Ansatte i kommunen skal snakke med foreldre om at foreldres og søskens helse har betydning for barn som er pårørende.
I samtaler med foreldrene er det viktig at fokuset er på de barna som er pårørende.
Noen foreldre kan avvise at barnet har behov for oppfølging. For eksempel kan noen si at barnet ikke merker noe. Det er viktig å gi foreldrene kunnskap om at barn uansett må inkluderes og følges opp. I slike tilfeller må informasjon til foreldre gjentas.
Når barnet er pårørende til foreldre
Gjennomfør samtale(r) med foreldrene om barnets behov for informasjon og oppfølging.
Når barnet er pårørende til søsken
Gjennomfør samtale(r) med foreldrene og det syke søskenet, med fokus på barnets behov for informasjon og oppfølging.
Tilby barnet, og andre som har omsorg for barnet, å ta del i samtalen.
Innhent samtykke til å foreta oppfølging som er hensiktsmessig.
I en foreldresamtale ønsker vi å kartlegge hva barna har behov for av oppfølging. Helsepersonellets oppgave er å støtte foreldrene med å inkludere barna.
Før du gjennomfører en foreldresamtale, bør du ta stilling til følgende spørsmål:
Hva er formålet med samtalen?
Hvem skal være med i samtalen?
Hvor skal samtalen finne sted?
Kartlegging av barnas navn, alder, foreldreansvar og hvor barna bor.
Hva vet barna om foreldres eller søskens situasjon?
Er foreldrene kjent med at foreldres eller søskens sykdom påvirker barn som er pårørende?
Barnas hverdag etter at foreldere eller søsken ble syk, hva er endret?
Barnets trivsel, venner, fritidsaktiviteter, reaksjoner, følelser, relasjoner.
Evt. adferdsendringer.
Informasjon til skole/barnehage.
Evt. bekymring for barna.
Etterspørre hva foreldrene trenger hjelp til, for eksempel:
- Råd og veiledning om hvordan samtale med barn.
- Bistand til å gjennomføre samtale med barna (gjøres helst sammen med
foreldrene).
- Kontakte skole/barnehage.
- Informere om aktuelle tilbud til barna.
- Ta kontakt med andre instanser for hjelp og støtte.
Vurder å tilby samtale med barnet alene, dersom foreldre og barn ønsker det
(for litt større barn).
Det bør helst være to fagpersoner i samtalen med familien.
Server gjerne litt drikke, frukt eller kjeks.
Legg frem tegnesaker.
Ta utgangspunkt i barnets alder og modenhet.
Bruk ord som barnet forstår.
Tenk over hvor samtalen skal foregå, finn et egnet rom eller sted.
Tips til innhold i samtale med barn (alene eller sammen med foreldre)
Fortell at du har snakket med andre barn som har foreldre eller søsken som har en sykdom (du er ikke alene).
Si at foreldrene ønsker at barnet skal få informasjon.
Si at barnet ikke trenger å svare på spørsmål eller si noe hvis det ikke ønsker det (respekter om barnet ikke vil snakke).
Si at barnet ikke har skyld i at foreldres eller søskens sykdom.
Si at ingen barn kan gjøre foreldre eller søsken friske.
Hjelp barnet til å forstå og sette ord på sine egne opplevelser og reaksjoner.
Fortell om normale reakjsoner og følelser.
Si at det er lov å være sammen med venner og lov å være glad, og at man ikke må tenke på den som er syk hele tiden.
Spør om det er noen i nettverket barnet føler seg trygg på/vil snakke med/være sammen med (finn ressurspersoner/støttepersoner for barnet).
Generaliser gjerne og fortell at andre barn har lurt på, tenkt på eller vært redd for.
Der det er aktuelt:
-Tenk prosess og la barnet få bli vant til tanken om at den syke ikke kan bli frisk. "Det som sies skal være sant, men man trenger ikke alltid å si alt som er sant".
-Spør om barnet er redd for at den som er syk skal dø, og vær åpen for å snakke om døden.
Informasjonen er hentet ut fra de ulike samtaleverktøy som det vises til lenger ned på denne siden.
Her finner du linker til ulike verktøy som kan være til hjelp i forbindelse med samtaler med foreldre og barn.
Når barn er pårørende i familier med psykisk sykdom eller rusavhengighet. Nettsidenkan også benyttes ved somatisk sykdom.
Inneholder blant annet Helsenorges råd og tips til foreldre om hvordan man kan snakke med barn.
Fra pårørendeveilederen. Veiledning og hjelp til familien.
Fra Korus. For deg som jobber i barnehage og skole. Kan benyttes av andre.
Fra Korus.
Presentasjon fra konferansen Barn som pårørende januar 2023 v/ Nina Lien Osen, Psykiatrisk sykepleier St. Olavs hospital / Universitetslektor NTNU. (Osen og Fagfokus har gitt tilatelse til at presentasjonen benyttes i siten).
Trening, ressurser og opplæring for deg som snakker med barn og ungdom. Et nettsted fra RVTS.
Hvordan snakke med barn i ulike situasjoner om blant annet døden og alvorlig sykdom hos foreldre. Fra Bufdir.
FNs konvensjon om barnets rettigheter
Barn har selvstendige rettigheter til å bli hørt direkte.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn.
Momenter i barnets beste- vurderingen kan være
Barnets eller barnas syn.
Barnets identitet, karaktertrekk og egenskaper (i vid forstand).
Familiemiljø og nære relasjoner.
Beskyttelse, omsorg og sikkerhet (bl.a. vold).
Sårbarhet eller sårbare situasjoner.
Barnets rett til liv og utvikling.
Barnets fysiske og psykiske helse.
(Ifølge FNs barnekomité (2003) og Sandberg (2016))
Etter FNs barnekonvensjon har barn noen prosessrettigheter for hvordan voksne skal møte barn i alle avgjørelser og handlinger som berører barn. Handlinger og avgjørelser som berører barn skal gjøres til barnets beste.
I vurderingen av hva som er det beste for barnet, skal barnets egne meninger være et sentralt moment.
Før vurderingen tas, må disse rettighetene sikres
Barnets rett til å få informasjon.
Barnets rett til å uttale seg fritt.
Barnets rett til privatliv.
Dokumentasjon/journalplikt
Se punkter som kan være behjelpelig for å dokumentere barnets selvstendige rettigheter under Dokumentasjon.