Navnet Mesøy har sitt opphav fra noe, men hva?
Erfaring viser at steder med fast bosetning får stabile navn, så øya har navnet fra norrøn tid eller tidligere. Man kan med rimelig stor sikkerhet hevde at det må ha vært skriftlige nedtegninger av navnet etter en norrøn skriftform, til og med om navnet skulle ha samisk opphav.
Språkforskere hevder at det ikke fantes norsk rettskriving på 1500-tallet og langt inn på 1600-tallet. Situasjonen var den same for svensk og dansk skriftspråk, skriftspråket var i oppløsing.[8] Selv om skriveformer for øynavnet som det refereres til i denne perioden var nedtegnet av danske embetsmenn, var ikke skriftformene stabile, noe som går tydelig fram av gjengivelsen av både dette og andre stedsnavn i Norske Gaardnavne. Fra ulike slektsforskere har vi fått opplyst at navnet ble nedskrevet i eldre kilder slik ordet ble uttalt.
Navnekonsulentenes teori:
I brev fra Navnekonsulentene der de forklarer den kildedokumentasjonen de har brukt, står det under punkt A, siste avsnitt:
"Når det gjelder opphavet, regnes det som usikkert. En peker på at førsteleddet kan innholde et samisk ord (miehtsse, meahce) med innholdet ’utmark, ødemark, villmark’ (for eksempel i motsetning til dyrka mark). Dette ordet kan også ligge til grunn for andre refererte navneledd i Nordland (blant annet i Rødøy)."
De henviser videre til "Norske gaardsnavne" hvor følgende står:
"Et vistnok enestaaende Navn. Det kan bemerkes, at der findes Elve-navne Messa og Mesna, som maaske kan være beslægtede."
På søk samme sted får vi 3 treff på Messa og 11 treff på ordet Mesna.
Samisk opphav til stedsnavnet?
Vi kjenner ikke til stedsnavnprosjekt eller lignende arbeid på innsamling og beskrivelse av stedsnavn i Meløy kommune. Det er heller ikke noen kjent sikre samiske stedsnavn på kartverk for det geografiske området som dekkes av Meløy kommune, i motsetning til for eksempel nabokommunen øst, Beiarn, som har mange samiske navn.
Samisk språk- og kultursenter har gitt oss følgende opplysninger om de 2 samiske ordene navnekonsulentene henviser til over:
miehtsse et sørsamisk ord som i sørsamisk ordbok er skrevet miehtsie hvoretter det i parantes står (nordland). Ordet betyr skog og er tydeligvis et ord som er i anvendelse i nordland.
Et annet sørsamisk ord miehtjies, betyr avsides sted eller vidde.
meahcce synes å være knyttet til den nordsamiske dialekten og vil i ordboksammenheng være skrevet meahcci, som betyr utmark, skog eller villmark.
Sjøsamisk kompetansesenter har kommet med følgende innspill:
Hvis man forutsetter at navnet kan ha samisk opprinnelse er ordet miessi svært nærliggende. Miessi betyr kalv av hjortedyr (elg, hjort og rein)
Hvis førsteleddet er miessi ville det samiske navnet være Miessesuolu. (suolu= holme, øy) I dagligtale hos oss forsvinner ofte i i uttalen slik at det blir Messesuolu,
Annet eksempel: Miessemannu (Mai måned på samisk) blir hos oss uttalt Messemannu. Førsteleddet er dessuten i nominativ.
Så skjer det også at førsteleddet kan være i genitiv (eieform). Miessenahkki (skinn av hjortekalv, reinsdyrkalv) blir til miesenahkki ( med en s) og når ien forsvinner blir det
Mesenahkki.
Ny teori:
Opphav fra ordet meis?
På DIS - Salten Slekshistorielag sine hjemmesider fant vi følgende: Gamle navn i Meløy og Rødøy.
"Meisøy, av maiss - vidjekurv."
Kan dette referere til øya Mesøy?
Henvisning til ordet maiss, fant vi på nettet hos Store Norske Leksikon: Baltiske språk.
I siste setning, står det:
"Også i ordforrådet kan det, foruten i urgamle fellesord med paralleller også i andre indoeuropeiske språk, pekes på atskillige fellestrekk, f.eks. litauisk sidabras, russ. serebro, eng. silver; latvisk maiss, russ. mekh, norsk meis (sekk)."
Søk på nettet i elektroniske ordbøker ga følgende på ordet: meis.
Fra Hjalmar Falk og Alf Torp, "Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog" har vi funnet følgende:
Meis (norsk = kurv, vidjefletning til at bære i), ældre dansk 'mees', svensk dialekt 'mes', 'meis', «ryggkurv», oldnorsk meiss, m. «kurv» = middelnedertysk 'mêse', 'meise' «maal for tørre sager, tønde», oldhøitysk 'meisa' «kurv, bærekurv». Man har sammenstillet ordet med norsk dialekt 'meit' «en slags skreppe», der hører til det under meisel behandlede germanske verbum *'maitan' «skjære» (sammenlign norsk kipe: germansk *'kippôn' «hugge skjære») og tysk 'Korb' der likesom latinsk 'corbis' hører til den i verbum karve optrædende indogermansk rod med betydning «skjære»). Men den fullstændige overenstemmelse i betydning med litauisk 'máiszas' (for eksempel «grovt net av taug til at indpakke hø i», ganske som i norske dialekter) forbyder abtagelse af denne etymologi. Videre hører hertil lettisk 'maiss' «sæk», maaske ogsaa nyirsk 'maois' «et vist maal» (af *'moisti-). En sterkere afvigende betydning foreligger i oldslavisk 'mechu' «bælg», skind, oldpreusisk 'moasis' «blæsebelg», sanskrit 'mesa-' «væder, skind», avestisk 'maêsa-' «væder, faar». De sistnevnte ord opviser utvilsomt den ældste betydning: bærekurve af skind har paaviselig været i bruk i ældre tid.
Når vi så går i "Norske gaardsnavne" får vi 20 treff på ordet meis, bl.a et sted til som begynner på Mes-, nemlig Mesfjorden.
Så her har vi et funnet en gård som har opphav fra ordet meis, men hvor skriftformen har endret seg til Mes.
Stedsnavn med lignende ordstammer:
Mesfjorden i Vestnes kommune
Meisfjorden i Leirfjord kommune
Meismyren i Røros kommune
Misvær i Bodø kommune
Meis > Mesøy?
Når forfatteren ikke nevner 'meis' som mulig ordstamme for Mesøy, må det ligge i observert uttale i 1900. Spørsmålet er da om det kan vises til at ordet 'meis' har hatt varierende uttale langs kysten, i så fall kan det sannsynliggjøre 'meis' som opphav også til Mesøy. Denne forklaringen har blitt antydet av DIS-Salten Slektshistorielag.
Andre kilder:
I bygdeboken ”Gård og grend i Meløy” av Knut Moe, Bind 2 side 693, står følgende:
"Det en kan si sikkert om navnet er at det er et eldgammelt øynavn, blitt til i førkristelig tid.”
Kilder
[8] Sylfest Lomheim i Språkteigen, NRK2 15.3.2009