Kjernekraft
Det finnes mange gode argumenter for og imot etablering av fullskala kjernekraftverk og små modulære reaktorer (SMR) i Norge. De tradisjonelle motforestillingene går på strålingsfare ved uhell og nedsmelting, eksplosjonsfare, utslipp av radioaktivt kjølevann, beliggenhet og oppbevaring og lagring av atomavfall. Dagens kjernekraftteknologi fjerner i stor grad disse motargumentene.
Partiet DNI mener at Norge, som et verdensledende teknologiland, og som har en høy andel teknologisk utdannede fagfolk, er et land som i fremtiden skal omfavne kjernekraft og innlemme den i den norske energimiksen.
Norge har et av verdens rikeste forekomster av det metalliske grunnstoffet Thorium (Th). Det er imidlertid forbundet med usikkerhet, og omdiskutert, hvordan Th kan tas ut forsvarlig - også uten utfordringer for nærmiljøet og de ansatte.
I Norge har vi mye kompetanse på kjernekraft etter flere tiår med «forsøksreaktorer» i Halden og på Kjeller. Etablering av kjernekraft har blitt veldig aktuelt for de aller fleste land etter hvert som etablering av ny kraftintensiv industri brer om seg som en del av det grønne skiftet.
Det finnes aktører som ønsker å etablere kjernekraftverk i Norge, som et fullgodt stabilt og miljøvennlig alternativ i den norske energimiksen.
Vi har etablert mye ustabil vindkraft og solkraft, og blir den medregnet i Norges totale kraftpotensiale, må det nødvendigvis etableres en tilsvarende mengde stabil kraft for å dekke opp når solen og vinden i perioder uteblir.
I Norge vil befolkningen antagelig øke kraftig det neste århundret. Dersom klimaendringene som er varslet slår til, kan vi forvente forflytning av mennesker fra sørlige områder - til mer levelige områder – slik som våre.
Pr. i dag har vi i Norge mer enn nok kraft tilgjengelig ved å prioritere hva og hvem som skal få tilgang til norsk vannkraft på en fornuftig måte.
Men det vil komme en tid da vi ikke har flere vassdrag å demme opp, vi har modernisert eksisterende vannkraft og må balansere utbygget ustabil kraft.
Det er mye som tyder på at det politiske landskapet ikke har til hensikt å bremse opp etablering av datalagringssentre, batterifabrikker, hydrogenproduksjon, øke eksporten til det europeiske markedet via ACER samt elektrifisering av norsk sokkel. Og ikke minst trenger vi strøm til generell oppgradering samt en større grad av elektrifisering av tradisjonell industri.
Partiet DNI ser positivt på å etablere kjernekraft i Norge. Vi ønsker imidlertid at det er den norske staten som skal ta en ledende rolle i utvikling og etablering av kjernekraft-virksomheten i Norge.
På denne måten sikrer vi norsk offentlig kontroll på nødvendige rammevilkår.
Viktige rammevilkår: kraftpriser, plan for kompetanseheving/utdanning innen fagområdet, formelle krav til avfallshåndtering og utslipp, retningslinjer for regulering og lokasjon, krav til inntektsfordeling lokalt/kommunalt og sentralt, samarbeid med internasjonalt strålevernsberedskap, tekniske krav samt opprettelse av og formalisert tilsynsmyndighet.
Kjernekraft er tilskudd til sirkulærøkonomien ved at den skaper fornybar varme.
Kjernekraft produserer mye overskuddsvarme. Vi ser for oss at denne kan benyttes som fjernvarme bl.a. til ulik behov – f.eks. til landbruket, til oppvarming av drivhus.
Kjernekraft skal eies og driftes av staten.
Ved utplassering av mindre kjernekraftmoduler nær kraftbehovet, slipper man utbygging av overføringslinjer og etablering av monstermaster.