Symaskin-historie
Skaperverkstedets ABC
Symaskinens historie startet i midten av 1800-tallet. Det er drama, patent-krig, samarbeid, oppfinnelser, krig og konflikter og generell teknologisk utvikling, som har påvirket denne historien.
Her vil vi ha fokus på husholdnings-symaskiner og deres brukere og i mindre grad industrisymaskiner på fabrikker, som ofte lå foran i den teknologiske utviklingen.
Husholdningssymaskiner - som jeg kaller dem - ble dog ikke bare brukt av husmødre i hjemmene, men også av professjonelle håndverkere innen tekstilfagene - skreddere, hattemakere, skomakere etc. Forskjellen på bruken av disse symaskinene er ikke alltid lett å skille fra hverandre. Noen industrisymaskiner var privateid og lokal småindustri - systuer - kunne bruke husholdnings-symaskiner. Halvindustri kunne også foregå i hjemmene.
Målgruppen for de fleste husholdningssymaskiner var amatøren, ofte en husmor som ville spare penge ved å sy til familien og kanskje tjene litt penger ved å sy for andre. Tiden var at kvinner var i hjemmene for å passe barna, men av og til strak det ikke til med mannens inntjening. Det kunne være av mange årsaker. Dels kunne det være at han ikke tjente nok eller de forsvant på veien til familien eller det kunne være han var fraværerende enten ved ikke å være en del av familien eller ved å være død. Det var mange enker som forsørget deres familier ved en symaskin i hjemmet helt eller delvist, spesielt etter kriger som 1. og 2. verdenskrig hvor store deler av den yngre mannlige befolkningen forsvant.
Hva har vært de drivende faktorer til teknologisk utvikling av husholdningssymaskiner?
Der hvor industrisymaskiner ofte har vært spesialisert på en type søm med hastighet i fokus, så har det med husholdningssymaskiner vært fokusert på allsidig bruk. Symaskinen i hjemmet skulle bli brukt til reparasjoner og sying i alle typer tekstiler fra klær i tynne stoffer til ytterklær som frakker, samt til interiørtekstiler. Denne allsidige bruken var det som ble brukt som argumenter i salgsreklamer rettet mot kundegruppen - kvinnene i hjemmene.
En symaskin er annerledes enn en sofa, bil eller sykkel, den ble ikke sett av andre og oftest så ble den gjemt bort når den ikke var i bruk. Så salgsteknikkene måtte være annerledes.
Samtidig fikk symaskin-produsentene det problemet at symaskiner lagt i perioden ca. 1920-1940 ble lagt så gode og holdbare at de ikke gikk i stykker, så markedet ble etterhvert mettet. Derfor måtte de kvinnlige kundene "overtales" til å kjøpe symaskiner med nye funksjoner, opplæringskurser og gode avbetalingsordninger. Derfor ser vi ofte fokus på de tekniske nyhetene, som de nyeste.
De tidligste husholdningssymaskinene kunne bare sy rettsting og var helmekaniske, dvs. hånddrevne eller fordrevne. Så kom de elektriske symaskinene. En overgang var det mulig å få oppgradert sin mekaniske med en utvendig motor (Singer-symaskiner), men rask var det forventet at symaskiner var elektriske for å være mest effektive. Fotdrevne og elektriske gjorde at syersken fikk frigjort høyre hånd til føring av stoffet under syingen.
Etter 2. verdenkrig - flere tiår etter zigzag-maskiner i industrien ble oppfunnet - kom det en konkurranse om kundene ved å selge husholdningssymaskiner med zigzag-funksjoner. Singer-konsernen satset på tilbehør som ble satt på symaskinen, men de Europeiske fabrikantene satset på å integere zigzag-funksjonene i symaskinene deres. Etterhvert ble zigzag en vanlig funksjon.
Kort tid etter zigzag-funksjonene kom, så kom nytte- og mønstersømmene. Disse er fortsatt en del av salgsargumentene i dag. Nyttesømmer er de som kan bli brukt til spesielle stoffer som f.eks. strikkstoffer, mens mønstersømmene utelukkende er dekorative. Selv i dag er forskjellen på disse veldig utvisket, hvilket er en smart - fortsatt smart - salgsteknikk, for nyttesømmer er veldig nyttige å ha, mens de fleste dekorative sømmer er mindre viktige og ofte ikke blir brukt i praksis.
Prisen på symaskiner har alltid hatt stor betydning. Symaskin-produsentene oppdaget forholdsvis at markedet med de som hadde råd til en symaskin rask ble mettet. En av grunnene til Singer-konsernen ble dominerende på markedet for husholdningssymaskiner før 2. verdenskrig var at de allerede på slutten av 1800-tallet innførte avbetalings-ordninger, slik at både de fattigste familiene kunne kjøpe symaskiner og de kunne få en god fortjeneste (noen kilder påstår den var pået tidspunkt var 400% av produksjonskostnadene (kilde må finnes igjen)).
Singer-konsernen innførte også omreisende selgere og oppkrevere, samt sykurser hvor kvinnene fikk opplæring. Etterhvert oppsto lokale salgs-butikker og symaskinreparatører, som ofte var spesialiserte på produsenter.
I både reklamer, bruksanvisninger og sybøker er det mye fokus på sparing av penger ved å holde fokuset på reparasjoner og omsyning, sant syning av klær til barn. Det var fortsatt mulig å gå til professjonelle syersker og skreddere hvis det var råd til det i husholdningen. Omreisende syersker var vanlige i Norge opp til 1950-tallet. De bodde hos en familie ca. en uke en gang i året og sydde hele familiens nye klær.
Den erfarne hjemmesyerske kunne etter 1920erne få tak i papirsymønstre til hjemmesying slik at de mest moderne klærne kunne bli sydd av dem selv. Dette var en målgruppe som nok ofte også involverte ugifte kvinner og gifte kvinner uten barn