Hva er digital historiefortelling?

«Digital historiefortelling er en kort produksjon på 2–3 minutter, der fortelleren bruker sin egen stemme til å fortelle sin historie. Historien skal med andre ord være fortellerens egen og ha et personlig tilsnitt. Utvikling av historien bør ha vært del av en prosess – en story circle – der medstudenter eller kolleger har bidratt med innspill og avklaringer med tanke på å drive fortellerprosessen fram.

Fortellingen skal støttes av fotografier, tegninger, videoklipp, brev, avisutklipp og animasjoner. Musikk og andre lydfiler, egenproduserte eller lovlig lastet ned fra nettet kan inngå som bakgrunnsmusikk og/eller som lydeffekter i historien.»

(Haug et al. 2012)

Teknologi har endret måten mennesker uttrykker og formidler sine opplevelser. YouTube har skapt barn og unge som produsere og dele videoer om deres liv og tingene som betyr noe for dem. Digital historiefortelling kan være en metode som lærere kan bruke for å utnytte denne interessen for å lage videoinnhold. Det lar elevene uttrykke sin hverdagslige opplevelser og perspektiver på verden ved å skape, lage og dele med andre. Ikke bare er disse historiene lærerike og underholdende, de gir en følelse av identitet og uttrykk (Hartley, 2010).

Digital historiefortelling viser til prosessen med å lage en kort video, vanligvis noen minutter i lengde, som forteller en historie som oftest handler om livet til personen som lager den (de Jager et al., 2017; Hartley, 2010). Prosessen med digital historiefortelling består av forskjellige elementer som ord (muntlig og skriftlig), bilder, lydeffekter og musikk innlemmet i videoen. Som en metode kan den enten struktureres gjennom en trinnvis prosess, inkludert instruksjon om videoredigering og koblet til en spesifikk bildeserie, eller en mer frittflytende kreativ prosess for de som er flinkere til videoproduksjon . Morra (nd) oppsummerer kraften i teknikken når hun skriver: 'Betrakt Digital Storytelling som det 21. århundre versjonen av den eldgamle historiefortellingen med en vri: digitale verktøy gjør det nå mulig for alle å lage en historie og dele den med verden. '

Digital fortellinger er en engasjerende måte å møte målene på læreplanen: Den samler digital literacy med tradisjonell literacy (lese og skrivekompetanse). Det kan brukes av barn og unge med forskjellige bakgrunner og tilby en måte å ‘lage et agentivt selv’ (Hull & Katz, 2006, s.1). Dette betyr at det ofte brukes som et reflekterende læringsverktøy for å styrke studentene. Det har blitt brukt til kraftig effekt med elever som står overfor livsutfordringer: Digital Storytelling gir dem en plattform til å bygge fortellinger basert på deres styrker og følelse av formål. Videre er det en tilnærming som lar studentene se seg selv i den formelle læreplanen, og den gir en mulighet for henvendelsesbasert læring med en personlig vri. Enten videoer deles med klassekamerater, eller med et globalt publikum gjennom innlegg på nettsteder eller blogger, narrativene deres blir et kraftig pedagogisk verktøy for interkulturell læring når studentene sammenligner sine digitale historier med de som er skrevet av mennesker fra andre kulturer og samfunnslag (Malita & Martin, 2010). Studentene utvikler mange tanker og tekniske ferdigheter når de gjennomfører et digitalt historiefortellingsprosjekt (se figur 1 nedenfor). Studentene kan lage digitale historier uavhengig eller samarbeid med sine jevnaldrende hvis læringsmålet har et fellesskap / gruppe snarere enn personlig fokus.

Kilder

Hull, G., & Katz, M. (2006). Crafting an Agentive Self: Case Studies of Digital Storytelling. Research in the Teaching of English, 41(1), 43-81. Retrieved January 20, 2020, from www.jstor.org/stable/40171717

Haug, K., Jamissen, G., & Ohlmann, C. (2012). Digitalt fortalte historier : Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.