Kvir du deg for den nye (skule)kvardagen?

Når ein av ulike grunnar har vore vekke frå skulen i ein lenger periode, det vere seg p.g.a. t.d. ferie eller sjukdom, kan det for mange bygge seg opp ei større eller mindre mental barriere for å vende tilbake til kvardagen. Vi kjenner dette frå skulen der barn som har vore sjuke i ein periode har mista kontakt med sine medelevar sosialt, og har mista følinga med kvar klassen er fagleg. Begge delar er med på å auke stresset ved tilbakeføringa. Frå forsking på skulevegring veit vi at berre ein time fråvær, gir eit mildt stress i høve faktorane over.

Vi er no i ein annleis situasjon der ein i lita grad har gått glipp av noko på skulen når ein har vore heime, det har jo alle vore! Det betyr at no startar alle skulebarn med nokså blanke ark sosialt. Dei faglege skilnadane vil kunne vere meir sprikande avhengig av kva opplegg ein har hatt tilgjengeleg for heimeskule, om ein har klart å gjennomføre dette, og om ein har hatt moglegheit for hjelp og støtte for å få dette til.

Når vi møter barn med skulevegring er barrierane for å komme tilbake til skulen noko av det vi undersøker. Er desse for høge, vil det for barnet bli veldig vanskeleg å meistre skulekvardagen igjen, og det kan typisk gi seg utslag i ulike former for vegring. Ein anna faktor i arbeid med skulefråver er det emosjonelle gapet mellom heim og skule. Dersom skule blir forbunde med stress og emosjonelt ubehag, og heimen blir forbunde med velbehag og fråvær av stress, aukar sjansen for vegringsåtferd.

For ein del barn vil dette emosjonelle gapet akkurat no vere forsterka. Media sørger for skremmande bilete av sjukdom og smitte som er skumle for mange, og intervju av vaksne som seier at «å opne skular og barnehagar er livsfarlege eksperiment», aukar frykt og usikkerheit både hos foreldre og barn. Dette gjer oss urolege for å gå ut, og kan auke tryggleikskjensla ved å vere heime.

For mange, både barn og vaksne, har også denne perioden vore ei roleg og mindre stressande tid for familien. Det er ingenting som skal rekkast, det er god tid til det som skal gjerast heime og ein har kanskje også fått ekstra tid til å ha det hyggeleg saman som familie. For mange gir dette ein god følelse som det kanskje også kan vere vanskeleg å gi slepp på og som kunne vore fint om vedvarte. Kanskje kjenner vi som vaksne det også på oss sjølve, at det blir stressande å gå tilbake til jobbkvardagen.

Desse følelsane er det viktig at vi anerkjenner for oss sjølv. Kanskje har vi ein for stressande kvardag, og kanskje er det no fint å reflektere rundt om ein skal gjere nokon grep for familien som reduserer stresset. Det er like viktig for barna våre å komme i gang igjen med kvardagen som det er for oss vaksne. Frå arbeidslivsforskinga veit vi at det ikkje skal gå mange veker før dette også skapar barrierar for oss vaksne. Barn som vaksne, treng sosial omgang med andre. Å ha ei fast rytme i kvardagen er regulerande for store og små og har positiv effekt på psykisk helse.

Vi som foreldre treng å signalisere tryggeik til barna våre når dei no skal vende tilbake til barnehage og skule. Dette betyr at vi treng å få informasjon om smittevern og tiltak som vi kan videreformidle til barna. Informasjon gir tryggleik. Så må vi stegvis gjenvinne rutinar og rytme igjen i kvardagen. Dersom du som forelder finn dette vanskeleg er det lurt å søke råd og støtte.

I tillegg til tenestene under har vi også eit skulevegringsteam i kommunen, som er tilgjengelege for drøftingar og råd kvar torsdag føremiddag. Teamet er sett saman av personar frå PPT, kommunepsykologar og rettleiingsteam. Ta kontakt med skulen din om du ynskjer hjelp frå oss.

For skulevegringsteamet i Øygarden,

Gro Berge kommunepsykolog for barn og unge

Behov for noen å snakke med?

Dersom dere strevar heime og treng meir hjelp, ta gjerne kontakt med oss:

· Helsestasjon

Telefon: 56 12 20 30

Opningstid: måndag-fredag kl 09.00-11.30 og 12.00-14.00

På helsestasjonen jobbar helsesjukepleiarar, pedagogar, psykiatrisk sjukepleiar, psykologar, familierettleiarar, rådgjevarar m. fl.

· Barneverntenesta

Telefon: 55 09 71 40

Opningstid: måndag-fredag kl 08.00-15.30

· Barnevernvakta - Ved behov for akutt hjelp

Telefon: 974 00 734

Opningstid: kveldstid og helg

· PPT

Telefon: 56 16 02 00

Opningstid: kl 12.00-15.00 måndag - fredag

Seks bud til foreldre

Strever du ekstra som forelder nå i disse korona-tider? Da er du i samme båt som de fleste foreldre. Dette er en uvanlig tid for oss alle, hvor vi må leve tettere innpå hverandre enn vanlig. Dette byr naturligvis på ekstra utfordringer både for store og små. Psykolog Renate Horgheim fra Forebyggende psykisk helsetjeneste har laget seks bud til dere foreldre.

1. Sett deg et mål om å være god nok

Det aller første budet handler om å senke kravene og forventninger, både til seg selv og til barna. Dette er ikke tiden hvor vi skal være perfekte foreldre. Ikke lag for mange og store planer for dagen, og ikke vær opptatt av at hjemmet skal se plettfritt ut. Det holder å komme seg levende gjennom dagen med skolearbeid, noe lek, hjemmekontor og de vanlige rutinene. Målet må være å holde skuta flytende, og tenke at dette er mer enn godt nok.

2. Prøv å forstå vanskelig oppførsel

Colourbox.com Barn vil sutre når de kjeder seg og er mindre aktive. Barn vil reagere med sinne og frustrasjon, når det blir satt uvanlige grenser som at de ikke får leke med vennene sine. Barn vil reagere med redsel, når de hører at koronaviruset er farlig og kan gjøre noen alvorlig syke. Å være sutrete, sint, frustrert eller redd kan ses på som vanskelig oppførsel. Vi vet derimot at det er aldri barnas første valg å oppføre seg vanskelig. Så forsøk å forstå barnas oppførsel som at de ikke er vanskelige, men at de har det vanskelig inni seg.

3. Ikke gå i krig med barnet ditt

Det er lett å gå i krig mot et barn som oppfører seg vanskelig. Det er lett å bli like sint eller irritert tilbake. Vi vet likevel at barn som har det vanskelig inni seg ikke trenger dette. Faktisk kan en slik respons fra foreldre gjøre situasjonen verre for barnet, ved at de kan bli enda mer sinte, triste eller redde. Barna trenger derfor foreldre som er rolige og trygge sammen med dem, selv om de har det vanskelig.

4. Si unnskyld

Det er helt naturlig og normalt at vi ikke alltid klarer å være rolige og trygge sammen med barnet. Vi har kanskje ropt eller skreket til barnet. Kanskje har vi havnet i en krangel som endte med gråt eller raseriutbrudd. Vit da at dette gjelder for de aller fleste foreldre, og kanskje spesielt nå i denne tiden. Vit også at det går an å reparere det dumme som skjedde mellom deg og barnet ditt. Dette gjør du med å si unnskyld til barnet ditt, og med å forsøke å bli gode venner igjen.

5. Ta deg pauser

Det kan være at vi føler oss ekstra slitne som foreldre nå. Vi kan se for oss at vi raskere kommer til et batterinivå som lyser rødt. Når vi er slitne, så er det vanskelig å være rolige og trygge foreldre. Det er derfor lurt at vi prøver å lade opp batteriet innimellom. Ta deg en pause, hvor du gjør det du liker å gjøre og som krever lite energi av deg. Gå en tur ut og trekk frisk luft, bak noe godt, lytt til god musikk, ring en venn, les en bok eller ta en kaffe ute i sola på balkongen. Hvis dere er to voksne hjemme, så vil det være viktig å gi hverandre tid til pauser. Om du er alene og barnet er hjemme, så kan du la barnet sitte disse minuttene med egne aktiviteter. Om dette blir tid foran ipaden eller tv-en, så har ikke barna noe vondt av det.

6. Minn deg selv på at dette har en slutt

Det siste budet vil være å minne seg selv på at alt har en slutt, også situasjonen med koronaviruset. Vi vet ikke sluttdatoen ennå, men vi vet at den kommer. Smerten er ofte lettere å bære hvis vi vet at det finnes en sluttdato. Så forsøk å minn deg selv på at dette har en slutt, og at dette ikke vil vare evig. Som statsminister Erna Solberg sa i en pressekonferanse: «Det vil gå over, vi skal håndhilse på hverandre igjen og gi hverandre en god klem igjen. Den fine og normale hverdagen vil komme tilbake igjen.»

Forslag til element i dagsplan:

• Fast tidspunkt for å stå opp

• Kle på seg (som ein skal på jobb - skule)

• Fast frukosttid (om mogleg)

• Faste rutiner som reie opp senga, finne fram skuelsaker og liknande

• Alle klar ca 9 for å byrje med «skule» eller -førskule/barnehage - teiknesaker/lego eller liknande

• Faste tider med friminutt - tid for leik ute eller inne (sjå tips på tips og idear)

• Fast tid for lunsj

• Aktivitet innimellom oppgåver

• Fysisk aktivitet kvar dag

• Dans til YouTube (sjå tips på tips og idear)

• Praktiske oppgåver /husarbeid

• Dekke bord

• Lage mat

• Hjelpe småsøsken/ leike med småsøsken

Det er viktig å finne ein ny kvardag i unntakstilstanden og å behalde forskjell på kvardag og helg.

Lag gjerne ein dagsplan saman med borna, samt ei liste over aktivitetar ein ønsker å gjennomføre i denne perioden. Sjå tips på "tips og idear".