Prosjektoppgave

Hvordan kan du gjøre din enhet / lokalsamfunn mer attraktivt, sirkulært og bærekraftig?

Programmet Bærekraftig ledelse skal bidra til, gjennom din deltakelse, at det stedet du bor og jobber blir bedre. Mens målestokken for bærekraft er FNs bærekraftsmål, er det ikke alltid lett å vite hvordan ressursene skal prioriteres for å få et godt resultat. Når Bærekraftmålene svarer på hvorfor, kan sirkularitet si noe om hvordan.

Hva vil du oppnå der du bor og jobber?

Ikke alle byer og lokalsamfunn vil lykkes med en nødvendig omstilling. Dette kan komme til uttrykk ved fraflytting, svekket økonomi og tjenestetilbud, eller utarming og forurensing av lokalmiljøet. Til slutt er det opp til deg som leder å bidra til et lokalsamfunn som går i pluss.

Sirkulær økonomi?

"I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt"

Kilde: Mijødirektoratet

Vil du ha veiledning?

Mellom samlingene kan kommuner som deltar i programmet be om en time veiledning. Du kan kontakte Bente Malmo, bente.kristin.malmo@unitedcities.net, for å avtale tid for din kommune. Vi anbefaler at dere griper denne muligheten.

Første steg: hva betyr sirkulært?

Til første samling skulle alle deltakere finne minst ett eksempel fra egen organisasjon og forberede svar på følgede spørsmål:

1) Hvilke eksemplær på sirkulære og bærekraftige løsninger finnes i dag din enhet / kommune

2) Hva slags merverdi representerer eksemplene?

3) Forbered en presentasjon med maksimalt 3 bilder, som deles på samlingen

Det kan være lurt å velge et eksempel som er mer avgrenset, og så gå løs på større eksempler etter hvert. Nyttige stikkord i valg av eksempel vil være "deling", "ombruk" og "samskaping".

Andre steg: hva er kjennetegn ved sirkulært samfunnsliv?

Du kan jobbe videre med det eksempelet du forberedte, eller velge et annet når du går mer i dybden. Hensikten med dette steget i prosjektarbeidet er å sette eksempelet inn i en større sammenheng, der du tar høyde for betydningen av den konteksten du jobber innenfor.

Lenger nede har vi inkludert en del lesestoff som vil gi deg en god oversikt over det som beveger seg innen sirkulær økonomi i dag. Eksemplene er valgt i samarbeid med Cathrine Barth og Einar Kleppe Holte, begge tilknyttet Nordic Circular Hotspot og Natural State.

Tredje steg: utform en deklarasjon

For å hjelpe deg med å sette ditt prosjekt inn i en større sammenheng har vi utarbeidet en skisse til en deklarasjon, der vi har forsøkt å peke på 7 ulike dimensjoner som vil påvirke arbeidet ditt:

  1. Menneske

  2. Kultur

  3. Samfunn

  4. Funksjon

  5. Form

  6. Kontekst

  7. Natur

Det er mulig å ha ambisjoner innenfor hvert av områdene over, og det er summen og vekselvirkningen mellom dimensjonene som avgjør om du lykkes (Kilde: Barth og Holthe 2021)

Fjerde steg - lokal politikk og prioritering

Noen kommuner og kommunale enheter har kommet et stykke på arbeidet med å utvikle en (lokal) politikk for sirkulær økonomi. Det siste steget i arbeidet med å utvikle attraktive, sirkulære og bærekraftige handler om å legge til rette for en god demokratisk prosess der du jobber og/eller bor.

Femte steg - sjekke måloppnåelsen

Gode intensjoner er ingen erstatning for oppnådde resultater. Dette gjelder selvagt også når du jobber med å skape et mer attraktivt, sirkulært og bærekfatig lokalsamfunn. Du har ikke tatt det femste og avgjørende steget før du kan vise til konkrete (målbare) resultater!

Om sirkularitet - ressurssider


EU - kommisjonen

Vår verden nærmer seg en situasjon der flere ressurser blir knappe samtidig, for eksempel energi, næringsstoffer, vann, plass, samtidig som klimaendringene pågår. Dette vil skape problemer selv i områder hvor slike problemer i dag kan virke ubetydelige. Rikdom og velvære for kommende generasjoner vil avhenge av vår evne til å tilpasse økonomiene våre til denne utfordringen i den avgrensede verdenen vi lever i. Å transformere dagens byer og lokalsamfunn til bærekraftige byer er nødvendig. En helhetlig tilnærming, der man ser på kommuner fra et systemperspektiv vil være avgjørende:


  • Undersøke ressursflyter innenfor den urbane biosfæren og definere grensesnitt for å lukke sløyfen, og analysere mulige ressursstrømmer som forbinder de fire definerte urbane metabolismene, nemlig bygget miljø, urbant vann, ressursgjenvinning og urbant jordbruk.

  • Identifisere sentrale barrierer for implementering og begrensninger i markedssystemer.

  • Analysere tilgjengelige verktøy for interessentengasjement og systemtransformasjon.

  • Kombiner ulike formidlingsstrategier som vitenskapelige publikasjoner, presentasjon for interessenter og utforming av retningslinjer for implementering.

  • Bruk Short-Term-Scientific-Missions (STSMs) for å skape felles kunnskapstilnærming


https://circulareconomy.europa.eu/platform/en/knowledge/policy-lab-circular-economy-vol-i-1


Norge - nasjonal strategi

Strategien legger grunnlaget for arbeidet regjeringen gjør for å utnytte potensial for verdiskaping i norsk næringsliv på basis av en mer sirkulær økonomi, med konkrete tiltak på områdene som er identifiserte som å ha det største sirkulærøkonomiske og grønne konkurransekraftpotensialet i Norge, nemlig bioøkonomien, prosessindustrien, bygg og anlegg og varehandel og tenestenæringane.

https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf


Ellen Macarthur Foundation og IDEO

Circular Design Guide er et knippe metodeverk og prosessverktøy for å komme igang. Designmetodikk er brukt for å sette opp en rekke aktiviteter for å hjelpe deg med å forstå, definere, lage og gjennomføre/lansere sirkulære innovasjoner. Dykk inn der det er mest fornuftig for deg og teamet ditt.


Du trenger ikke bekymre deg for å få alt i orden med en gang. Jo mer du prototyper og lærer, jo større er din positive innvirkning på systemet.


https://www.circulardesignguide.com/methods


OECD - Styring i sirkulære byer and regioner

Totalt 51 byer og regioner som har bidratt til OECD-undersøkelsen om sirkulær økonomi i byer og regioner. Rapporten gir et kompendium av god praksis for sirkulær økonomi, hindringer og muligheter, analysert gjennom linsen til dets 3Ps analytiske rammeverk (eng. people, policies and places).


Den sirkulære økonomien handler om å forebygge bortkastede ressurser, forbedre holdbarheten til varer og produkter, og omdanne avfall til nye innsatsfaktorer. Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi vil være desto mer relevant i kjølvannet av covid-19-krisen, når byer og regioner vil bli oppfordret til å revurdere sammenhengen mellom miljø og helse, og reflektere over dematerialiseringen av økonomien og samfunnet og på sirkulære ressursløkker som svar på hyperglobaliseringen de siste årene.


I byer og regioner bør den sirkulære økonomien sikre at:

  • Tjenester (f.eks. fra vann til avfall og energi) tilbys samtidig som man forhindrer avfallsgenerering, effektiv bruk av naturressurser som primærmaterialer, optimaliserer gjenbruk og tillater synergier på tvers av sektorer.

  • Økonomiske aktiviteter planlegges og utføres på en måte som lukker, bremser og smaler sløyfer på tvers av verdikjeder.

  • Infrastruktur er designet og bygget for å unngå lineær innlåsing, som bruker ressursene intensivt og ineffektivt.”


https://www.oecd.org/regional/regional-policy/circular-economy-cities.htm


Oversikt over kommunenes ulike roller i arbeidet med å drive fram sirkulæritet:


https://www.oecd.org/cfe/regionaldevelopment/Circular_Economy_Flyer.pdf