Barn som pårørende har økt risiko for utvikling av psykososiale vansker og atferdsvansker.
Ikke alle barn får det vanskelig som pårørende, men mange barn kan trenge hjelp og støtte for å mestre den ekstra utfordringen det er å oppleve sykdom i nær familie.
Særlig utsatte er de barna hvor utfordringene i familien ikke fanges opp, hvor det er færre beskyttelsesfaktorer (eks. nettverk, mestring i skole og fritid), og hvor familien og barnet ikke får tilstrekkelig med støtte og informasjon. Særlig utsatt er barn hvor det er flere risikofaktorer i familien (for eksempel hvis flere i familien er syke eller den som er syk har flere utfordringer).
Det er ikke uvanlig at barn som opplever alvorlig sykdom eller avhengighet i nær familie tar mye ansvar. Man kan si at de trer inn i "uformelle omsorgsroller".
Dette kan skje både som et resultat av at barnet ønsker å hjelpe til, men også som resultat av at foreldrene, på grunn av egen eller søskens helse, ikke klarer å ivareta ansvaret som forelder. Ansvaret barna påtar seg er både praktisk, så vel som emosjonelt.
Praktisk ansvar som tas av barn, observeres i enkelte tilfeller av voksne rundt familien, men kan være vanskelig å få øye på.
De emosjonelle omsorgsoppgavene er ofte usynlige og kan anses som særlig belastende fordi de er lite konkrete, og fordi barna i mindre grad opplever å få bekreftelse og støtte i det de gjør.
Alle barn er ulike og vil derfor reagere på sykdom og/eller ulike former for avhengighet hos sine nærmeste på forskjellige måter.
Reaksjoner vil variere med egenskaper hos barnet, som for eksempel:
temperament
alder
modenhetsnivå og personlighet
faktorer i barnets miljø (familiesituasjon, venner, skole, grad av åpenhet, med mer).
De barna som opplever det som vanskelig å være pårørende, viser dette på ulikt vis. Noen vil reagere med tilbaketrekning og vanskelige følelser som engstelse eller indre uro. Andre kan vise de vanskelige følelsene gjennom synlig uro, sinne, eller grensetestende og utagerende atferd.
Fordi barns uttrykk kan være så forskjellige, er det viktig at voksne retter oppmerksomheten mot endringer i barnas væremåte, og husker på at utfordrende atferd og vanskelige følelser har en årsak.
Barnas reaksjoner er forsøk på mestring. Handlinger, atferd og tanker blir til som forsøk på å forstå, tilpasse seg og å få sine behov dekket. Ingen kan med sikkerhet si at et barn vil utvikle egne problemer.
Barn har, i likhet med voksne, behov for å forstå situasjonen de står i. Dersom de ikke tilbys tilpasset og tilstrekkelig informasjon om de faktiske forhold, vil de søke å lage sine egne forklaringer. Disse stemmer ikke alltid overens med virkeligheten, og er ofte mer skremmende eller vondere enn de faktiske forhold.
Situasjoner som kan være mer risikofylte kan være når:
Sykdommen er en familiehemmelighet.
Barnet mangler tilstrekkelig informasjon og holdes utenfor.
Barnet mangler beskyttelse for krenkende handlinger, både verbal og fysisk utagering. For barna er det skadelig både å bli utsatt for vold og å være vitne til vold og aggresjon.
Familien har lite sosialt nettverk.
Flere samtidige belastinger inntreffer, som sykdom, skolevansker, fattigdom og rusbruk i familien.
Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826)
Endrer atferd
Trekker seg tilbake
Er innesluttet og trist
Fremstår engstelig eller redd
Går fra å være utadvendt til å bli innadvendt
Har utagerende atferd
Har seksualisert atferd
Fremstår som ukritisk overfor fremmede
Har destruktiv eller grenseoverskridende atferd eller risikoatferd på nett
Forsinket eller går tilbake i utvikling (språklig og motorisk)
Vansker i relasjon til andre
Konsentrasjonsvansker
Forsinket utvikling og/eller retardert utvikling
Utsatt for mobbing eller mobber andre
Mangel på engasjement eller høyt konfliktnivå i samspill mellom barn og foreldre
Foreldre tillegger barnet negative hensikter og egenskaper
Foreldre viser negativitet eller fiendtlighet overfor barnet
Foreldre har gjentatte økonomiske disponeringsproblemer
Foreldre har en ustabil livs- eller bosituasjon, store helseplager eller rusmiddelproblemer
Foreldre gir uttrykk for bekymring for barnet
Foreldre møter ikke opp til samtaler
Foreldre følger ikke opp avtaler
Barna mangler utstyr og klær over tid
Barn utsettes for negativ sosial kontroll
Husk at utfordringene listet opp ovenfor også kan handle om andre forhold. Dette bør imidlertid sjekkes ut gjennom en samtale med foreldrene og barnet.