Studietur før prinsippavklaring samferdsel 15.-16. oktober 2018

Studietur for å finne gode eksempler og felles referanser

Planprosessen for kommunedelplanen krever et tett samarbeid mellom kommune, fylke, stat og grunneiere, for å finne gode løsninger sammen i en kompleks bysituasjon. Å sammen drøfte løsninger for knutepunkt, lokkløsninger i by og strategier for gjennomføring av tiltakene er sentralt. I Oslo har man gjennomført flere lignende prosjekt, og man ønsket å danne et felles kunnskapsgrunnlag for alle parter i samarbeidet. Det var bakgrunnen til at det ble arrangert en felles studietur til Oslo, hvor man ønsket at det var med deltagere fra  Trondheim kommune,  Statens vegvesen, Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Sluppen Forum  (referansegruppe med grunneiere innenfor planområdet), samt Rambøll som er innleid konsulent rundt samferdsels prinsippløsninger. Alle disse gruppene var representert på studieturen, som ble avholdt 15.-16. oktober 2018. 

Fokus for studieturen var å se på kollektivknutepunkt, lokkløsninger i bystruktur og gjennomføringsmodeller.  Programmet for studieturen ble lagt opp slik at alle tema ble berørt, og fokuset var på hvilke løsninger som er valgt, hvordan er de er gjennomført, hvilke utfordringer møtte man på og hva er suksessfaktorene for et godt nok resultat. Det ble arrangert befaring av aktuelle prosjekt og løsninger begge dagene. Nedenfor finner dere presentasjonene vi fikk, og en rapport fra evalueringa av studieturen i etterkant.

 Tusen takk til alle som ble med fra Trondheim, og alle fra Oslo som stilte opp og delte erfaringene sine. 

 Presentasjoner

På studieturen ble det holdt foredrag av Oslo kommune, Statens vegvesen og Mustad Eiendom. En oppsummering av foredragene finnes her. Presentasjonene ligger på denne siden.

Kopi av Fjordbyen og Hovinbyen PBE.pdf

Fjordbyen og Hovinbyen - Elin Hoff Johansen (Plan og bygningsetaten)

Planene for Fjordbyen og Hovinbyen ble presentert. I Fjordbyen, som strekker seg langs Oslos sjøside, er det flere byutviklingsprosjekt som er utløst av dels store vegtunneler og dels flytting av næringsareal. Startet med kommunedelplan i 1988 og konkretisert i 2008. Ulike eksempler på gjennomføringsmodeller. I Bjørvika er gjennomføringen i regi av “Bjørvika Infrastruktur” et utbyggerfinansiert utbyggingsselskap. 

Hovinbyen er et stort byutviklingsområde som både omfatter eksisterende  boligareal og store transformasjonsområder. Preges av store barrierer. Strategisk plan for Hovinbyen kom i 2018, en ikke-juridisk plan som viser sammenhenger og bygrep. I både Fjordbyen og Hovinbyen har man hatt suksess med midlertidige tiltak i forkant av mer permanente løsninger - for å vise hva som er tenkt med planen. 


Kopi av Gjennomføringsstrategier Hovinbyen EBY.pdf

Gjennomføringsstrategier Hovinbyen - Maria Grimstad (Eiendoms- og byfornyelsesetaten)

Mange grunneiere i Hovinbyen og kommunen eier lite. Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) ble presentert som virkemiddel for å sikre sammenhengen i byutviklingen og for raskere planprosesser. Den er ikke stadfestet i Bystyret, men juridisk bindende men danner grunnlaget for kostnadsoverslag som legges til grunn i utarbeidelsen av utbyggingsavtaler. En del av Oslomodellen: Planprogram for flere reguleringsplaner>VPOR>Detaljregulering>Byggesak. Samarbeid med grunneierne er viktig. 

Ensjø, med hovinbekken rennende igjennom, ble trukket fram som et eksempel hvor VPOR er brukt effektivt. 


Kopi av E6 Oslo Øst SVV.pdf

E6 Oslo Øst Orientering – Jan Terje Løitegård og Mill-Hege Bertheussen (SVV)

Planen og planprosessen for tidligere “Manglerudprosjektet”, nå E6 Øst, ble presentert. Korter inn dagens E6-sørøst-trase med tunnel. Har utviklet seg til et stort prosjekt som omfatter flere delstrekninger med dels motstridende effektmål. Målet er at en stor andel trafikanter overføres fra gammel til ny E6. Fra by til tunnel. 

Planlegging startet i 2016, men er et stort område. Byggekostnaden anslås på ca. 20mrd. Ligger i NTP og Oslopakke 3. Vil i neste NTP, trenger reguleringsvedtak. En  del utfordringer som arealkrevende kryss, sammenkoblinger og tunnelutløp. Motorveg i by er finsnekring og krever tilpasninger til Håndbøkene. 


Kopi av Bryn kollektivknutepunkt BYM.pdf

Bryn kollektivknutepunkt – Sigrid Bøckman (BYM)

Gjennomgang av Bryn kollektivknutepunkt. Bryn en del av Hovinby-prosjektet. I KVU Oslo-Navet har Bryn en rolle som knutepunkt for regionbuss, lokaltog og T-bane. Skal bygges ut i flere faser: starte som lokalt knutepunkt og utvides til regionalt knutepunkt etter hvert. 


Kopi av Lysaker kollektivknutepunkt SVV.pdf

Lysaker kollektivknutepunkt - Snorre Vaagland og Mathilde Anker (SVV)

Kollektivknutepunktet på Lysaker. Skal etter planen være klart til 2025.  Bakgrunnen er at KVU Oslo-Navet definerer Lysaker som Byport Vest (Bryn er Byport Øst). Regionbusser skal stoppe på Lysaker i stedet for Oslo S. Det skal bli lett å bytte til annen kollektivtrafikk. Etter hvert ny Fornebubane. Det skal også være god kobling til jernbanestasjonen. Spesielt for området er den korte avstanden mellom E18 og togstasjon.

Hovedgrepet er å heve E18 mellom Lysakerlokket og Vækerø. Dermed kan man oppheve (bokstavelig talt?) barriereeffekten ved dagens E18-trase. Tunnel er uaktuelt på stedet. Utfordringen er å skape liv under en motorvegbru. Også sykkelekspressveg og gatestrukturer på nettet utenom E18 skal løses. 


Kopi av Lilleakerprosjektet Mustad Eiendom.pdf

Lilleakerprosjektet - Olav Line (Mustad Eiendom)

Planene og visjonene for Lilleakerprosjektet ble presentert. Byutvikling rett ved Lysaker kollektivknutepunkt i regi av Mustad Eiendom som er en privat utbygger med sterk lokal forankring og et tomteareal på 300 000m2. Utgangspunktet kjøpesenteret CC Vest. Flott byliv inne i kjøpesenteret. I åpningstiden. Mustad Eiendom ser framtiden i byliv. Ønsker stedsutvikling på området. 

Fokuserer på bærekraftig byutvikling. Finner inspirasjon i Gehl: “først liv, så rom, så bygg – den andre veien funker aldri”. Har laget en plan som åpner opp dagens område og tilrettelegger for gateliv med funskjonsblanding og fleksibilitet. 


 Rapport og evaluering av studieturen

Kopi av Studietur-rapport