koronavirus og norsk økonomi

et initiativ av uavhengige økonomer i Norge

Jubileum

Ett år etter utbruddet av pandemien sitter vi fremdeles på hjemmekontor. Vi arrangerer webinarer ad hoc.

Oversikt over analyser og kronikker er ikke oppdatert siden juni 2020. Fram til da hadde vi mer enn 11500 besøk på websiden og nesten 3000 seere av webinarene. Vi har publisert / delt 31 analyser og delt 84 aviskommentarer og innlegg.

Takk til alle som har bidratt, besøkt siden og deltatt på webinarer!

Analyser

Innhold

Simen Markussen (Frischsenteret) Gisle Natvik (Handelshøyskolen BI) Fredrik Wulfsberg (Handelshøyskolen ved Oslomet)

27. mai

I dette notatet studerer vi alternative innretninger av kompensasjonsordningen, basert på å la lønnsutgifter inngå i beregningsgrunnlaget sammen med bedriftenes faste uunngåelige kostnader. Beregningene indikerer (i) at dagens ordning gir negative insentiver til å opprettholde sysselsetting, (ii) at dette kan motvirkes gjennom å vektlegge lønn i tillegg til, eller i stedet for, faste kostnader i fordelingsnøkkelen og (iii) at det er mulig å oppnå dette innenfor omlag uendrete budsjettrammer.

27. mai

Rapport nr 3 fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden. Om økonomiske tiltak og smitteverntiltak.

22. mai

Rapport nr 2 fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden.

Her finner du publikasjonen til flere av analysene som er lagt ut under og presentert på våre webinarer

Jørgen J. Andersen (BI) og Jon H. Fiva (BI)

Kompensasjonsordningen gir bedrifter insentiver til å redusere aktivitet og jukse med omsetningstall. I foreløpige tall for mars finner vi ingen tegn til manipulering av omsetningsdata. I april har bedriftene anledning til å tilpasse aktiviten til ordningen. Når aprildata blir tilgjengelige vil våre oppdaterte analyser kaste ytterligere lys på den empiriske relevansen til disse kontraproduktive insentivene. Disse kan man følge her.

7. mai

Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien får konsekvenser for konsumprisindeksen (KPI) for april. Store endringer i konsumet fører til at en rekke tjenester blir behandlet særskilt.

Torfinn Harding, Radek Stefanski, Gerhard Toews

Publisert på VoxEU 29. april

Steffen Juranek and Floris T. Zoutmany, NHH

April 27, 2020

Abstract. Understanding the effectiveness of social distancing on the spread of COVID-19 is crucial to justify economically costly social distancing measures. We present a case study focusing on the three Scandinavian countries. Whereas Denmark and Norway imposed relatively strict measures, Sweden follows an extraordinarily lenient approach. We use an event-study approach in which Sweden serves as a counterfactual to Denmark/Norway to estimate the measures’ effectiveness. We estimate that in the counterfactual in which Denmark/Norway implemented Sweden’s more lenient measures the number of hospitalizations would have peaked between around 15-20 days later. The peak number of hospitalizations in Denmark (Norway) would have been 133 (231) percent higher, and the peak number of ICU patients would have increased by 107 (140) percent.

Ana Faria Lopes (UiS)

10. april

The pandemic seems to have a negative effect on prices of electricity.

Ingen økning i dødeligheten

Jon H. Fiva (BI)

Figuren viser antall døde i Norge per uke 2000-2020 basert på tall fra SSB. Den røde linja er en lokalt vektet regresjon basert på data fra 2020. De to siste ukene er justert opp under en antagelse om en underraportering på hhv. 15% og 35% i tråd med historiske rapporteringsetterslep hos SSB .

Utviklingen er helt annerledes for Norge i forhold til den man ser i mange andre land, se f.eks. New York Times og Aftenposten.

Figuren oppdateres ukentlig.

Klikk på figuren for å se siste oppdatering

Espen Henriksen, Espen R. Moen og Gisle J. Natvik

Kommer i Samfunnsøkonomen. Presenteres på webinar tirsdag 28. april kl 8.30–9.30.

De økonomiske konsekvensene av koronaepidemien tilsier raske mottiltak i den økonomiske politikken. Når disse skal innføres, evalueres og justeres underveis, er en systematisk tilnærming nødvendig. Vi skisserer en slik tilnærming. Først diskuterer vi prinsipper for god politikk i en økonomi uten friksjoner, deretter diskuterer vi hvordan resultatene modifiseres når de viktigste friksjonene inkluderes.

To generelle innsikter er: Tiltak rettet mot bedrifter skal forbedre effektivitet. Tiltak mot husholdninger skal forbedre forsikring. I siste delen av artikkelen anvender vi prinsippene for å evaluere tre viktige tiltak myndighetene har satt i verk.

Pietro Garibaldi, Espen R. Moen and Christopher A. Pissarides

Publisert i CEPR Covid Economics: Vetted and Real-Time Papers, Issue, 5: 16 April 2020

Sammedrag: Den såkalte SIR modellen (Susceptible – Infected – Recovered) har spilt en sentral rolle ved beregning av smittespredning under Corona-epidemien. En svakhet ved SIR modellen er at den ikke inneholder adferd. Det er all grunn til å tro at framoverskuende og optimerende individer vil ta hensyn til smittefare, og justerer adferden ved å samhandle mindre med andre når smittefaren er stor.

Vi benytter oss av modelleringsteknikker fra søkemodellen til Mortensen og Pissarides, og utleder en ny type SIR-modell der insentiver har betydning for smittespredningen. Simuleringer av modellen viser at befolkningens respons gjør at færre blir smittet, også på lang sikt, ved at flokkimmunitet nås med et lavere samlet antall smittede.

Modellen åpner videre for velferdsanalyse. Adferd som påvirker egen smittefare gir opphav til både negative og positive eksternaliteter. En negativ smitteeksternalitet oppstår fordi man som smittet kan smitte andre. En positiv immunitetseksternalitet oppstår fordi man som immun etter å ha vært syk bidrar til redusert spredning av sykdommen og flokk-immunitet. Endelig vil begrenset kapasitet i helsevesenet gi opphav til en medisinsk behandlingseksternalitet.

Vi kan ikke på generelt grunnlag avgjøre om spredningen i den desentralisere likevektesbanen er raskere eller langsommere enn spredningen i den optimale banen. Foreløpige analyser tyder på at muligheten for vaksine i fremtiden svekker immunitetseksternaliteten, og drar i retning av at spredningen i den optimale banen er lavere enn i den desentraliserte likevektsbanen.

Katrine Vellesen Løken og Kjell G. Salvanes, begge NHH-FAIR

Kommer i Samfunnsøkonomen. Presenteres på webinar torsdag 16. april kl 8.30–9.30.

Pandemien har kommet med en overraskende styrke, og de fleste land vurderer nå hvilke tiltak som kan opprettholdes og hvilke som kan mykes opp framover. I denne sammenhengen blir det viktig å vurdere de langsiktige konsekvensene av tiltakene. Under sterke forbehold som vi presiserer i artikkel, beregner vi de langsiktige kostnadene basert på tidligere studier av tilbakeslag i norsk økonomi, av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. For å sette tallet i et perspektiv er dette mer enn 7 prosent av utgiftene i statsbudsjettet for 2019.

Holden I: Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19

Av Geir H. M. Bjertnæs, Erling Holmøy, Roger Hammersland og Birger Strøm

Oppdatert 6. april

Kommer i Samfunnsøkonomen

Omtalt i Aftenposten 7. april

25. mars

Nær halvparten av alle yrkesaktive har nå hjemmekontor på grunn av koronaviruset.

Leif Anders Thorsrud, BI

5. april

PDF

Notatet diskuterer tre alternative økonomiske scenarioer for verdiskapning og arbeidsledighet i Norge for 2020. Beregningene kaster lys over de potensielle økonomiske kostnadene ved krisen, hvordan ulike overordnede tiltakspakker muligens bedrer situasjonen, og hvordan internasjonale konjunkturer spiller inn. Figurene under viser kvartalsvis utvikling i internasjonale konjunkturer, fastlands-BNP, og arbeidsledighet gjennom 2020 for tre ulike scenarier.

A) Internasjonale konjunkturer. Prosent årlig vekst

B) Fastlands-BNP. Prosent årlig vekst

C) Arbeidsledighet. Prosent

Sist oppdatert 15. april

Hilde C. Bjørnland og Leif A. Thorsrud, BI

FNI er en konjunkturindikator for norsk økonomi. FNI er konstruert med basis i daglige nyhetsartikler fra mange kilder. Hovedideen bak indeksen er enkel: Jo mer intensivt et gitt tema er dekket av media på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at dette temaet representerer noe av betydning for økonomiens nåværende og fremtidige utvikling. FNI vil bli oppdatert en gang i uken.

3. april

Mange virksomheter ble i mars pålagt å stenge eller legge om driften for å begrense koronasmitte. Pålegget berører flere tjenestenæringer. Til sammen står disse for 6,9 prosent av samlet sysselsetting utenom offentlig forvaltning i Fastlands-Norge.

28. mars

Frischsenteret: Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Knut Røed, Oddbjørn Raaum ­ SSB: Trond Vigtel ­ NAV: Gaute Eielsen

Omlag 270 000 personer ble kastet ut i ledighet av koronautbruddet, de aller fleste i form av permittering. De med lav inntekt og utdanning og begrensede økonomiske ressurser er klart overrepresentert.

Den økte arbeidsledigheten rammer bredt, men skjevt

English summary

30. mars

Unemployment during the ongoing Covid 19 crisis, and after.

Ferske tall fra boligmarkedet

30. mars

Erling Røed Larsen, HousingLab/OsloMet

Myndighetene iverksatte strenge tiltak torsdag 12. mars. Eiendomsverdi og Eiendom Norge har kartlagt aktiviteten i boligmarkedet i uke 12, altså uken etter. Påsken falt i uke 12 i år 2013, 2016 og 2018, så dette må vi ta høyde for. De viktigste observasjonene er:

    1. Det ble lagt ut 610 boliger for salg fredag 19. mars. Det var en klar nedgang i forhold til tidligere år. I fjor ble det lagt ut 688 boliger fredagen i uke 12-

    2. Antall salg i uke 12 i 2020 var 1190. I uke 12 i 2019 var salgsvolumet 1861.

    3. Tydelig nedgang i antall salg på de store salgsdagene mandag og tirsdag. Salgstallene var henholdsvis 240 og 276 mot for eksempel 379 og 496 i uke 12 i 2019.

    4. Salgspris var 1 prosent lavere enn prisantydning i uke 12 mot 0 prosent i uke 11.

    5. Antall usolgte boliger har ikke vært så høyt på denne tiden av året i perioden 2016–2020.

Lysark (pdf)

Daniel Spiro (Uppsala), Tommy Andersson (Lund), Erik Grönqvist (Uppsala), Erik Lindqvist (Stockholm University), Hannes Malmberg (University of Minnesota), Robert Östling (Stockholm School of Economics)

Summary: This white paper contains six policy ideas that may help countries in coping with the COVID-19 pandemic. The paper focuses on policies that can slow down the spread of the disease, better protect high-risk groups and leverage that a large part of the labor force is idle. For each policy idea, we describe the problem it is meant to solve, what may be leveraged to solve it, and a brief analysis of benefits and risks.

23. mars

Edwin Leuven, UiO

As the dust is settling it is becoming clear that today's Corona crisis is quickly transforming into a major economic crisis. Reports are that unemployment in Norway is now starting to eclipse the levels seen in the big depression in the 1930s, and the Ministry of Finance is reporting that the Corona measures cost 280 billion crowns, 8% of GDP, and are likely to grow.

I NAV statistikken over registrerte ledige inngår permitterte fra dag en. I AKU blir permitterte i inntil tre måneder regnet som sysselsatte, og som arbeidsledige deretter.

Tidligere relevante publikasjoner

Eric Nævdal, Frischsenteret: Fighting Transient Epidemics—Optimal Vaccination Schedules Before And After An Outbreak. Health Economics, 21: 1456–1476 (2012)

Artikkelen viser hvordan epidemier av samme type som covid-19 kan analyseres fra et økonomisk perspektiv med de samme type modell som brukes av Folkehelsa og liknende institusjoner. Viktig i denne sammenhengen er at en kan tilordne skyggepriser til ulike deler av befolkningen som kan brukes for å gi anslag på verdien av ulike intervensjoner.