Kunsten - kultur for kunst

Tilskudd til frie, uavhengige kunstnere er ett av kommunens viktigste verktøy for å nå målene som kunst- og kulturby. Gode produksjons- og visningslokaler er det andre nøkkelelementet. Trondheim kommune vil bidra til at kunstnere har gode muligheter for å produsere, formidle og forvalte profesjonell kunst. Trondheim kommune må øke innsatsen og bidra til at både byen og kunstnerne kommer i posisjon for å ta del i nasjonale tilskuddsordninger av ulike slag. Dette gjelder både ved nybygg og andre nasjonale støtteordninger som fordrer lokale bidrag. Kommunen vil styrke virkemiddelapparatet for kulturnæringer.

Det er stort press på de frie midlene til kunst og kulturtiltak, både til profesjonelle og amatører, og generelt stor oppmerksomhet rundt tilskuddsordningene. Kommunen vil øke kunnskapen om feltet, og det foreslås derfor å etablere et forskningsprosjekt om hvordan tilskuddsordningene virker. Bidrar de til å nå målene om å stimulere og styrke det profesjonelle kunstfeltet? Bidrar de til innbyggernes samlede kulturtilbud? Er det en god fordeling mellom de ulike tilskuddene, og mellom tilskudd og andre virkemidler? Slik kunnskap vil også gjøre det lettere å ha dialog med aktørene på det profesjonelle kunstfeltet, og å tilrettelegge for økt medvirkning i utviklingen av tilskuddsordninger.

For å sikre arbeidsvilkårene til kunstnere er det relevant å se på samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale tilskuddsordninger for profesjonelle kunstnere og profesjonelle ensembler. En rekke statlige tilskudd gis under forutsetning av lokalt og / eller regionalt bidrag. Dette har det i flere tilfeller vært en utfordring for kommunen å følge opp.

Kommunedirektøren har mål om å legge fram sak med gjennomgang av tilskuddsordningene hvert 4. år, for å sikre god avveiing mellom de ulike formålene. En gjennomgang og rapportering om den samlede tilskuddsordningen vil gi oversikt over støtte til profesjonell kunst og frivillige kulturuttrykk, festivaler, atelierfellesskap, priser, stipender og legat.

Sak om ny stipendordning for kunstnere i etableringsfasen legges fram forsommeren 2020. Stipendordningen vil utformes etter mal fra bykunstnerstipendet. Kunstnere innen visuell kunst i Norge ønsker honorar for det arbeidet de gjør med utstillinger; Oslo og Bergen har deltatt i et statlig forsøk, der tilskuddsrammen for visningsstedene uavkortet går til kunstneren som vederlag for å produsere utstillingen. Det vil bli arbeidet med å etablere en slik ordning i Trondheim. Etablerte, profesjonelle ensembler og voksenkorps på elitenivå utgjør viktige tilskudd til byens musikkliv, og kommunen vil vurdere mulighetene for tilskudd.

Det vurderes å innføre ny stipendordning for produksjonslokaler som også omfatter musikere, scenekunstarbeidere og samarbeidende, tverrfaglige kunstprosjekter fra 2021. Det har i flere år vært mulig for de som arbeider med visuell kunst å søke tilskudd til atelier, og denne muligheten kan nå utvides til å omfatte flere kunstarter.

Bibliotekets skriveplasser for forfattere tas i bruk våren 2020. Tildeling skjer etter søknad, der fribyforfattere og samiske forfattere er prioritert. Formidlingsoppdrag er vesentlig for inntekten til forfattere. Biblioteket og Litteraturhuset benytter forfattere for å øke interessen for litteratur som kunstart. Alle bydelsbibliotek har små scener, og det er fire på hovedbiblioteket, disse er etterspurt. Gjennom tilpassing av eksisterende og nye bibliotek, kan det tilrettelegges for flere scener.

Trondheims scenekunstfelt er mangfoldig, med aktører som når ut til et stort publikum gjennom ulike formater. I tillegg til skapende og formidlende enheter, finnes miljøer som arbeider med ivaretakelse og utvikling av kompetanse innen scenekunstfeltet. Disse opererer i nasjonal og internasjonal kontekst, og bidrar til at Trondheim er en del av et nettverk for kunnskapsutveksling som gir oss verdifulle faglige perspektiv. Med etableringen av Rosendal Teater har scenekunstfeltet i Trondheim fått et etterlengtet løft, men det er nødvendig å gjennomgå de samlede ressursene i byens scenekunstfelt for å kartlegge behov knyttet til infrastruktur og kompetanseutvikling. En slik kartlegging og utredning må skje i samarbeid med institusjonene, aktørene og øvrige involverte.

Trøndelag / Trondheimsmiljøet har gode forutsetninger for produksjon av film. Men det produseres mest kortfilm og dokumentarfilm. Filmmiljøet består av mange små enheter, og samlokalisering og felles tilgang til utstyr kan gi bedre produksjonsforhold. Dette kan også gi bedre forutsetninger for langfilmproduksjon, noe det ellers tverrfaglig ligger til rette for. Trondheim kommune mener dette blir et viktig punkt i den varslede felles handlingsplan mellom kommunen og fylkeskommunen på filmfeltet.

Både nytt museum for kunst og design og eventuelt nytt konserthus vil være aktuelle for statsstøtte med inntil ⅓ av investeringskostnaden. Kulturdepartementets retningslinjer for statsstøtte til nasjonale kulturbygg forutsetter utredninger og omforent lokalt og regionalt vedtak, både om bygging og om driftsmodell.

For profesjonelle ensembler på musikkområdet og for scenekunstfeltet er det vanskelig å utløse nasjonale tilskudd uten et lokalt og regionalt bidrag. En strategisk innsats fra kommunen vil være nødvendig for å bidra til at trondheimskunstnere og kunstfaglige kompetansemiljø får hentet ut støtte fra relevante finansieringsordninger.

Formannskapet vedtok 3. desember 2019 Alternativer for tomt - Museum for kunst og design, sak 284/19 om mulige tomter for utbygging av kunstmuseene. Det er MIST AS som skal gjennomføre arbeidet med nytt museum. Bygging av et mulig nytt felles bygg for Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum er nødvendig for å sikre museenes samlinger. Hvor et mulig nytt museum kan lokaliseres vil være av stor betydning for byutviklingen og for kommunens rolle som vertskommune. I tråd med skissert tempoplan i formannskapssaken kan tomtevalg og valg av konsept gjennomføres i planperioden.

Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er de største eierne i MIST. Kommunen må påregne å være medfinansiør. Prosessen antas å strekke seg fram til 2030.

Formannskapets vedtak 02.04 2020 i sak 92/20 innebærer at kommunen bidrar til finansieringen av nødvendig oppgradering og ombygging av kulturdelen i Olavshallen. Trondheim symfoniorkester og opera legger samtidig inn søknad om økt statsstøtte for sin satsing, bl a for å kunne leie lokaler til Vokalensemblet og operakoret. Olavshallen AS planlegger å bygge om Kjøpmannsgata 46 bl a for dette formålet.

Formannskapets vedtak innebærer også økt tilrettelegging for Trondheim kommunale kulturskole.

Kommunen har en av landets største samlinger av samtidskunst. Deler av samlingen vil gjøres tilgjengelig på Digitalt museum. I samarbeid med Museumsforlaget lanseres høsten 2020 en ny og oppdatert guide til kunst i offentlige uterom i sentrumssonen.

Kunst i offentlig rom-ordningen skal fortsatt brukes aktivt i utformingen av bydelenes uterom. Dette er spesielt viktig å ivareta i det som defineres som bydelssentrum. Det er et mål å utvikle byrommene til å bli kulturelle møteplasser for alle. Samarbeidet med private utbyggere er en viktig del av arbeidet.

Kommunen har kontinuerlig behov for gode prosjektledere i kommunens ordning for kunst i offentlige rom. Det er innledet samarbeid med Kunstakademiet og Trøndelag senter for samtidskunst om utdanning for bedre kunstfaglig prosjektledelse.

Kulturnæring er næring der kunstnerisk og kreativ virksomhet utgjør kjernen, og der de øvrige direkte og indirekte avledede virksomhetene er nødvendige bidrag. Næringen består av kunstnere og mindre virksomheter som jobber med produksjon, distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Virksomhetene utgjør et økosystem der de er gjensidig avhengige på en måte som gjør dem sårbare for endringer i hverandres vilkår.

Kommunen vil utarbeide ny temaplan for kulturnæringer. Det må vurderes om den skal lages i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. Parallelt må næringskompetansen på området styrkes, gjennom virkemiddelapparatet for oppstart, utvikling og videreutvikling av ny virksomhet innen kulturnæringene.

Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om kulturnæringene på Nyhavna. Eksisterende arealer og bruk av disse er kartlagt. Behov og muligheter ses i sammenheng med Kulturminneplanen, og blir beskrevet samlet i Plan for offentlige rom.. Samarbeidet beskrives også i Bylivsstrategien for Nyhavna, “Piloter og hendelser” sak 37/20 vedtatt i formannskapet 25.02.2020.

Kommunen vil vurdere å gjennomføres forsøk med stipender til kulturnæringstiltak som kan fylle ledige lokaler i midtbyen.