Hjemmet er det viktigste stedet for jødene. Det er her alle tradisjonene blir ført videre i generasjoner. Her hører barna fortellinger, de lærer sangene og bønnene, og her spiser familien alle måltider og feirer høytidene og festene. Hver høytid har sitt særpreg, og de fleste feires til minne om noe som har skjedd i jødenes historie.
Sabbat er den viktigste jødiske helligdagen. Den begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til tre stjerner er synlige på himmelen lørdag kveld. Feiringen er til minne om at Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende. På samme måte skal jødene også arbeide i seks dager, men den sjuende dagen skal de hvile og minnes Gud. Sabbaten knyttes til utvandringen fra Egypt og pakten mellom Gud og dette folket som senere ble kalt jøder.
Først og fremst er sabbaten en hjemmets og familiens dag selv om det også er spesielle gudstjenester knyttet til dagen. Fredag blir huset rengjort, kvinnen i huset tenner sabbatslysene og velsigner dem, og så går familien eller bare far og barna til en kort kveldsgudstjeneste. Etter gudstjenesten velsignes barna av begge foreldrene, og sabbatsmåltidet blir innledet med en velsignele av sabbaten og vinene og deretter brødet som innleder måltidet.
På lørdag feirer man ukas gudstjeneste i synagogen. Etter gudstjenesten er det vanlig å besøke hverandre. Lørdagen er dagen flest jøder har tid å være sammen med venner, slekt og kjente. Sabbaten er en hviledag, og innenfor ortodoks tradisjon er alle former for arbeid forbudt.
På tidslinjen som du finner under historiske hendelser, ser vi at i 164 fvt. hersket grekerne i Jerusalem. De hadde brukt tempelet på tempelhøyden til å dyrke greske guder. Jødene gjorde opprør og lyktes, slik at tempelet kunnet bli innviet på nytt. Den store jødiske festen som kalles hanukka, er til minne om denne hendelsen da de tok tilbake tempelet.
Hanukka blir også kalt lysfesten. Da jødene skulle gjeninnvie tempelet, skal de ha funnet hellig tempelolje nok til én eneste dag. Ved et under skal denne likevel ha brent i åtte dager - tiden det tok å lage ny tempelolje. Hanukka varer derfor i åtte dager, og hver kveld tennes det et lys til minne om denne hendelsen, også i hjemmene.
Pesach er den jødiske påsken og en vårfest. Den feires til minne om da Israels folk flyktet fra Egypt under ledelse av Moses. Israels folk hadde lenge vært slaver under faraoene.
Gud sendte mange landeplager over egypterne for å få farao til å la israelsfolket reise fra landet, og til slutt sendte han dødsengelen. Dødsengelen skulle drepe alle førstefødte, men engelen skulle gå forbi husene som var merket med blodet fra et slaktet lam. Det var husene der israelsfolket bodde. Gud hadde gitt dem beskjed om å merke dørstolpene sine, og pesach er et hebraisk ord som betyr "å gå forbi".
Den jødiske kalenderen følger månen og er derfor ikke helt lik den vi følger i Norge. Høytidene flytter litt på seg fra år til år, men ikke mye. En gang i september eller oktober hvert år feirer jødene nyttår - eller rosh hashana som det heter på hebraisk. Det feires til minne om den gangen Gud skapte det første mennesket, menneskeslektens fødselsdag. Familien forbereder seg ved å bake runde flettebrød med litt honning i deigen. Dette brødet kalles challa (uttales "halla"). På nyttårsaften spiser de også epleskiver dyppet i honning og ønsker hverandre et søtt og godt nytt år. Festen er også litt alvorlig. Før de begynner å se framover på det nye året, må de tenke over hvordan året som hatt gått har vært og hva de har gjort.
Ti dager etter nyttår feirer jødene Jom kippur, eller forsoningsdagen. Dette er den helligste og alvorligste dagen i året for jødene. På jom kippur skal jødene gjøre opp for alt galt de har gjort overfor Gud. Denne dagen faster de, og man skal unngå arbeid med mindre det er livstnødvendig. Det er den eneste av fastedagene jødene overholder selv om den faller på sabbaten. Alle kvinner over 12 år og menn over 13 år er underlagt plikten å overholde jom kippur.
Spørsmål:
1. Hva er den viktigste høytiden for jødene?
2. Hva er jom kippur?