Planlegging

“Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet.”   Rp, 2017
                                                                                                                                                                                                           

I vårt pedagogiske arbeid baserer vi planlegging på kunnskap om barns trivsel og utvikling. Vi benytter observasjon, dokumentasjon, ukes-/ månedsinformasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Barnehagen har en felles årsplan. I tillegg utarbeider den enkelte gruppe egne periodeplaner basert på barnegruppas utvikling og behov; en for høsthalvåret og en for vårhalvåret. For at barnehagen skal være en best mulig opplevelse for barna hver dag, og også for det som møter dem senere i livet, vil samtaler og dialog med barn og foreldre være viktig i planleggingen av det pedagogiske arbeidet. 

Dokumentasjon

“Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten.”  Rp, 2017
                                                                                                                                                                                                                           

Å dokumentere barnas hverdag er viktig for oss. Ved å fange de små og store øyeblikk har vi et godt grunnlag for å tenke og reflektere over: 

• Hva forteller dette oss om enkeltbarnet, barnegruppa, om de voksne? 

• Hvordan kan vi bruke dette til å utvikle og forbedre den pedagogiske praksisen vår? 

Personalet i Romolslia barnehage arbeider for å ha et bevisst forhold til hva vi dokumenterer og hvorfor.
Vi har flere måter å dokumentere arbeidet vårt på. Vi bruker foto, film, tekstskaping, utstillinger, evalueringer, praksisfortellinger, utsagn fra barn, refleksjon, ukes-/månedsinformasjon.

Vurdering 

“Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i.”     Rp, 2017
                                                                                                                                      

Vi går stadig på jakt med det for øyet: Gjør vi det vi tror vi gjør? Vi prøver til enhver tid å ha et kritisk blikk på det med tanke på å forbedre og endre vår praksis. Samtaler med barna gir oss viktig informasjon om deres oppfatning av sin hverdag. Personalet bruker blant annet praksisfortellinger for å fange hverdagen; vi observerer, beskriver og analyserer.

Personalet evaluerer aktiviteter som barna er med på. Dette for å se hva som er gjennomført og på oppnådde resultater, da med særlig fokus på barns lærings- og danningsutbytte. En evaluering kan inneholde bilder, praksisfortellinger, eksempler osv., og skal deles med foreldre.

Primærkontakten er bindeleddet mellom hjemmet og barnehagen og skal gi barn og foreldre/foresatte en god overgang. Vi ønsker å skape en god dialog, slik at foreldre/foresatte kan føle seg trygge på at barna blir godt ivaretatt. 

Den viktigste oppgaven til primærkontakten er å legge til rette for tilknytningsfremmende samspill, først ved å etablere en god relasjon mellom seg selv og barnet, deretter ved å støtte barnet i samspill med andre. Primærkontakten har et særlig ansvar for  at barnet skal bli sett, hørt og forstått. Barnet skal oppleve omsorg, beskyttelse og hjelp til å utvikle evne til selvregulering. Primærkontakten kan også være en støtte i barns lek og utforsking og i møte med utfordringer. 

Når primærkontakten ikke er til stede, overtar sekundærkontakten. Ut over dette har alle i teamet ansvar for å gi alle barn trygghet og god utviklingsstøtte.

Hverdagssamtaler

I barnehagen skal vi legge til rette for varierte måter å samtale med barn på, og personalet arbeider med å bli gode samtalepartnere for barna. Vi legger vekt på de planlagte samtalene, som er beskrevet nedenfor, men har også fokus på hverdagssamtalen, som utgjør flesteparten av alle samtaler. De spontane hverdagssamtalene kan skape fortrolighet og tillit, og det er en god måte å bygge relasjoner på. Ifølge M. Öhman må disse samtalene få plass i hverdagen, fordi det er da personalet, mer eller mindre bevisst, formidler sitt syn på hva som er viktig, på læring og på mennesket. (Ôhman, 2016).

Trivselssamtale
En trivselssamtale er et tilbud til alle 4 – og 5-åringene hos oss, der en av personalet samtaler med ett eller flere barn i sin gruppe. 

Samtalen er planlagt og tar for seg barnets generelle trivsel, lek og nærhet til barn og voksne i barnehagen. 

Barnesamtaler
Dette er en planlagte samtaler mellom en voksen og ett barn. Samtalene blir lagt opp etter barnets behov og  kan foregå over tid.
Barnet kan bl.a. få støtte til å sette ord på følelser og hendelser som kan oppleves som vanskelige.  Det handler om å støtte barn i å bli kjent med seg selv, ta barns uttrykk og følelser på alvor gjennom aktiv lytting og det å skape en god dialog. Det jobbes ut fra teorien om å gjøre livet meningsfult, håndterbart og begripelig for barn. (Jf. Aaron Antonovsky, 2012). 

Snakkehjørnet - en relasjonell møteplass
Her samtaler en liten gruppe barn sammen med en voksen. Vi har erfart at dette er en god arena for å skape en felles dialog. Den voksne blir godt kjent med enkeltbarnet og barna blir godt kjent med hverandre.

Vi samtaler om ulike tema i snakkehjørnet, og har et spesielt fokus på hvordan vi uttrykker følelser. Vi setter navn på dem, blir bedre kjent med hva som kjennetegner dem og hvordan de kjennes i kroppen.
Den voksne gir støtte til at barn kan dele sine tanker, meninger og opplevelser med andre, men også rette oppmerksomheten mot de andre barnas uttalelser.
Undring og refleksjon i dialog med andre er sentralt i barns danningsprosess.
I snakkehjørnet får det enkelte barnet erfaring med både å hevde seg selv gjennom bruk av språket og å gi andre bekreftelse i en dialog. I tillegg til god språkstimulering er slike opplevelser med på å styrke barnets sosiale kompetanse og evne til å utvikle vennskapsrelasjoner.

Vi kan si at et Snakkehjørne er en møteplass som fører barn sammen og som kan bidra til å skape sterke barnefellesskap.

Mål for snakkehjørnet:

• Styrke barnets evne til refleksjon og undring

• Erfaring med å ta tur og lytte til andre

• Gi barna mestringsopplevelser som styrker selvfølelsen

• Bli bedre kjent med egne og andres følelser

• Stimulere språket og utvikle dialogferdigheter

Vi skal ha en lyttende og anerkjennende holdning og ta det barn sier på alvor.

Den voksne kan innlede til samtaletema gjennom bruk av fortellinger/bilder som er tilpasset barnets utviklingsnivå, men ofte vil barnas egne initiativ og ytringer gi retning for samtalen. Det er i grunnen ingenting vi ikke kan snakke om. 

Barnehagen tilbyr to eller flere foreldresamtaler i løpet av året, og vi inviterer til et foreldremøte, som gjennomføres gruppevis. For nye foreldre gjennomfører vi førstegangssamtale. Vi ønsker å skape en arena der vi åpner opp for en nær dialog med foreldre, der barnehagen får nødvendig kjennskap til barnas tidlige utvikling og tilknytning og de første erfaringer med foreldrerollen. God kjennskap til familie og nettverk gjør at vi kan få en bedre forståelse av helheten rundt barnet.

Vi legger stor vekt på den daglige kontakten med familiene i hente- og bringesituasjoner. Disse møtene gir oss anledning til å skape en god dialog i hverdagen, og et felles grunnlag for å gi barna en best mulig barnehagehverdag.

Barn skal trives, oppleve mestring og tilhørighet i barnehagen. De skal også utvikle ferdigheter og kompetanse på mange områder (språklig, motorisk, sosialt, emosjonelt, kognitivt). For å sikre at det enkelte barn er i god utvikling, observerer vi jevnlig og vurderer om barnet har behov for ekstra støtte. Som hjelp i dette arbeidet kan vi, i tillegg til observasjon, benytte film og ulike kartleggingsverktøy. Hvis et barn viser tegn på forsinket utvikling eller mangel på trivsel er det selvsagt og nødvendig at vi drøfter dette med foreldrene, og at vi samarbeider om hvordan vi gir barnet videre utviklingsstøtte.
I samråd med foreldre ber vi også om bistand fra fagpersoner utenfor barnehagen når det er behov, for eksempel Barne-og familietjenesten eller Fysioterapitjenesten.

Samarbeidsutvalg (SU) er et samarbeidsorgan mellom hjem og barnehage og består av enhetsleder og et likt antall foreldre- og personalrepresentanter. SU skal være med å sikre et godt tjenestetilbud i barnehagen gjennom å ta opp saker som er viktig for barnehagens innhold og virksomhet.

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) består hos oss av foreldrene til barna som er fire år. FAU har en miljøskapende rolle gjennom ulike arrangementer for barn og foreldre. Det kan være lommelykttur, juletrefest, karneval, loppemarked eller sommerfest. FAU avgjør for hvert år hvilke arrangementer de vil gjennomføre.

Oppstart i barnehagen

Romolslia barnehage har i 2021/2022 deltatt et folkehelseprosjekt - Liten og ny i barnehagen, der hovedmålet var å finne frem til en felles modell for tilvenning til barnehage for ettåringene i Trondheim kommune. 

Foreldrene til de yngste barna er sammen med barnet i barnehagen i minimum fem dager ved oppstart. Vi inviterer foreldre og barn til å besøke barnehagen en time en gang i uken etter tildelt plass. 

De første leveårene er svært viktige, og små barn har et stort behov for trygghet og gode relasjoner både hjemme og i barnehagen. Det å begynne i barnehagen er en stor overgang for små barn, og de trenger at foreldre og ansatte i barnehagen samarbeider om å gjøre denne overgangen god og trygg.

Selv om denne modellen har en plan for hvordan tilvenningen skal gjennomføres, er det viktig at metoden tilpasses behovene til til det enkelte barn.
Vi viderefører prosjektet til å gjelde alle aldersgruppene og tilpasser antall besøks- og oppstartsdager til det enkelte barn.

Mer om informasjon om prosjektet/modellen kan leses her: 

https://litenogny.com/

Bli-kjent-samtaler med nye barn
I forbindelse med videreføring av Liten og ny i barnehagen, er det laget en Bli-kjent-samtale for aldersgruppen 3 - 5 år. Målet er å gi barnet en god start i barnehagen. Barnet involveres om tilhørighet og vennskap, og det er et bidrag å styrke relasjonen barn - voksen.
Samtalen foregår i en trygg ramme, og vi kan nyttiggjøre oss den kunnskapen vi får inn i teamet.
Foreldre deltar sammen med barnet. 

Innad i barnehagen

Barnehagen er organisert i alderslike grupper. Dette betyr at ved oppstart av nytt barnehageår vil de fleste oppleve noen endringer. Noen aldersgrupper bytter areal, noen grupper får tilført nye barn og det kan være endringer i personalsammensetningen. Foreldre får informasjon om endringer i april. Personalet bruker god tid på å forberede barna på hvor de skal. Barna går på besøk til sine nye grupper/areal, og de voksne gjør seg kjent med barna de skal være sammen med.

Barnehage - skole

Barnehagen og skolen er pedagogiske institusjoner som skal bidra til en god start på livet og livslang læring. De foresatte, barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet møter skolen med entusiasme og lærelyst. Barn og foreldre skal være trygge på at barnehagen og skolen gjør sitt beste for at barna opplever kontinuitet og sammenheng i opplæringen, og at de sikres en god og trygg overgang fra barnehage til skole.
For å ivareta dette, følger vi kommunens plan: Fra barnehage til skole og SFO. Vi har et nært samarbeid med Romolslia skole gjennom året, og planen gir en god ramme rundt samarbeidet det siste året i barnehagen. Formålet er å sikre et best mulig grunnlag for en god start i skolen, og alt skjer i samarbeid med foreldre.
Det siste året i barnehagen skal være en god overgang til det nye livet som skoleelev, men det må også presiseres at det er viktig å være her og nå og glede seg over dagen i dag. Femåringene møter fadderne sine (elever i 4. klasse) gjennom året til lesegrupper og besøk på skolen.
På femårsgruppa vektlegges bl.a. arbeid med vennskap og fellesskap, arbeid med språkutvikling, stimulering til lek med tall og bokstaver, miljøarbeid, utvikle mestringsfølelse og god selvfølelse. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. 

Vi ønsker at våre læringsmiljø skal berikes med gode, inspirerende og varierte materialer som i samspill med møteplasser bidrar til samarbeid, undring og utforsking i barnehagens ute- og innemiljø. Det er viktig at barn får en følelse av at barnehagens inne- og uterom tar dem imot med åpne armer og sier: “Kom og lek med meg!”. 

Rammeplanen (2017, s. 22) tydeliggjør at barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, mestre og av hundre språk. Vi skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Med fokus på bærekraft i sterke barnefellesskap skal barnets stemme synliggjøres i strukturering av rom, leker og materialer.

• Bruke BARN&Rom nettverket og intern kompetanse som inspirasjon til utvikling av nye, spennende møteplasser og miljø. 

• Bærekraft i møte med digitale verktøy 

• Barn som ressurs og medvirkere

• Barns hundrespråklighet

Uteområdet:

• Den voksne som “møteplass"

• Planlegge og tilrettelegge for utelek

Digitale verktøy er en del av den moderne barndommen, og barn skal forberedes til det digitale samfunnet de vokser inn i. Verktøyene skal være tilgjengelige i barnehagen, og være en kilde til kunnskap, undring og læring.

Vi har som mål at det å jobbe med digitale verktøy skal skape motivasjon og engasjement hos både barn og personal. Vi jobber med at digitale verktøy skal bli en naturlig del av hverdagen og at barn skal være produsenter og ikke konsumenter. Målet er at barn og voksne er godt kjent med de digitale verktøyene vi har og bruker disse som kilde til
lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.   

Ved å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, støtter vi opp om barns læreprosesser og bidrar til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. 

Vi ønsker at arbeidet skal skape motivasjon og engasjement for digital praksis blant personalet og barna. 

Digitale verktøy:

• Barn skal få kjennskap til mulighetene som ligger i teknologien. 

Lek er barnas viktigste uttrykksform. Å delta i lek og å etablere vennskap er avgjørende for barns trivsel og utvikling. I leken tilegner barn seg kunnskap om andre mennesker og om verden rundt seg, samtidig som de i samspill med andre lærer seg selv å kjenne. For barn er leken en sentral arena for utvikling av sosial kompetanse og språk. Gjennom leken lærer barn å møte utfordringer, være kreativ, prøve ut idéer, utforske og oppleve vennskap.
Her lærer de å vente på tur, fremme egne ønsker og behov og de lærer å ta hensyn til hverandre. I barnehagen inspirerer vi barna til lek gjennom ulike typer aktiviteter, variasjon i materiell samt tid og rom til å skape leken selv.
Leken er på mange vis ramme alvor!

Vi tilrettelegger barnas fysiske læringsmiljø med fokus på mestring og interesser. Det skal være oversiktlig og tilgjengelig for barna. Et levende miljø der elementene kan brukes på nye måter og i skiftende sammenhenger. 

"I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer og fenomener og bidra til meningsfull samhandling".       Rp, 2017

Barnehagen har tidligere deltatt i et kommunalt kvalitetsutviklingsprosjekt kalt flerfaglig blikk i barnehagen. Der var det fokus på utvikling av læringsmiljøet, kompetanseheving for personalet og utviklingsfremmende støtte til enkeltbarn. Personalet fikk bistand fra ulike kommunale tjenester  til observasjon i barnehagen.

Som en videreføring av dette prosjektet startet vi vårt eget kvalitetsutviklingstiltak kalt internt blikk. 

Vi har årlig observasjon av læringsmiljøene og barnas utvikling for de gruppene som har barn opptil tre år. Observasjoner følges av drøftingsmøter der personalet får innspill til videre utvikling av læringsmiljøet, og hvordan de best kan gi støtte til barns utvikling.

I samråd med foreldre kan vi invitere Barnehagelaget i bydelen (Barne- og familietjenesten, Fysioterapitjenesten, Ergoterapitjenesten med flere) for å få et utenfrablikk.