Under andre verdenskrig gjennomgikk symaskinindustrien, som mange andre industrielle sektorer, en betydelig transformasjon for å støtte våpenproduksjonen og de militære behovene. Dette skiftet var mest merkbart i land som var direkte involvert i konflikten, som USA, Storbritannia, Tyskland og Japan, men også for produksenter i nøytrale land som Sveits og Sverige hadde krigen betydning.

Symaskinfabrikker, med sin ekspertise i presisjonsmekanikk og avanserte produksjonsteknikker, ble omstilt for å produsere våpendeler og ammunisjon. Denne endringen var ikke begrenset til våpen alene, da mange fabrikker også begynte å produsere en rekke andre militære gjenstander som kommunikasjonsutstyr og flydeler. Denne diversifiseringen var nødvendig for å møte de stadig skiftende kravene i en krigstidsøkonomi.

Arbeidsstyrken i disse fabrikkene gjennomgikk også store endringer. Med en stor del av mannlige arbeidere borte i krigstjeneste, ble kvinner rekruttert i stort antall for å fylle disse rollene. Dette representerte en betydelig endring i arbeidsmarkedet, hvor kvinner trådte inn i roller som tradisjonelt var dominert av menn, og bidro vesentlig til krigsinnsatsen på hjemmefronten.

Samtidig ble produksjonen av symaskiner kraftig redusert, delvis på grunn av omfordelingen av ressurser og materialer til våpenproduksjonen. Råmaterialer som stål og gummi ble rasjonert, noe som ytterligere begrenset evnen til å opprettholde normal produksjon av symaskiner.

Etter krigen stod symaskinfabrikkene overfor utfordringen med å omstille seg tilbake til sivil produksjon. Noen fabrikker klarte denne overgangen med suksess, mens andre møtte utfordringer i å tilpasse seg en fredstidsøkonomi. Denne perioden med våpenproduksjon førte til teknologiske fremskritt og forbedringer i produksjonsprosesser, noe som senere ble integrert i den sivile produksjonen, inkludert i symaskinindustrien. Oppbyggingen av de mest krigsramte områdene var viktig og produksjon av symaskiner var en av de sivile oroduktene som våpenfabrikkerne kunne skifte over til med det meste av deres produksjonsverktøy. Det ble opprettet flere fabrikker i både Europa og Asia. I Japan ble disse fabrikken starten på flere av de symaskin-merker vi ser i dag.

Dette kapittelet i historien illustrerer den fleksibiliteten og tilpasningsevnen industriene viste under ekstraordinære omstendigheter, og hvordan krigstiden formet ikke bare den umiddelbare produksjonen, men også den langsiktige utviklingen av industrien etter krigen.