Arenaer for kunst, kultur som næring må prioriteres og sikres på lik linje med andre funksjoner dersom vi skal nå målene om en attraktiv og klimavennlig byutvikling. Arbeidet med å utsmykke byrommene med kunst skal fortsette. Det nasjonale jubileet i 2030 knyttet til slaget på Stiklestad og helliggjøringen av Olav Haraldsson i Nidaros sommeren etter, skal planlegges slik at Trondheim tar sin naturlige og selvfølgelige plass i feiringen. For å sikre kulturarven og ivareta kulturminner som bryggerekka og krigsminnene på Nyhavna med flere, er vern gjennom bruk en viktig strategi.

Våren 2020 legger kommunedirektøren fram Byutviklingsstrategi fram mot 2050 for sluttbehandling i bystyret. Et bærende mål i utkastet er en attraktiv og klimavennlig byutvikling, og det defineres prioriterte utviklingsområder. For å lykkes vil kommunen måtte bruke alle tilgjengelige virkemidler for å stimulere til utvikling og aktivitet, og kunst og kultur er ett av flere virkemiddel.

Handlings- og økonomiplanen 2020-2023 definerer områdesatsingen til å gjelde fem store byutviklingsområder, Nyhavna, Sluppen, Elgeseter, Granåsen og Midtbyen. Arbeidet omfatter samarbeid med utbyggere og planmyndighet for å sikre kunst i offentlige rom, tilrettelegging for kulturarbeidsplasser, og arenaer for kunst og kultur. I tillegg til disse arbeides det med planer for flere lokale sentrum, prioriterte områder som Heimdal, Ranheim, Valentinlyst og Flatåsen, med rom for kulturaktiviteter, fritidskulturliv og idrett. Arbeidet skal særlig ivareta møteplasser og arenaer for barn og unge og det frivillige kulturlivet.

Erfaringene fra prosessene for utvikling av Nyhavna og Områdeløft Saupstad, viser at dette arbeidet er tidkrevende. For flere av de prioriterte områdene haster det å komme i gang. Blant de virkemidlene kommunen benytter, er kunst i offentlige rom-ordningen. På Saupstad er både kulturskolen, de nye skolene, barnehagen og uteområdene prioritert med betydelige midler fra denne ordningen.

Se også Handlings-og økonomiplanen 2020-2023, kapittel 2, Byromsstrategien med handlingsplan, vedtatt av bystyret 8.12.2016, sak 164/16, Byutviklingsstrategi, på høring, f sk 25.06.2019 sak 139/19 og Framtidsbilder Trondheim 2015 med sentrumsstrategi, på høring, f sk 13.08.2019, sak 151/19.

Det er etablert et nasjonalt nettverk for Nasjonaljubileet i 2030. Samarbeidet er initiert og ledes av Stiklestad nasjonale kultursenter. Med bakgrunn i en forstudie for nasjonaljubileet Norge i tusen år har kommunedirektøren takket ja til å delta i et regionalt forprosjekt som gjennomføres i 2020.

Jubileumsåret 1997 ga byen og innbyggerne ny energi, økt kunnskap om lokalhistorien, trivsel og varige verdier. 2030-jubileet kan bli en katalysator for videre utvikling av kulturbyen Trondheim.

Planarbeidet skjer i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og Stiklestad nasjonale kultursenter. Det legges fram sak om arbeidet i løpet av 2020. Det må påregnes opptrapping av ressursinnsatsen fram mot jubileet.

Immateriell kulturarv som språk, sang og dans, sosiale skikker og ritualer, kunnskap om tradisjonshåndverk, mat og naturen er beskyttet gjennom en UNESCO-konvensjon. Fram mot byjubileet skal Trondheim kommune støtte tiltak som synliggjør kulturarven bedre for innbyggerne.

Trondheim er og skal være en internasjonal kulturby. Flere vesentlige kulturaktører i Trondheim er attraktive på internasjonale arenaer. I løpet av et kalenderår gjester også internasjonale kunstnere og kulturutøvere byen. Slik utveksling er et viktig kjennetegn for en internasjonalt anerkjent kunst- og kulturby. I dag setter økonomien begrensninger for deltakelse i internasjonale prosjekter og nettverk. Det er viktig å gi enkeltaktører mulighet for deltakelse, markedsføring, lansering, etablering og karriereutvikling. Gode tilskuddsordninger og lokaler trekker kunstnere til byen, og mulighetene for internasjonalt arbeid skapes langt på vei gjennom vilkårene her hjemme.

For å kunne bidra til økt deltakelse i internasjonale programmer og prosjekter, må kommunen øke sin veiledningskompetanse, og kompetanse om hvem som kan bidra til kvalitetssikring av søknader.

EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur mulighet til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum. Det er Kulturrådet som veileder norske deltakere. I tildelingen høsten 2019, fikk to norskledede prosjekter og 10 prosjekter med deltakere fra Norge støtte, av i alt 19 prosjekt. Ingen av disse hadde deltakere fra Trøndelagsregionen. Trønderske kunstmiljøer er heller ikke hyppige søkere til det Nordiske kulturfondet.

Kommunens kunstnerleilighet i Berlin gir kunstnere mulighet for korttidsopphold. Ordningen er populær, og det må vurderes om vi i likhet med andre større byer skal ha flere slike leiligheter.

Kommunens fire leiligheter med Artist in Residence-ordning må markedsføres bedre. Nasjonale og internasjonale kunstnere kan søke, uavhengig av kunstform.

Kommunen kan bidra mer til markedsføring av kulturinstitusjoner som får kommunal støtte. Kommunen kan samarbeide bedre og øke markedsføringen av musikkbyen Trondheim, bl a gjennom Songexpo, Jazzexpo, og Trondheim Calling. På samme måte må kommunen bidra til god markedsføring av Kunst- og teknologibiennalen Meta.morf som er Trondheim kommunes vedtatte satsing på teknologi og kunst. Den internasjonale studentfestivalen isfit er verdens største i sitt slag, og dette gir muligheter for kontakt og markedsføring av Trondheim som studentby der det også er synlige og godt organiserte kulturtiltak for studenter.

Trondheim trenger en strategi for hvordan kommunen legger til rette for arrangement og arrangører, og hvordan byen skal trekke til seg nye arrangement. Strategien skal være helhetlig og skal omfatte både kultur, næring og idrett. Strategien vil primært gjelde for større arrangement, og skal handle om økonomi, bærekraft, infrastruktur og arrangørenes samarbeid med kommunen. Arenaer for større konserter er en viktig del av strategien.