Embedded Files
Når vi snakker, skriver og leser om jødisk tro og levemåte, er det viktig å huske på at mange jøder ikke er religiøse. Det betyr at de ikke tror på Gud, de går sjelden i synagogen, og de følger ikke de strenge jødiske levereglene. Likevel er de jøder, og de kjenner seg knyttet til jødedommen gjennom tradisjonene og historien.
Blant de troende jødene finnes det mange ulike retninger, og her vil du få en utdypning av den ortodokse retningen, den ultraortodokse retningen, reformjødedom og konservativ jødedom.
Den ortodokse retningen
Den ortodokse retningen
Ifølge de ortodokse jødene ble både den skriftlige og den muntlige Toraen åpenbart for Moses på Sinaifjellet. Ortodoks jødedom oppsto på 1800 tallet i Tyskland. Denne retningen mener at man som jøde skal følge alle forbud og påbud som det er mulig å rette seg etter i det moderne samfunnet. Det å studere Toraen er det viktigste mannlige jøder kan bruke tiden sin på, men ortodokse har godtatt at jøder også skaffer seg en vanlig utdanning og har andre yrker.
Menn og kvinner har forskjellige regler å følge. For eksempel er det mennenes oppgava og delta aktivt i gudstjenestene, kvinnene deltar ikke. Menn skal be til tre faste tider om dagen, men kvinnene er fritatt for dette. De religiøse pliktene til kvinnene er knyttet til hjemmet.
De ortodokse jødene regner kun barn med jødisk mor som jøde. De som konverterer til jødedommen, må gjøre det hos en ortodoks rabbiner. Homofilt samliv blir ikke akseptert av ortodokse jøder.
Under gudstjenesten må menn og kvinner sitte atskilt, og språket i gudstjenesten er hebraisk. Det er bare menn som kan bli rabbinere og kantorer. Det må være ti jødiske menn til stede for at en gudstjeneste kan holdes. Under gudstjenesten er det ikke vanlig å spille på instrumenter, men det er ikke uvanlig at det synges.
Den ortodokse retningen er den offisielle retningen i staten Israel. Det var også den retningen som var mest utbredt i Europa før andre verdenskrig, og fortsatt er det vanlig at jøder i Europa tilhører synagoger med ortodoks gudstjeneste, slik som de to synagogene i Norge (en i Oslo og en i Trondheim). Det er også store ortodokse grupper i USA.
Ortodokse jødiske menn går gjerne kledd i svarte frakker og hatter og har skjegg.
Her ser vi tre jødiske menn som står ved Vestmuren i Jerusalem (klagemuren). De har i likhet med han til venstre svarte frakker, men på hodet har alle tre kippa. Gutten til venstre har i tillegg de tradisjonelle sidelokkene som mange ortodokse jøder har.
De ultraortodokse - Haredisk og hasidisk jødedom
De ultraortodokse - Haredisk og hasidisk jødedom
Det finnes ulike grupper jøder som blir kaldt ultraortodokse, og en form for ultraortodoks jødedom er haredisk jødedom. De ultraortodokse jødene godtar ikke at medlemmene skal kunne ta en vanlig utdanning og ha vanlige sivile yrker. De ultraortodokse mennene skal først og fremst bruke livet sitt til å studere Toraen, og andre yrker må komme i tillegg til disse studiene. De bruker tradisjonelle klær og bor i egne boligområder atskilt fra resten av samfunnet. De ultraortodokse jødene som bor i Istrael deltar for eksempel ikke i militærtjenesten. De ønsker også at den religiøse loven skal bli innført som landets lov.
Ultraortodokse jøder ved Vestmuren i Jerusalem
En annen form for ultraortodokse jøder er hasidisk jødedom. I likehet med andre ultraortodokse jøder, lever de for seg selv i egne boligområder. De har spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Som vi kan se på bildet over, har mennene gjerne lagt skjegg og sidelokker langs kinnet, og de går i svarte frakker og hatter. Haisidismen oppsto på 1700-tallet i Øst-Europa. De la vekt på den enkeltes religiøse erfaring, og personlig bønn og glede over kontakten med Gud, var det viktigste i jødedommen, mente de. Det har de holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene.
Haredi-ungdom i Jerusalem
Nordens første kvinnelige rabbiner, Lynn C. Feinberg.
Reformjødedom
Reformjødedom
Reformjødedom er en nyere retning som oppsto i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Retningen ble videreutviklet i USA der rundt 40 prosent av praktiserende jøder i dag tilhører denne retningen. De som tilhører denne retningen, ønsker å tilpasse religionen til det moderne samfunnet. Reformjøder godtar et barn som jødisk dersom det har en jødisk far og blir oppdratt i jødisk tradisjon.
Reformjødedommen har et ulikt syn på de hellige skriftene enn de ortodokse. De mener at den skriftlige Toraen ikke er en åpenbaring, men at den er skrevet av mennesker som har blitt inspirert av Gud. Toraen er likevel veldig viktig. Reformjødene mener også at flere av lovene og skikkene i Toraen og Talmud er preget av den tiden de ble til i, for eksempel mange av spisereglene. Derfor er det ikke nødvendig å følge alt dette i vår tid, mener de.
Det er også stor forskjell på gudstjenesten til ortodokse og reformerte jøder. Gudstjenesten til reformjødene er på morsmålet, og kvinner og menn sitter sammen. Likestillingen mellom kjønnene har utviklet seg i takt med samfunnet ellers. Det er full likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder de ulike oppgavene som er i menigheten. Kvinner kan både være rabbinere og kantorer.
Jøder i USA og Israel
Jøder i USA og Israel
USA og Israel er de to landene der det bor flest jøder. USA ble tidlig et fristed for jøder som flyktet fra forfølgelser i Europa. Derfor er USA det landet der det bor nest flest jøder. Kun i Israel bor det flere jøder enn i USA.
Jøder i USA
Jøder i USA
De fleste jødene i USA bor på øst- og vestkysten. Det er viktig for mange amerikanske jøder å støtte Israel. De fleste av de religiøse jødene i USA er ikke ortodokse, men reformjøder eller konservative jøder. Konservative jøder ønsker å ta vare på en del av de gamle tradisjonene, men er ellers ganske lik som reformjødene. De ortodokse jødene har likevel hatt en framgang i vår tid. En del unge jøder har valgt å bli ortodokse i protest mot foreldrenes ikke-religiøse holdninger.
Jødene i Israel
Jødene i Israel
Siden 1880-årene og fram til i dag har det stadig kommet nye grupper jøder til landet. Derfor kan man på mange måter se på Israel som et innvandrersamfunn med innbyggere som stammer fra 80 forskjellige land over hele verden. De jødene som har innvandret ser ikke på seg selv som innvandrere - de er "hjemvendte jøder". I tillegg til jøder bor det omtrent 1,5 millioner palestinere innenfor de anerkjente grensene til Israel.
I Israel er det kun den ortodokse retningen som er fullt godkjent av myndighetene i landet. Men flertallet av de israelske jødene er ikke-religiøse. Og selv om Israel er en jødisk stat, bygger ikke lovene på et religiøst grunnlag. Noen små partier jobber for at Toraen skal ligge til grunn for landets lover, men det er ikke noe flertallet kan godta.
Denne tabellen som er hentet fra snl.no, viser hvor mange jøder som bor i ulike land. Tallene er hentet fra 2016.
Vårt Land skriver at ifølge Pew Research Center er amerikanske jøder ikke bare mer liberale og bedre utdannet enn den amerikanske befolkningen for øvrig – de er også gjennomgående eldre, har færre barn og er mindre religiøse.
--------------------------------------------
På bildet til venstre ser vi Jerusalem med Gamlebyen og Det jødiske kvarteret.
Spørsmål:
- Hva er hasidismen og haredismen?
- Hvorfor er USA det landet der det bor nest flest jøder?
- Forklar hva som kjennetegner ortodokse jøder, reformjøder og jøder som ikke er religiøse.
- Nettstedet til det jødiske trossamfunnet i Oslo (www.dmt.oslo.no) har en oversikt som heter "Jødene i Norge".Velg en av de historiske periodene der og skriv ned minimum fem setninger om det du fant ut.
Google Sites
Report abuse