Tidlig på 1800-tallet ble Danmark rammet av en serie koppeepidemier. Det fikk Frederik VI (født 1768, regent 1808-1839) i 1810 og hans embetsmenn i det danske kanselli, sammen med Vaksinasjonskommisjonen, til å utarbeide Forskriften for Danmark og Norge vedrørende vaksinasjonen som krevde at innbyggerne ble vaksinert mot kopper. Forskriften skulle ikke tvinge folk til å vaksinere seg, men en forutsetning for f.eks. konfirmasjon, ekteskap, skolegang, læretid og militærtjeneste var at man kunne dokumentere med attest at man hadde overvunnet kopper eller vaksinert seg. Gjennom denne vaksinasjonsattesten,ble det altså en indirekte tvang til koppevaksine.