarillaen og Anarkbevegelsen eksisterer i relativ harmoni. Størstedelen av byen tilhører Camarillaen, som den sterkeste sekten, men ved hjelp av avtaler har man overdratt deler av byen til anarkene etter krigens slutt. Begge sektene er også relativt fornøyde med hvordan situasjonen er. Anarkene har siden krigsslutt fått to nye baroner, men det er tydelig at Eldegard, som den eldste, også sitter med mest innflytelse. Anarkene organiseres under Tinget, en forsamling der hver anark, for en sjelden gangs skyld, har rett til å delta og tale, men bare baronene har stemmerett.
Gøteborg har en ganske brokete historie. De beslektede har eksistert i området siden i det minste middelalderen, men det var først etter Camarillaens grunnleggelse at vampyrene begynte å vise genuin interesse for den da ganske unge byen.
På slutten av 1600-tallet og hele 1700-tallet hadde Sabbaten og Camarillaen konstante konflikter om domenet. Dette endret seg da Goethe Einarsson, en elder av klan Brujah, på begynnelsen av 1800-tallet ledet en kampanje, tok kontroll over domenet og kastet ut Sabbaten. Det nye styret var mer undertrykkende mot de lavere klanene og anarkene, noe som sannsynligvis førte til at forholdet mellom de to gruppene eskalerte til åpen krig på begynnelsen av 2000-tallet, kombinert med ekskluderingen av klan Brujah fra Camarillaen. All annen historie overskygges imidlertid av det beslektede kaller Skarlagensnatten, da Den Andre Inkvisisjonen den 13. desember 2014 systematisk utryddet størstedelen av alle beslektede i domenet. De som overlevde, var de som klarte å flykte, og domenet ble ansett som livsfarlig mark de påfølgende årene.
Først fire år senere, i 2018, som en del av et samarbeid mellom Stockholm og Hamburg, begynte et initiativ fra Camarillaen ledet av ancillaen Dragomir Zarovich fra klan Ventrue. Omtrent samtidig begynte små grupper av anarker å våge seg tilbake til byen. Både anarker og Camarillaen forsøkte samtidig å etablere en form for styre og bestemte om en form for sameksistens for å unngå en ny åpen krig. Grensene ble etablert der anarkene gjorde krav på alt nord for Göta älv og Camarillaen på alt sør for den. Zarovich hadde ingen interesse av å være Prins selv, og overlot ansvaret til sin klanfelle Ulrik Trolle, som etter et par år trakk seg til fordel for Ruben Creutz fra klan Tremere. Det forrige styret under fyrste Trolle fikk et uheldig rykte for å være imøtekommende overfor tynnblod, noe som Göteborgs nåværende styre synes å anstrenge seg for å endre på. Anarkene er på sin side av elven delt inn i to baronier under enten Alexander Lind fra klan Ventrue eller Egon Karlsson fra klan Brujah, selv om sekten har hatt flere andre baroner som har vært mer eller mindre kortvarige i sine stillinger.
Sveriges hovedstad har alltid vært spesiell. Basert på gamle nordiske tradisjoner for å velge sin konge, valgte de første vampyrene i landet å ganske enkelt bruke samme prinsipp på Prinsen. Når det menneskelige samfunnet går til riksdagsvalg hvert fjerde år, velger de, lykkelig uvitende, også hvilke beslektede som skal sitte i Stockholms motstykke, den Urtida Riksdagen. Mandatene er ikke knyttet til spesifikke partier, men til interesser. De beslektede som har klart å manipulere det menneskelige samfunnet til å fremme deres interesser i valget, får mandater, og disse velger deretter doménens fyrste.
Av den grunn har anarkbevegelsen aldri hatt noen direkte innflytelse. Anarkene har derfor levd i byens mer utsatte områder, og gruppene uten innflytelse kaller Camarillaens system for "Gråstaten". Det siste valget har skapt en like kaotisk situasjon blant de beslektede som i menneskenes samfunn. Den gamle Prinsen Gustav Sörensson har forlatt doménen for Midtøsten og representeres i sitt fravær av en gruppe yngre vampyrer som utmerker seg ved sitt forakt for anarkbevegelsen. Nu har Gerhardt Richter av klan Toreador tatt over som Prins. Richter sin mest uttalte politikk har imidlertid vært fiendtligheten mot Tynnblod. Selv om Stockholm aldri var særlig velkomment mot tynnblod, har doménen de siste årene blitt stadig mer undertrykkende.
Byen var frem til slutten av 1600-tallet i praksis en koloni av København. Freden i Roskilde på slutten av 1600-tallet endret situasjonen dramatisk. Med Malmø nå plassert på svensk territorium, initierte Joaqim Ståhlbrand av klan Ventrue et kupp ved å bruke sine forbindelser innen svensk militær for å avsette det daværende styret og kaste ut "danske marionetter" fra alle maktposisjoner i doménen. Under Ståhlbrands pro-svenske linje ble Malmø i løpet av de kommende årene helt fri fra dansk innflytelse på de beslektedes side.
Malmø sin politikk har alltid vært preget av et hevnbegjær mot København, og begge sider har ført en skyggekrig der målet har vært å kolonisere motparten og skape et sammenhengende doméne over Øresund. Anarkbevegelsen i Malmø gjorde så etterhvert opprør mot Ståhlbrands styre, og Camarillaen ble drevet ut av doménen i 2014. Anarkene i Malmø klarte samtidig ikke å enes om en felles visjon for doménen. Det ble opprettet et "revolusjonært råd" som mer fungerte som en diskusjonsklubb enn et styrende organ. For øyeblikket er Malmø delt inn i åtte forskjellige doméner, hver med sin egen baron. Revolusjonsrådet er så nedtynget av diskusjoner at de sjelden klarer å enes om noe annet enn de mest selvfølgelige avtalene.
Danmarks hovedstad var inntil nylig en gammel Camarilla-doméne. Doménens langvarige prins, Katarina Cedersköld av klan Toreador, var en stor sponsor av byens kulturliv og skapte en moderne, kosmopolitisk doméne. Avvikende elementer som anarker og uavhengige klaner ble konsekvent holdt borte fra de fine salongene og ignorert. Områder som Christiania fungerte lenge som en fristad for anarkene, som dannet små "doméner" med baroner som forsøkte å beskytte sine områder mot Camarillaen. Etter hvert nådde situasjonen i København et kokepunkt. Anarkerne samlet seg under den karismatiske Christina Pedersen av klan Toreador, som ledet anarkernes opprør. "Kriget om København" var en lang, utdratt affære som pågikk i 2012-2013 og til slutt endte med at de siste restene av prins Cederskölds styre ble drevet ut av doménen. Anarkene delte opp byen i flere forskjellige doméner med en baron som overveier hvert område. Pedersen fungerer som baron for hele København, en slags voldgiftsdommer og leder for rådet som alle baronene danner.
Det nye styret av København har vært bemerkelsesverdig sivilisert, selv om hver baron styrer sitt område etter sin egen, individuelle syn på anarkbevegelsen. Men så finnes det fremdeles en liten øy av Camarilløa i byen; klan Tremere. Klanen inngikk en avtale med anarkene som innebar at klanen beholdt retten til området rundt sitt og en "observatør" i rådet. Et annet tilskudd i doménen er klan Hecata via sin Ancilla Luciano Giovanni, som gjennom en rekke avtaler med baronene ble tildelt visse jaktmarker og rettigheter.
Pedersens styre har sine kritikere. Noen hevder at det er mistenkelig likt arrangementet i en Camarilla-doméne, og at de felles reglene som rådet blir enige om, begynner å bli som nye tradisjoner. Andre mener at et samfunn må ha visse felles regler og at København er et godt eksempel på hvordan anarkbevegelsen kan styre en doméne på en ordnet måte.