På spiralbøker består ryggen av en plastbelagt metalltråd, plasttråd eller stiv fleksibel plast som er kjørt eller satt fast inn gjennom huller i bokens rygg.
Det finnes to metoder:
Spiralinnbindingen (som også kan bestå av plast hele veien) består av en spiral er den sterkeste av de to. Det er også den som er lettest å lage selv uten spesielle maskiner.
Den andre er kam-innbinding, som er en ryg av metall eller plasttråd, som klemmes på ned i ryggens huller. Det er den hvor det ses to metalltråder ut av hvert hull. På engelsk kalles denne "wire comb" eller "a twin-loop wire binding/ double-loop binding". Ofte trengs det spesielle maskiner til å sette rygging inn i papirene med disse.
Fordelen ved disse bøker med rygg av metall- eller plasttråd er at de kan åpnes 360 grader. De anvendes derfor mye til manualer, guider, håndbøker, kalendere og journaler pga. denne egenskapen. De brukes også til kalendere og bilder som henger på veggen og som kan skifte bilde ved å skifte side.
Ofte er boken utstyrt med en slags omslag av papp eller kartong. Ofte i samme format som sidene i boken.
Metalltråd
Pinne, blyant eller lignende med passende diameter
Japansk skruehuller/hullemaskin
Kartong
Papir
Det hadde vært interessant om man med rester av PLA-filament vil kunne lage spiraler til å lage slike bøker/hefter. Ved hjelp av en varmluftpistol kan PLA-filamentet varmes opp til passende temperatur - nok til å bli myk nok. I den tilstanden rulles filamentet rundt en pinne med passende diameter. Spiralen kjøles ned og stivner på pinnen.
Vil man kunne bruke en 3D-printerpen eller vil spiralen bli for tynn?
Hvor mange huller og hvor store bør de være?