Folket - kultur for alle

Kunst og kultur har en verdi i seg selv, men har også en nytteverdi for samfunnet. Kunst og kultur styrker fellesskapet, forebygger utenforskap og kan bidra til å utjevne forskjeller mellom folk. Kommunen skal legge til rette gjennom å sørge for god tilgang på arenaer for egenaktivitet og for opplevelser, både i bydelene og i sentrum. Barn og unge må få tilbud i sitt nærmiljø. Kulturtilbudene skal imøtekomme innbyggernes behov gjennom hele livet.

En rekke arenaer er under utvikling, bl a rødbygget ved gamle Breidablikk skole, bibliotekstruktur og utviklingen av Blisterhaugen som felles utearena for skoler, helsesenteret, Boxåpner og biblioteket. Kommunen vil benytte kunnskap fra områdeløft Saupstad i andre bydeler, se sak 48/20 formannskapet 3. mars 2020 Områderettet innsats i Trondheim.

Bibliotekene har fått en sentral funksjon som møteplass for innbyggere i alle aldre. I vedlegget med status for kulturarenaene er den nåværende lokaliseringen av bibliotekene vist og vurdert. I forbindelse med nytt skolebygg på Sunnland, tilrettelegges også lokaler for for barn, ungdom, seniorer og funksjonshemmede, og for frivillige lag og organisasjoner. Bibliotekene i Trondheim har lavere bemanning enn gjennomsnittet for de store byene. Med økt innsats for å gi innbyggerne felles sosiale møteplasser inne og sikre innbyggerne kunnskapspåfyll livet gjennom, må bemanningen økes.

Arenaer for kunst og kultur skal sikres gjennom det arbeidet kommunen har for utvikling av lokale sentrum. Det er særlig viktig med med god lokalisering av tilbud som skal benyttes av barn og unge og fritidskulturlivet.

Arbeidet med istandsetting av Øvre Bakklandet 52 starter i 2020. Arbeidet skal i økonomiplanperioden omfatte hele huset.

Hovedbiblioteket gjennomfører våren 2020 innendørs tilpasninger bl a for å gi bedre forhold for arrangement for biblioteket og Litteraturhuset. Ute på Peter Egges plass skal området settes i stand etter byggearbeider, blant annet med flyttbar scene.

Kulturkvartalet omfatter hovedbiblioteket, Litteraturhuset, Kunsthallen, samt kunstsamlingene i Sparebank 1 SMN og Vitensenteret. I 2020 flyttet også Visit Trondheim midlertidig inn i kulturkvartalet. Lokaliseringen åpner for økt samarbeid om arrangementer på tvers av kunstarter, og til samarbeid med relevante aktører innen matkunst og reiseliv.

Det arbeides med en ny utendørs arena som knytter sammen Cicignons plass, Kjøpmannsgata Ung Kunst og gateområdet i Kjøpmannsgata. Målet er å etablere en enhetlig utforming av hele byrommet fra Søndre gate til Kjøpmannsgata. Området skal legges til rette for barn i byen. Det er også aktuelt å vurdere samiske kunstuttrykk, ut fra områdets historiske betydning for samiske spørsmål, se Oppgradering av byrom - Cicignons plass og Skipakrok, sak 77/20, behandlet i formannskapet 24.03.2020.

Det vises også til byromsstrategien med handlingsplan, vedtatt av bystyret 8.12.2016, sak 164/16.

Under arbeidet med Kommunedelplanen for kulturarenaer ble det i 2012 utarbeidet en oversikt over mer enn 300 kulturarenaer. Oversikten, med utvalgte arenaopplysninger, skal oppdateres og kartfestes. Arenaoversikten vil gjøre det lettere å målrette kommunens innsats. Trondheim kommune har utviklet en bookingbase som dekker Trondheim og Klæbu, og som viser hvor det er mulig å leie kommunalt eide lokaler.

Bibliotekene har tatt en rolle som arena for kultur og kunnskap, som spesielt retter seg mot barn og unges behov for møteplass og leksested, med ulike tilbud i bydelene. Et barne- og ungdomsbibliotek i Lade/Lillebyområdet bør realiseres i planperioden 2020-2023. Lilleby et stort boligområde med få kulturarenaer. Et bibliotek på Lilleby kan planlegges som møteplass for alle på tvers av alder, med tverrfaglige tilbud innen musikk /litteratur /teater/e-sport/frivillige, og med uteområde med scene for framvisning og kunst i offentlig rom, eventuelt kombinert med park /skolegård /uteområde for barnehage, og med trygg og bilfri adkomst.

De yngste skal ha kulturtilbud i sitt nærmiljø. Dette omfatter fritidstilbud gitt av kulturenheten, bibliotek samt tilbud gitt av Trondheim kommunale kulturskole. I vedlegg med status for kulturarenaene er det en tabell med oversikt over Kulturenhetens tilbudet våren 2020: Åpningstider, målgruppe (alder) og lokaliseringer, og en tabell som vurderer lokaliseringen av bibliotekene sett opp mot lokale sentrum. Utfordringene både for bibliotek og fritidsklubber er å holde tritt med byveksten, og sikre at nye tilbud etableres og får en god lokalisering. For å få gode møteplasser og fritidsaktiviteter i tråd med Strategier for sterkere barnefellesskap-stein, saks, papir, må kommunens innsats koordineres tverrfaglig og internt, jfr sak 173/18.

Våren 2020 er det igangsatt en privat reguleringsprosess for det lokale sentrum på Flatåsen, som kan bli en viktig pilot. Her vurderes det å få til kulturfunksjoner i første etasje på et nytt helse- og velferdssenteret som vender ut mot et offentlig torg/byrom. Trondheim kommune er grunneier innenfor planområdet.

Kulturskolen har sitt eget handlingsprogram. Areal for kulturskolesenter i skolene på Huseby (2021) og på Nidarvoll/Sunnland (2023) og videre arbeid med tilpasning av lokalene i Olavshallen for kulturskolen, følges opp gjennom denne planen. Det vises til Plan for Trondheim kommunale kulturskole 2019-2023, vedtatt i bystyret 29.08.2019, sak 100/19.

Et pilotprosjekt med fritidsklubb på Lade med satsing på gaming og e-sport ble åpnet i 2019, finansiert av statlige midler i en 3-års-periode. Bystyret ba i februar 2020 kommunedirektøren gå i dialog med e-sportmiljøene i Trondheim og fremme en sak hvor det beskrives hvilke behov de har i dag og hvordan det kan tilrettelegges for e-sport på flere fritidsklubber. Det skal også beskrives hvordan dette kan knyttes til e-sportlinja på Tiller VGS.

Kultursenteret ISAK har prosjekter og satsinger innen visuell kunst, musikk teater- og drama. Det legges opp til å støtte og ivareta unges egne initiativ og prosjekter.

Formannskapet vedtok 25.02. 2020 sak 37/20 Bylivsstrategi for Nyhavna Piloter og hendelser. Det skal utvikles kulturtilbud til barn og unge som del av strategien

Historiske Trondheim handler om synliggjøring og tilgjengelighet i form av kartløsninger og digital formidling. Prosjektet er samarbeid mellom kommunen, NTNU-Vitenskapsmuseet, NIKU, Trøndelag fylkeskommune, antikvariske myndigheter, reiseliv m fl.

Hovedbibliotekets historiske utstilling oppgraderes. Arbeidet med det nasjonale jubileet 2030 er omtalt annet sted i handlingsprogrammet under planperspektivet BYEN. Bibliotekets mediebudsjett må økes i perioden for å komme på nivå med landsgjennomsnittet.

Bystyret har uttrykt en positiv holdning til kommunal bruk som et ledd i vitaliseringen av bryggene i Kjøpmannsgata. Det arbeides med sak om eventuelt kjøp av en brygge. Avklaring om evt kjøp, istandsetting og plan for bruken skal skje i planperioden.

Bystyret har bedt kommunedirektøren vurdere framtidig bruk av Seminarplassen 1 og 2. Målet er at anlegget skal være tilgjengelig for publikum. Deler av anlegget er i privat eie.

I forbindelse med oppgradering av byrom - Cicignons plass og Skipakrok, skal det vurderes hvordan området også kan bidra til synliggjøring av samiske kulturminner.

Skolene er viktige tilretteleggere for barn og unges opplevelser av kulturarven. Avtalen som muliggjør gratis transport for alle skoler og barnehager med AtB, når det er ledig kapasitet i tidsrommet ni til to på hverdager, er fornyet og gjelder hele den sammenslåtte kommunen.

Det vises også til Kulturminneplanen 2013-2025 vedtatt av bystyret sak 144/13.

Det er etablert flere tiltak i regi av kulturenheten for å inkludere og introdusere barn og unge til kultur og fritidsaktiviteter over hele byen. Det har vært en egen satsing i området rundt Saupstad, i samarbeid med Områdeløft Saupstad. Også eldre innvandrere med lite norskkunnskaper får tilrettelagt tilbud i BABA for seniorer. Om 5 råde løftets rapport våren 2020, viser at det er utfordrende å nå ut til beboere i området med informasjon om kulturtilbud.

Det er viktig å anerkjenne initiativ til kulturarrangement fra frivillige, spesielt innvandrere, og gi hjelp og støtte når det er nødvendig for gjennomføringen. Språk- og kulturfestivalen er ett av flere tiltak som har fått økonomisk og praktisk støtte.

De samiske miljøene har signalisert ønske og behov for permanente lokaler og et møtested for det samiske folket. Den 28.02.2019 vedtok bystyret Samisk rom i Trondheim, sak 19/19, der det bes om at dette vurderes i forbindelse med Kommunedelplanen for kunst- og kultur. I 2020 planlegges arbeidet for ny bruk av Øvre Bakklandet 52, med mål om tilpassing og universell utforming. Arbeid med 1. etg skjer i løpet av 2020. På sikt vil hele huset tilrettelegges som kontor, møte- og seminarlokaler for ideelle kulturorganisasjoner. Det er aktuelt å benytte 1. etg som samisk møteplass.

AKKS er et tilbud med musikk og bandopplæring for jenter, som skal videreføres. Det arbeides med å få etablert et nytt prosjekt rettet mot nybosatte ungdommer / ungdom med minoritetsbakgrunn.

Hornemannsgården skal fra 2020 drives av Kulturenheten. Tilbudene skal videreutvikles i samarbeid med de eldre og pensjonistorganisasjonene. Bygget må tilrettelegges bedre for funksjonshemmede.

Det er etablert et nasjonalt storbyprosjekt for å bekjempe digitalt utenforskap. Bibliotekene gir praktisk veiledning til alle som ikke har digital hverdagskompetanse. Bibliotekene i Trondheim arbeider for å redusere ulikhet i tråd med FNs bærekraftsmål, spesielt som kunnskapsinstitusjon, men også som arena for gjenbruk, med verkstedaktivitet og utlån av verktøy.

Antallet eldre øker, og mange eldre er storforbrukere av kunst- og kulturtilbud. Seniorkulturtilbudet fra kulturenheten gir flere muligheter for å oppleve kultur, gjennom organisering og tilrettelegging.

Aktive eldre er dessuten en ressurs: Den aktiviteten som øker mest etter pensjonsalderen er engasjement i frivillig arbeid, lag og foreninger, se Eldreplanen 2016-2026, vedtatt 08.12.2016, sak 174/16.