DNIs politikk for fiskeri og havbruk er sentrert rundt å sikre nasjonal kontroll, lokal verdiskaping og forutsigbare rammevilkår, med et overordnet mål om at verdiskapingen fra Norges nest største eksportnæring i sin helhet skal tilfalle kystsamfunnene for å styrke sysselsettingen og øke den nasjonale matberedskapen.
DNI ønsker en fundamental endring i hvordan fiskeressursene forvaltes:
Kvoter som konsesjoner, ikke handelsvare: DNI vil avvikle systemet hvor fiskekvoter er en omsettelig handelsvare. Kvoterettigheter skal tildeles som tidsavgrensede konsesjoner fra et statlig forvaltningsorgan direkte til aktive, registrerte fiskere, samtidig som muligheten for utenlandsk eierskap begrenses betydelig.
Tilbakeføring av strukturkvoter: Kvotekonsentrasjoner, kjent som strukturkvoter, skal ved utløp av tildelingsperioden reverseres og tilbakeføres til den kvotegruppen de opprinnelig tilhørte.
Stimulans til lokal ilandføring og foredling: Det skal implementeres målrettede insentivordninger for å sikre at en større andel av fangsten ilandføres og videreforedles lokalt i Norge, hvilket vil styrke driftsgrunnlaget for tradisjonelle fiskemottak og generere økt sysselsetting.
Rekruttering til yrket: Partiet vil styrke rekrutteringen gjennom dedikerte ungdomskvoter og ved å satse strategisk på relevante utdanningstilbud som Naturbruk (Blå). Dette er en yrkesfaglig utdanningsretning på videregående skole som gir spesialisert kompetanse innen marine og maritime næringer, inkludert fagområder som fiskeri, fangst og akvakultur.
Forvaltning av fremmede arter: Fremmede, invasive arter som pukkellaks og kongekrabbe skal betraktes som en høstbar matressurs, og det skal legges til rette for økt beskatning for å kontrollere bestandene og skape nye kommersielle muligheter.
DNI vil dessuten arbeide for å grunnlovsfeste prinsippet om at Norges marine ressurser skal forvaltes med sikte på å sikre langsiktig bærekraft, regional sysselsetting og permanent bosetting langs hele kystlinjen.
For havbruksnæringen er forutsigbarhet og bærekraft de styrende prinsippene:
Forutsigbarhet i beskatning: DNI anerkjenner legitimiteten i at næringen kompenserer for bruken av fellesskapets arealer gjennom beskatning som grunnrente, men forutsetter at skatteregimet utformes med en stabilitet og forutsigbarhet som sikrer langsiktig investeringsvilje.
Teknologisk utvikling fremfor produksjonsvekst: Partiet motsetter seg at økt produksjonsvolum (biomasse) benyttes som finansieringsmekanisme for overgangen til mer miljøvennlig teknologi. I stedet foreslås skattereduksjoner som et sentralt insentiv i en definert overgangsperiode for å fremme slik teknologisk innovasjon.
Støtte til landbasert akvakultur: DNI stiller seg positiv til en videreutvikling av landbaserte akvakulturanlegg. Etablering av slike anlegg forutsetter imidlertid at strenge krav til dyrevelferd etterleves, samt at irreversible naturinngrep begrenses til et absolutt minimum.
Beholde og styrke trafikklyssystemet: DNI vil beholde trafikklyssystemet. Systemet regulerer produksjonskapasiteten i havbruksnæringen gjennom en geografisk inndeling i produksjonsområder. Hvert område tildeles en fargekategori – grønn, gul eller rød – basert på den dokumenterte påvirkningen lakselus fra akvakulturanleggene har på ville laksebestander. Grønn kategori tillater produksjonsøkning, gul innebærer uendret kapasitet, mens rød kategori medfører krav om produksjonsreduksjon. DNI vil i tillegg innlemme krav til fiskevelferd som et supplerende kriterium i denne vurderingen.
Restriksjoner for torskeoppdrett: DNI vil ikke tillate etablering av torskeoppdrett i sårbare gyte- og oppvekstområder der det eksisterer en reell fare for genetisk interaksjon med ville bestander av skrei og kysttorsk.
Skjerpet ansvar ved rømming: Havbruksnæringen skal pålegges et utvidet og mer direkte ansvar ved rømmingshendelser for å sikre en rask og effektiv iverksettelse av gjenfangsttiltak.
DNI vil styrke de relevante faginstansene og initiere en økt satsing på marin forskning for å etablere et mer robust kunnskapsgrunnlag om de marine økosystemene. Hensikten er å sikre:
En mer presis og kunnskapsbasert ressursforvaltning.
Effektivt vern av det marine biologiske mangfoldet.
Fremme av innovasjon og vekstpotensial i nye, marine næringer.
Kontinuerlig forbedring av fiskevelferden.