The Calypso my pride & Joy

at den bestod av glassfiber som var lagt utenpå et stort rusthull. Torpedoveggen var også dårlig og det var overflaterust på bunnplaten og i bagasjerommet bak baksetet som et resultat av lekkasje. Jeg tror det var da jeg oppdaget det som kom til å bli min hovedfiende i de kommende årene nemlig rusten. Den første restaureringen begynte med å bytte fremre sidepanel/innerskjerm og torpedovegg, begge nye originaldeler. Så fikk bilen en fullstendig «Black & Decker stålbørste behandling» og tilslutt ble den lakkert i en vinrød farge. Min mor og jeg sydde så en helt ny innredning som jeg fremdeles i dag syns var ganske proff. Den var i rød velur og matchende mørk rød skai. Stilen den gangen var ikke i nærheten av «cal-look», bilen hadde dobbelt sett med blanke lister, en søkelykt på sidespeilet og doble kompressorhorn stikkende ut av forskjermen.

I 1983 fant jeg ut, etter å ha lest svenske bilblader, at stilen skulle være «cal-look». Jeg strippet bort alle «Chevy57-look» delene, sveiste igjen listhullene og lakket den knall gul. Nå så den helt annerledes ut, nye originale før 67 forskjermer og baklykter, ingen støtfangere og 1303 big felger med Pirelli lavprofil dekk, hadde gjort jobben.

Mit første ordentlige VW-treff var «bug in Ratvik 84» og det var en stor suksess som ga mersmak. I alle år etterpå har jeg og boblen reist tusenvis av kilometer til treff over store deler av Europa.

Fordi det bare var en «B&D» restaurering var ikke kampen mot rusten over. Jeg hadde bare presset den tilbake til de innerste krinkler og kroker hvor den levde i beste velgående og kjempet en gerilja krig mot lakk og stål. Det var tid for «blitzkrieg». Denne gangen ville det ikke bli noen nåde. Så etter «VW action89» hvor jeg hadde sett et ganske tøft ombygnings-cabriosett startet jeg på det tre år lange restaureringsprosjektet. Først ble hele bilen skrudd frahverandre så ble nesten alle punktsveiser boret opp og etter flere faser med sandblåsing og metalisering, nye kanaler og tverrkanaler bak, var det tid for å ta frem vinkelsliperen for å fjerne taket.

Jeg kunne ikke bruke forsterkningene til det engelske settet så jeg kjøpte norske forsterkninger med godkjenningspapirer fra firmaet «Nor Kit Cars». Nå med forsterkningene på og taket av, begynte jeg å fatte omfanget av dette prosjektet om det skulle bli gjort skikkelig. Dørene måtte bygges opp helt på nytt med forsterkninger i begge de øvre hjørnene bla. annet og et helt nytt opplegg for siderutene. Jeg hadde planlagt å bruke en

ny original kabriolet frontruteramme men den var det ikke mulig å få kjøpt lengre. Siden det var veldig viktig for linjene på bilen bestemte jeg meg for å lage en selv. Jeg brukte et 1600 TL panser som jeg presset ut ved hjelp av hjemmelagde former av eik og en hydraulisk presse.Når all sveisingen var gjort sendte jeg bilen tilbake til firmaet som normalt driver med overflatebehandling av oljeinstallasjoner og supplybåter. De sandblåste og metaliserte hele karosseriet innvendig og utvendig og brukte ca 35 kg sink. Metalisering er kort fortalt en streng med sink som i en spesiell sprøytepistol blir smeltet og sprøytet på den sandblåste overflaten hvor den på en måte blir mikrosveiset fast til stålet (dvs det er ingen maling med i bildet). Etterpå måtte bunnplaten også restaureres og den fikk samme behandling som karosseriet. Alle deler på bunnplaten, bevegelige og ikke bevegelige ble skiftet ut mot nye originale VW deler. På samme måte som med karosseriet var prisen for hva dette ville koste helt utrolig underestimert.

Karosseriet ble nå sendt til lakkering og her er historien den samme som så ofte er tilfellet, en tid fylt med irritasjon og venting. Den ble tilslutt, seks måneder etterpå, ferdig og fargen er RAL gul 1018. jeg har valgt RAL farge fordi den også kan fåes som pulverlakk til felger etc.