Jødedom i praksis

Hvem er jøde?

Innenfor jødedommen finnes det en rekke forskjellige trosretninger og tanker om hva det vil si å være jøde. Jødedommen er spredt over store deler av verden, og dette kan ha vært med på å gjøre at religionen har utviklet en rekke sidegreiner. Noen mener en jøde er en som har jødisk mor. Dette er kanskje den vanligste oppfatningen. Selv om en person ikke følger jødiske skikker, regnes han eller hun som jøde hvis moren er det. Man kan også konvertere til jødedommen. Det kan man ønske dersom man for eksempel gifter seg med en jøde. Gjennom historien har det hendt at hele folkegrupper har gått over til jødedommen. Innenfor noen retninger er det nok at barnet har en jødisk far hvis barnet blir oppdratt i jødisk tradisjon, andre mener at man er jødisk dersom man godtar jødisk tro og levevis.

Det er mange måter en jøde kan følge de jødiske reglene på. Ortodokse jøder er opptatt av å følge tradisjonene svært nøye, mens andre bare følger enkelte skikker og feiringer.

Jøder vil si om seg selv at de tilhører ett folk. Ifølge jødisk tro er jødene Guds hellige folk. Det begynte med at Abraham inngikk en pakt med Gud. Jødene regner Abraham som sin stamfar. Tegnet på denne pakten er at alle guttebarn skal omskjæres. Jødene mener at Gud valgte ut område for Abraham. Det er det området vi i dag kaller Israel.

Innenfor jødedommen finner vi mange forskjellige folkeslag. I lange tider har de hørt hjemme i Midtøsten, Europa, Afrika og Asia. I en storby i Israel vil man kunne se dette mangfoldet tydelig. Det finnes altså ikke noen "jødisk rase", selv om det var vanlig å tro det før i tiden. I verden i dag bor det omtrent 15 millioner jøder, og de er spredt over hele jordkloden.

Det viktigste i jødedommen

Det er flere ulike retninger og grupper innenfor jødedommen. Selv om de kan være uenig i mye, er de enige om noen sentrale områder i jødedommen.

Det er bare èn Gud

"Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én." Denne setningen blir ofte kalt jødenes trosbekjennelse og mange jøder har den med i både morgen- og aftenbønn. Trosbekjennelsen slår fast at Gud bare er én. Det vil si at jødene ikke tror at Gud både kan være tre og samtidig én slik kristendommen lærer. For å lese mer om hvordan jødene ser på Gud kan du gå inn på Under samme himmel 1 s. 92.

De hellige tekstene

Den jødiske bibelen heter Tanach på hebraisk. Den inneholder de samme tekstene som i Det gamle testamente til de kristne, men tekstene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning for jødene enn for de kristne. Tanach består av tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene. Toraen er de fem Mosebøkene i den jødiske bibelen og regnes som de helligste tekstene. Å etterleve Toraens bud handler om å leve med en forståelse om at alt i livet er av betydning. Hver eneste handling gir en mulighet til å tenke på at alt er av Gud, skapt av Gud. Det å feire jødiske helligdager er en måte å leve i takt med uka, måneden og året på den jorda som Gud har skapt. Du kan lese mer om de hellige tekstene her.

Gud er Gud for alle

Jødedommen mener at Gud er Gud for alle folk i hele verden. Alle kan leve et liv etter Guds vilje. Det er derfor ikke nødvendig å være jøde for å leve et godt og ærlig liv.

Jødedommen i hjemmet

Hjemmet og familien har en viktig rolle i jødedommen. Det er i hjemmet alle tradisjoner føres videre fra generasjon til generasjon: alle fortellingene, sangene og bønnene, alle familiemåltidene og alle høytidene og festene. Her feires den ukentlige sabbaten. Den kan du lese mer om her. Mange jøder følger også bestemt regler for hvilken mat som er tillatt, og hvilken mat som er forbudt. Mat som er tillat, kaller jødene for kosher. Mat som er forbudt, kalles for treif.

Det er store forskjeller på hvor strengt jødiske familier ser på reglene for sabbaten og på spisereglene. Flere familier opplever at det er barna og de unge som ønsker at de ulike reglene skal følges i hjemmet. Det er viktig for mange unge for at de skal føle seg som jøder.

Her er noen av kosher-reglene:

Det er lov å spise pattedyr som kløvde hover og tygger drøv, for eksempel storfe, geiter, sauer og hjortedyr.

Det er forbudt å spise blod. Dyr må derfor slaktes på en bestemt måte slik at mest mulig blod renner ut.
Det er ikke lov å blande kjøtt og melk. Dette siste påbudet krever at man i jødiske hjem som overholder reglene for koshermat, må ha to sett bestikk, servise, kokekar, oppvaskkummer osv. Dette regnes som helt nødvendig for at ikke melkeprodukter og kjøtt skal bli blandet. Disse reglene praktiseres av jøder som lever et ortodoks liv. Andre jøder velger å følge noen av reglene, og andre praktiserer ikke reglene for koshermat.
- Det vil si at de jødene som følger disse reglene ikke spiser ost og skinke sammen, og til kjøttet kan de heller ikke ha en saus med fløte eller rømme i. Derfor utgår retter som svenske kjøttboller i fløtesaus og spagetti carbonara (inneholder bacon og parmesan).

Spørsmål:

Hvem er jøde?
Hva er viktigst i jødedommen?
Hvorfor er hjemmet jødedommens viktigste sted?
Tenk deg at du skal feire fødselsdag. I selskapet kommer det også jødiske venner. Hva skal du servere?

Google Sites

Report abuse