Mesøy – historie, geografi og annet
Historie
Vi vet at kommunen har hatt bosetning så langt tilbake som i steinalderen. Meløy bygdemuseum har beskrevet funn på naboøya Meløya, spesiell er «Risvikkniven» fra ca. 4 000 -1 800 f.Kr. som tyder på kontakt med folkeslag fra øst. [1] Gård og grend i Meløy [5] hevder at det har vært en betydelig samisk bosetning i Salten og på Helgeland, men forfatteren finner ikke kilder til fast samisk bosetning i Meløy kommune i perioden før 1660. [2] Han antyder at Svartisen kan ha vært hindring i ferdselen østover til svenske samebosetninger, men dette geografiske hinderet er ikke gyldig for nordre del av kommunen som har ferdselsruter mot Gildeskål og Beiarn. Else Farup, i "Trekk fra Glomfjords histore", navngir flere familier som brukere av Glomen-beitene i reindrift på 1700-tallet, 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Geografisk kan dette samsvare med det som kalles Glomfjordfjellene og Sundsfjordfjellene, mellom Arstaddalen, Svalvatn og Fellvatn. Det finnes en skildring av reindriftsvirksomhet som berører Mesøya: Østen Klemmetsen (1837 - 1914) født i Sverige og Anne-Lotte, brukte Glomen-beitene fra slutten av 1880-årene. Det hendte han førte flokken ned til Gildeskål og derfra sør til Spildra og videre over Mesøya og Skjerpa til Meløya. [11] (side 30)
«- I slutten av 1880-årene flyttet han til Glomen-beitene for godt. Flokken var på 100 dyr i Rana, vokste nå til 200. Østen og Anne-Lotta var ofte nede i Gildeskål. Over Galtskaret kom de ned til Laksådal, over Marklandet til Reipå og over Spildra til Mesøya. Der er fremdeles et sted som kalles Lappstøa, der hvor de kom i land og skulle utover i øyriket. Fra Mesøya fikk de reinen på svøm over til Skjerpa og videre til Meløya»
På Mesøy er det gjort funn som sannsynliggjør bosetting her i yngre steinalder. Les mer om funnene som er oppbevart på Tromsø Museum.
To gårder, Mesøy og Balset har hatt bosetting før 1350, men at Balset så ligger øde i 1520 [5]. Vi finner ikke gården Balset i manntallet fra 1665, men i manntallet fra 1701 bor det en rydningsmand ved navn Stephen Perß: (40 år) på Balset.
Befolkningsutvikling etter folketellinger [10]
1665 - 7 menn fordelt på 2? bruk (kvinner og barn ikke medtatt)
1701 - 10 menn fordelt på 4? bruk (kvinner og barn ikke medtatt)
1801 - 56 personer fordelt på 6 bruk
1865 - 47 personer fordelt på 6 bruk
1875 - 62 personer fordelt på 8 bruk
1900 - 93 personer fordelt på 11 bruk
1946 - 118 personer fordelt på 23 bruk
1960 - 129 personer fordelt på 27 bruk
1970 - 87 personer fordelt på 28 bruk
I dag er det 19 fastboende på Mesøy.
Mesøy skole
Mesøy skole kom i drift fra skoleåret 1956-57 og ble lagt ned ca 1980. [venter på referanse] Etter nedleggelsen av skolen var det Mesøy Grendelag som overtok drift og vedlikehold av skolen, og har siden overtagelsen blitt brukt til grendehus for befolkningen her. Her treffes de fastboende jevnlig gjennom hele året. Hver annen uke til kaffekveld, og ellers slikt som lutefiskaften, ferskfisklag, sommertreff og de fleste høytider. Her er overnatting til 14 personer i internatdelen og huset blir ofte leid ut til private arrangemanger.
Geografi og klima
Øya Mesøy ligger lengst øst i ei sammenhengende rekke av øyer i nordre Meløy kommune, midt i Nordland fylke. Øya består av hovedøya med tilhørende halvøy "Valøy", samt ei lita øy "Engøy", hvor sundet mellom er tørrlagt ved fjære. Et sund "Eidet", mot Glomneset, Våtvik og Ørnes-Torsvik på en til to kilometer i bredde skiller øya fra fastlandet: Korteste avstand til kommunesenteret Ørnes er ca. 600 meter. Mesøyfjorden skiller Mesøya fra øyene Risøya og Teksmona i nord. I sørvest er Mesøya skilt fra øya Skjerpa med det smale Sildviksundet (kartutsnitt kommer senere). Med unntak av deler av vestsiden, er hele øya svært godt beskyttet mot vær og vind og det er gode havneforhold nesten øya rundt. Flere kilder omtaler også kommunen som «Den stille fjerding», jevnfør tittelen på årsboka fra Historielaget. [3] Beliggenheten er nær Svartisen, med mye nedbør. Skjerming mot vind og jevn nedbør medvirker til gode vekstforhold.
Dialekt
Dialekten i kommunen står i en mellomstilling mellom helgelandsdialekt og saltværing. Innenfor kommunen er det observert målmerker som skiller dialekten i nordbygda fra dialekten i sørbygda (slutten av 1970-tallet). Et tredje dialektområde i kommunen er det dominerende industrisamfunnet i Glomfjord med sitt eget talemål på grunn av innflytting. [12] Det som skiller dialektsituasjonen i Meløy fra nabokommunene i nord, øst og vest er industrisamfunnet i Glomfjord. Dialekten i Glomfjord kan meget vel ha ført til en endring av dialekten i resten av kommunen inklusive Mesøy, helt fra første anleggstiden startet der i 1912.
Kilder
[1] Meløy bygdemuseum, Kulturminner i Meløy http://www.meloy.kommune.no/Nordland/Meloy/meloyk.nsf/id/A33F8123AA89AA97C1256CDB0046DD5B?OpenDocument#meløya
[2] Harry Ellingsen, Gårdshistore for Ågskaret, Samisk bosetning http://www.aagskardet.com/garder/index.php?option=com_content&task=view&id=22&Itemid=37
[3] Per Swendsen, Bakgrunn for benevnelsen «Den stille fjerding», Historielagets årbok 1985
[4] Oluf Rygh, Norske Gaardnavne, oppslag på 'meis' http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_soek.prl?s=n&AMT=&start=S%F8k&HERRED=&SOGN=&GNAVN=&GNR=&LITTREF=&REFORDF=&BIND=&SIDE=&SOEKESTRENG=meis&med_amt=on&med_herred=on&med_sogn=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_tfunn=-&sort_amt=1&sort_herred=2&sort_sogn=3&sort_gard=4
[5] Moe, K. (red.), Gård og grend i Meløy, Meløy kommune, 1981. (ISBN 82-90030-02-9)
[6] DIS-Salten Slektshistorielag, Gamle navn i Salten – Meløy http://www.disnorge.no/sa/diverse/meloey.html
[7] Om norrønt språk på Wikipedia http://nn.wikipedia.org/wiki/Norrønt_språk
[8] Sylfest Lomheim i Språkteigen, NRK2 15.3.2009
[9] Artikkelregister Meløyboka http://home.online.no/~utorsvik/meloy/histlag/art_reg.doc
[10] Flere kilder, Digitalarkivet og Statistisk sentralbyrå
[11] Else Farup, Trekk fra Glomfjords histore, Meløy bygdeboknemnd, 1977
[12] Jektvik, Åse: Artikkel om dialekten i Meløy i Årbok nr 4, Meløy Historielag, 1988, ISBN 82-90412-74-6