Det finnes ulike prøver og statistikker som viser hvilke resultater elevene oppnår i skolen. Her er en oversikt over hva de viktigste statistikkene og prøvene fra Utdanningsdirektoratet sier om elevenes læringsresultater i Trondheim kommune.
Læringsresultatene i standpunktkarakter har ligget stabilt i Trondheim kommune siden 2016. Trenden er positiv fra 2016 sammenlignet med landssnittet med en økende kurve i alle fag. Grunnskolepoengene viste en liten nedgang i 2019. Våren 2020 og 2021 ble det ikke gjennomført eksamen. Standpunktkarakterene utgjør derfor hele grunnlaget, og resultatene viser en økning i antall grunnskolepoeng. Denne utviklingen gjelder hele landet. Erfaringsmessig ligger eksamensresultatene i skriftlige fag noe under standpunktkarakterene.
Trondheimselevene ligger stabilt i resultatene på nasjonale prøver sett i forhold til foregående år, med en noe positiv utvikling det siste året. Resultatene i lesing viser færre elever i Trondheim på laveste mestringsnivå på 5. trinn, men også færre på det høyeste mestringsnivået. På 8. og 9. trinn er det en negativ utvikling med økning i antall elever som ligger på mestringsnivå 1 og 2. Trondheim kommune kommer negativt ut sammenlignet med andre storkommuner. Når det gjelder regning er det en positiv utvikling på 5.trinn der færre elever ligger på mestringsnivå 1 og flere ligger på mestringsnivå 3. Dette er noe over landsgjennomsnittet, men sammenlignet med ASSS-kommunene er det i Trondheim noe større andel elever på nivå 1. På 8. trinn er resultatene stabile sammenlignet med tidligere år. På 9. trinn er det noe økning i antallet på mestringsnivå 2 og færre på de øverste nivåene. I engelsk er det en liten positiv trend på 5. trinn der stadig flere elever er på mestringsnivå 2 og 3, en trend som også gjenspeiles hos sammenlignende storkommuner. På 8. trinn er det små endringer i engelsk, også sammenliknet med andre storkommuner.
Skolebidragsindikatorene skal vise hva skolens innsats betyr for elevenes læringsresultater. Gitt tidligere læringsresultater og foreldrebakgrunn, forsøker indikatoren å si noe om forskjellen på forventede resultater til elevgruppen og de faktiske læringsresultatene. Resultatene på skolebidragsindikatoren i Trondheim kommune viser negative tall for barnetrinnene, noe som indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet på elevens læringsresultat. De siste tre årene har det likevel vært en utvikling i positiv retning i skolebidragene for 1.- 4. trinn. Indikatoren viser også en jevn utvikling på 5.-7. trinn. På grunn av avlyst eksamen 2020 og 2021 er ikke skolebidragsindikatoren beregnet for ungdomstrinnet i 2020/2021. I årene forut har Trondheimsskolen ligget på et stabilt godt nivå over landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Det er lite som tilsier at dette har endret seg i 2021. Ut i fra tidligere år ser det ut til at det fortsatt er en merkbar avstand mellom skolebidragsindikatoren på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Sammenlignet med tallene fra andre ASSS-kommuner, viser denne målingen at skolens bidrag i elevenes læringsresultater er større på ungdomstrinnet enn barnetrinnet i Trondheim kommune.
Læringsresultatene som måles viser at elevresultatene ikke er blitt svekket under pandemien. Det er likevel for tidlig å si noe om hvilken virkning pandemien har hatt på elevenes læring og utvikling, da det fortsatt mangler gode tall og forskning på dette området.
Kjønnsforskjeller i læringsresultatene viser ulike tendenser. Jevnt over viser resultatene på nasjonale prøver forskjell på gutter og jenter. Det er flere gutter på høyeste mestringsnivåer i regning enn jenter, og flere jenter på lavere mestringsnivåer enn gutter, samtidig som disse forskjellene øker noe. For lesing viser resultatene det motsatte. I engelsk oppnår guttene bedre resultater på 5. og 8. trinn. Forskjellen mellom gutter og jenter følger trendene nasjonalt. Jentene blir stadig bedre lesere i norsk, mens kjønnsforskjellene er små i lesing på engelsk. Likevel får jentene flere grunnskolepoeng enn guttene, og avstanden har økt noe fra skoleåret 19/20 til 20/21. Dette er en nasjonal problemstilling som heller ikke kommunedirektøren i Trondheim er fornøyd med, og vil fortsette innsatsen for å løfte både guttene og jentenes læringsresultater på ulike områder i skolen.
Trondheim kommune har igangsatt satsinger der det er utviklet en systematikk som skal gi positive utslag på elevenes læringsresultater faglig og sosialt i tiden framover. Fokus på tidlig innsats og begynneropplæring er sentralt i dette arbeidet. Det å få en god start i skolen er viktig for hele opplæringsløpet. Funksjonell skriving de første skoleårene (FUS) er et samarbeidsprosjekt med NTNU og flere andre kommuner. Prosjektet har fokus på lesing og skriving samt lærerfellesskapets evne til å fange opp elever som står i fare for å bli hengende etter. Lærerspesialister i begynneropplæring har i de siste årene både jobbet med overgangen mellom barnehage og skole, veiledning av kolleger i begynneropplæring og utvikling av praksisen i begynneropplæringen ved flere trondheimsskoler. I Trondheim arbeides det videre med å videreutvikle samarbeidet med Trondheim folkebibliotek, et samarbeid som har som mål å øke motivasjonen for lesing. Skolebibliotekaren skal ha en aktiv rolle i leseopplæring på skolen mens folkebiblioteket er en ressurs til utvikle lesegleden blant elevene.
Trondheim kommune har igangsatt tiltak for å styrke profesjonsfellesskapet i skolen, og har et særlig fokus på overgangen mellom barnehage og skole, begynneropplæring samt et “utvidet mellomtrinn” (4.-8. trinn) innenfor den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling (Dekom). Det siste året har alle skoler hatt fokus på implementering av fagfornyelsen der et av hovedformålene er at elevene skal være mer aktivt medvirkende i egen læring. Fornyelsen av fagene skal blant annet skje gjennom å videreutvikle profesjonsfelleskapet på skolene. Desentralisert kompetanseutvikling i trondheimsregionen (Malvik-Trondheim) er igangsatt med fokus på å støtte opp under innføringen av den nye læreplanen, LK2020, i samarbeid med NTNU. Ut fra kommunedirektørens vurdering forventes det på sikt at satsingene vil bidra til en fortsatt positiv utvikling i elevens læringsresultater.
Når det gjelder læringsresultater er grunnskolepoeng i 2021 høyere enn tidligere. Nasjonale prøver viser at både når det gjelder lesing, regning og engelsk, så er det færre elever i Trondheim på laveste mestringsnivå på 5. trinn, men i lesing er det også færre på det høyeste mestringsnivået. Utviklingen vedrørende nasjonale prøver på 8. trinn er forholdsvis stabil, men med flere på lavest mestringsnivå i lesing.
Innenfor skoleområdet har det vært en satsing på å utjevne levekår mellom skolene. Skoler i områder som har økt representasjon av barnefamilier med lav inntekt, aleneforsørgere, lav utdanning og innvandrerbakgrunn har fått tildelt mer midler enn skoler i områder med lav representasjon.
De siste årene har det vært en satsing på gratis kjernetid i skole og fritidsordningen (SFO) i områder med levekårsutfordringer. I tillegg er det innført en modell med redusert betalingssats til husstander med lav og middels inntekt og denne ordningen gjelder for hele kommunen. Det har også blitt tildelt mer midler til spesialundervisning til skoler som ligger i områder med levekårsutfordringer. Gratis SFO og økte budsjetter i enkelte skolekretser knyttet til levekårsforhold vil være generelle tiltak i de skolekretsene det innføres i. Dette innebærer at alle familier i skolekretsen vil dra nytte av tiltaket. Som utjevnende tiltak vil det ha god effekt på de familier som har behov for det, men vil også komme familier med god råd til nytte. Kommunedirektøren vurderer derfor at det kan finnes mer målrettede tiltak som kan ha potensiale til å oppnå større effekt.
I sak 99/21 , "Helhetlig modell for organisering og finansiering av spesialpedagogisk tilrettelegging", er det vedtatt at midlene til styrkning av levekår i enda større grad skal fordeles til de skolene som ligger i levekårsoner som er godt under landsgjennomsnittet. I saken anslås det at dette vil gjelde 5-10 skoler. Det vil trolig bli større grad av målrettede tiltak som for eksempel tiltaket med gratis kjernetid i SFO.
Det er en tydelig forskjell i prestasjonene til gutter og jenter. Dette vises i resultatene på nasjonale prøver og i grunnskolepoeng. PS 0035/22, “Faglig løft for gutter”, viser til eksisterende og planlagte tiltak for å jevne ut disse forskjellene, og dette vil bli fulgt opp gjennom en ny orienteringssak til formannskapet. I saken vil også sammenhengen til konsekvenser av koronapandemien belyses. I løpet av 2022 vil det også legges fram saker om tiltak for styrking av elevenes leseferdigheter og om lekser i skolen. Begge disse sakene berører områder som kan ha betydning for forskjellen i gutters og jenters faglige prestasjoner.