Reisebrev fra Tjejvasan

Anna og jeg tok en spontantur til Tjejvasan sist helg. Tjejvasan er et løp i Mora, Sverige. Det går de siste 3 milene av det vanlige Vasaloppet og løpet er kun for jenter. Ca 8000 jenter deltok i år.

Hele turen ble planlagt på svært kort tid, og vi var litt spente på hvordan vi ville klare oss alene på tur uten noe støtteapparat. Før vi reiste hadde Dag Elvevold gjort en super jobb med skiene våre. De var glidet og delvis smurt, vi måtte bare legge det siste smurningslaget på løpsdagen.

Anna og jeg fløy til Oslo fredag morgen. Vi leide bil og kjørte de vel 4 timene til Mora i Sverige. Der var Vasaloppsveckan allerede i gang og byen var fullstappet med folk. I løpet av ettermiddagen/kvelden fikk vi oss en skitur i deler av løypa og vi fikk hentet startnummer etter å ha stått i en eviglang kø! Vi fikk oss dessuten middag etter å ha stått i nok en kø og vi fikk innkvartert oss hos en dame som leide ut leiligheten sin. Kl 21 var vi stuptrøtt og klar for senga. Men det var enda ting som måtte fixes. Tjejvasan er 32 km så da var det viktig å få i oss litt drikke underveis. De andre eliteløperne hadde mange i støtteapparatet som skulle gi dem drikke (mellom 4-8 ganger i løpet av de 32 kilometerne). Anna og jeg var så heldig å få hjelp av vår søster Maja og hennes samboer Arnt som tok turen over til Mora. Vi blandet sportsdrikk som vi skulle få ved ca 11 km og kaffe/cola-blanding som vi skulle få etter ca 21 km.

Tidlig om morgenen på lørdag kjørte vi til start. Vi var spente men fokuserte på oppgavene våre. Først måtte vi få lagt de siste lagene med festevoks, noe som ikke var helt lett. Det var polert i sporet og etter noen mislykket forsøk måtte vi ringe smører Dag. Der fikk vi gode tips og endte opp med en løsing som ga ok feste og forhåpentligvis god glid i den flate løypa.

Starten gikk kl 10. Det ble gått hardt fra start og det dannet seg raskt en tetgruppe på 4 stk. Heldigvis var jeg en av dem. Etter ca 12 km fikk en av de andre jentene en luke i en nedoverbakke og jeg jobbet febrilsk i ei mil for å klare å stake henne inn igjen. Men jeg var ikke sterk nok så da ble det etter hvert klart at vi var 3 jenter som skulle kjempe om 2. og 3.plassen. I det vi kom opp i Vasaloppgata med flere tusen tilskuere, ble jeg litt vel ivrig. Jeg begynte å spurte altfor tidlig og lå som nr. 2 inntil det var 50 meter igjen. Da kom de andre jentene veldig fort bakfra og jeg måtte ta til takke med en litt bitter 4.plass. Men alt i alt var det en fin opplevelse med masse publikum langs løypa. Etter mye sykdom i vinter syntes jeg kroppen fungerte bra igjen.

Anna fikk også til et veldig bra løp og endte til slutt som nr 12. Hun var lenge med å kjempe i ei gruppe fra nr 4. -10, men måtte slippe noen jenter foran seg mot slutten. Opplevelsen og stemningen var så bra at hun er allerede begynt å planlegge tur til neste år.

Maja og Arnt mestret drikkelangingen helt utmerket og vi fikk slukket tørsten underveis. De tok også noen bilder som vi legger ved.

Tjejvasan er et veldig stort løp i Sverige, noe vi fikk erfare. For de svenske jentene henger det svært høyt og mediadekningen og interessen generelt for løpet var enorm.

Vi hadde en flott tur, fikk konkurrert og var fornøyde da vi vendte hjem på søndag.