Forberedelser

I en foreldresamtale ønsker vi å kartlegge hva barna har behov for av oppfølging. Helsepersonellets oppgave er å støtte foreldrene med å inkludere barna. 

Før du gjennomfører en foreldresamtale, bør du ta stilling til følgende spørsmål:

• Hva er formålet med samtalen?

• Hvem skal være med i samtalen?

• Hvor skal samtalen finne sted?

Aktuelle tema i en samtale mellom foreldre og helsepersonell

• Kartlegging av barnas navn, alder, foreldreansvar og hvor barna bor.

• Hva vet barna om foreldres eller søskens situasjon?

• Er foreldrene kjent med at foreldres eller søskens sykdom påvirker barn som er pårørende?

• Barnas hverdag etter at foreldere eller søsken ble syk, hva er endret?

• Barnets trivsel, venner, fritidsaktiviteter, reaksjoner, følelser, relasjoner.

• Evt. adferdsendringer.

• Informasjon til skole/barnehage.

• Evt. bekymring for barna.

• Etterspørre hva foreldrene trenger hjelp til, for eksempel: 

- Råd og veiledning om hvordan samtale med barn.

- Bistand til å gjennomføre samtale med barna (gjøres helst sammen med 

foreldrene). 

- Kontakte skole/barnehage.

- Informere om aktuelle tilbud til barna.

- Ta kontakt med andre instanser for hjelp og støtte. 

• Vurder å tilby samtale  med barnet alene, dersom foreldre og barn ønsker det

(for litt større barn).

Forberedelser

• Det bør helst være to fagpersoner i samtalen med familien.

• Server gjerne litt drikke, frukt eller kjeks.

• Legg frem tegnesaker.

• Ta utgangspunkt i barnets alder og modenhet.

• Bruk ord som barnet forstår.

• Tenk over hvor samtalen skal foregå, finn et egnet rom eller sted. 

Tips til innhold i samtale med barn (alene eller sammen med foreldre)

• Fortell at du har snakket med andre barn som har foreldre eller søsken som har en sykdom (du er ikke alene).

• Si at foreldrene ønsker at barnet skal få informasjon.

• Si at barnet ikke trenger å svare på spørsmål eller si noe hvis det ikke ønsker det (respekter om barnet ikke vil snakke).

• Si at barnet ikke har skyld i at foreldres eller søskens sykdom.

• Si at ingen barn kan gjøre foreldre eller søsken friske.

• Hjelp barnet til å forstå og sette ord på sine egne opplevelser og reaksjoner.

• Fortell om normale reakjsoner og følelser.

• Si at det er lov å være sammen med venner og lov å være glad, og at man ikke må tenke på den som er syk hele tiden.

• Spør om det er noen i nettverket barnet føler seg trygg på/vil snakke med/være sammen med (finn ressurspersoner/støttepersoner for barnet).

• Generaliser gjerne og fortell at andre barn har lurt på, tenkt på eller vært redd for.

• Der det er aktuelt:

-Tenk prosess og la barnet få bli vant til tanken om at den syke ikke kan bli frisk. "Det som sies skal være sant, men man trenger ikke alltid å si alt som er sant".

-Spør om barnet er redd for at den som er syk skal dø, og vær åpen for å snakke om døden. 

Informasjonen er hentet ut fra de ulike samtaleverktøy som det vises til lenger ned på denne siden.

• Barnespor 

Når barn er pårørende i familier med psykisk sykdom eller rusavhengighet. Nettsidenkan også benyttes ved somatisk sykdom.

• Barn og unge med fysisk sykdom i familien

Inneholder blant annet Helsenorges råd og tips til foreldre om hvordan man kan snakke med barn.

• Foreldresamtale

Fra pårørendeveilederen. Veiledning og hjelp til familien.

• Samtale med foresatte

Fra Korus. For deg som jobber i barnehage og skole. Kan benyttes av andre.

• Inngangsspørsmål til barn om rus 

Fra Korus.

• Informasjonsgivende og støttende samtaler med barn som pårørende 

Presentasjon fra konferansen Barn som pårørende januar 2023  v/ Nina Lien Osen, Psykiatrisk sykepleier St. Olavs hospital / Universitetslektor NTNU. (Osen og Fagfokus har gitt tilatelse til at presentasjonen benyttes i siten). 

• Snakke med barn

Trening, ressurser og opplæring for deg som snakker med barn og ungdom. Et nettsted fra RVTS.

• Kommunikasjon - du og barnet

Hvordan snakke med barn i ulike situasjoner om blant annet døden og alvorlig sykdom hos foreldre. Fra Bufdir.

FNs konvensjon om barnets rettigheter 

Barn har selvstendige rettigheter til å bli hørt direkte. 

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn. 

Momenter i barnets beste- vurderingen kan være

• Barnets eller barnas syn.

• Barnets identitet, karaktertrekk og egenskaper (i vid forstand).

• Familiemiljø og nære relasjoner.

• Beskyttelse, omsorg og sikkerhet (bl.a. vold).

• Sårbarhet eller sårbare situasjoner.

• Barnets rett til liv og utvikling.

• Barnets fysiske og psykiske helse.

(Ifølge FNs barnekomité (2003) og Sandberg (2016))

Etter FNs barnekonvensjon har barn noen prosessrettigheter for hvordan voksne skal møte barn i alle avgjørelser og handlinger som berører barn. Handlinger og avgjørelser som berører barn skal gjøres til barnets beste. 

I vurderingen av hva som er det beste for barnet, skal barnets egne meninger være et sentralt moment.

Før vurderingen tas, må disse rettighetene sikres 

• Barnets rett til å få informasjon.

• Barnets rett til å uttale seg fritt.

• Barnets rett til privatliv.

Dokumentasjon/journalplikt 

Se punkter som kan være behjelpelig for å dokumentere barnets selvstendige rettigheter under Dokumentasjon.