I det etterfølgende finnes det vi foreløpig har funnet og transkribert av og om Gunnar Hogstad i kronologisk orden.

Innhold

1948

Alle artiklene fra 1948 er transkribert av Gunleif seldal.

Kjent Riskabu død i U.S.A

(1ste Mai 13.01.1948)

Martin Nygård, Astoria, S. Dak., er død, om lag 80 år gammel.

Han utvandret fra sin hjembygd Riska for over 50 år siden sammen med 3 av sine brødre. Han har bodd i Minnesota og i Astoria, S.D., hvor hans familie og hustru Carie, overlever ham. Han overleves også av en yngre bror, Kristian, som bor i Canada. Avdøde var sønn av Knut Gautesen, Hommersand. Mr. Nygård har all sin dag vært en flink og strevsom farmer, og meget grei og tok alltid livet med godt humør. Han var frisk og rask til like før sin død den 7 desember.

Før han reiste til Amerika var han en tid i tjeneste hos kaptein Sandve, Sandnes. Nygård var en særs kjent og avholdt mann blant utvandrere derover, og sårt vil han saknes av mange i sitt nye heimland, som han med flid og arbeid har vært med å bygge.

Fred over hans minne.

Gunnar Hogstad.

De gamle utvandrerne glemmer ikke fedrelandet.

(Stavanger Aftenblad 28.02.1948)

Gunnar Hogstad i Riska har fått et gildt Amerika-brev fra en 94 år garnmel kvinne, som reiste over da hun var 18 år gammel. Framleis følger hun gjennom brev og aviser med i det som hender i heimbygda, og selv skriver hun tydelig og greitt og forteller om hvordan hun og familien har det der borte.

Den gamle damen heter Maria Engelson, og bor i Canby, Minnesota. Hennes foreldre var Ådne og Guri Løvåsvåg, som dro til Amerika i 1870-årene. Sju av søsknene er døde, men mange lever etter dem i Amerika. Maria er den yngste og den eneste gjenlevende av søskenflokken. Hun har vært gift to ganger og har hatt 10 barn, hvorav 6 lever.

Gunnar Hogstad til Amerika som «Visergutten»s gjest

(Stavanger Aftenblad 28.04.1948)

Aftenbladets melder i Hommersåk, Gunnar Hogstad, har i 20 år sendt Rogalands-nytt til det norske bladet Visergutten i Fargo, Nord Dakota. Det er stoff som har vært lest med stor interesse av bladets abonnenter.

For å gi Gunnar Hogstad et synlig tegn på takknemmeligheten har det vært en innsamling blant bladets lesere. Resultatet var strålende. Det kom inn så mange penger at han er blitt invitert til Amerika som bladets gjest i et helt år. Gunnar Hogstad håper å komme avsted 12. mai.

«Stavanger Amt laget»

(Stavanger Aftenblad 11.05.1948)

skal holde sitt årlige stevne i Willmar, Minnesota, 25. – 27. juni. «Nordmanden», Fargo, skriver at de venter Gunnar Hogstad og en del andre på besøk fra Norge.

Stavanger-dame død i Seattle.

(Stavanger Aftenblad 11.05.1948)

Fru Julla Lind er død i Seattle, 6 måneder etter at hun var flyttet dit. Hun var født i Stavanger i 1892 og ble også gift der med Louis Lind. De kom til Evenston, Ill., for 22 år siden. Hun etterlater seg mann, 3 døtre og 1 sønn.

På fallrepet

(1ste Mai 12.05.1948)

ønsker jeg å takke dagbladet 1ste Mai for at deres medarbeider slo til lyd for at «Visergutten»s lesere skulle invitere meg til Amerika. 1ste Mai's appell i «Visergutten» slo så godt an at drømmen om en tur til Amerika er blitt til virkelighet. Mange takk.

Gunnar Hogstad.

AMERIKABREV

fra Gunnar Hogstad

(1ste Mai 09.06.1948)

Ja, nå er jeg vel kommet fram til Amerika, og har det bra. Jeg reiser omkring her i Wisconsin og besøker folk fra Rogaland. Lørdag 22. mai kom jeg til Martin Auestad i Argyle. Han er gift med Janna Lea fra Sandnes, og driver et større fjøs. I Madison hilste jeg på Knut Larsen fra Hommersand.

Ved Cambridge besøkte jeg Ola Vasby og frue, som begge er fra Bjerkreim. Her bor også Thorvald Runlie, Tor Haugstad og Tom Rasmussen fra Ådnøy i Høle. Rasmussens hustru, Tomine, fra Odland i Bjerkreim, var da nettopp død. Det lever nå 4 av Tønnes Odlands barn her, og en bror av Tønnes, Jonas Odland, som er om lag 90 år gammel. Jeg har også hilst på Arne Nerland fra Riska, og broren fra Seldal og Tengesdal.

Alle jeg har nevnt, sender sin beste helsing til slekt og venner i Norge.

Wisconsin, 2. juni 1948.

Gunnar Hogstad.

Amerika hilsen

(Stavanger Aftenblad 15.06.1948)

En utvandret Sandnes-dame, fru Petra Birkrem i Tacoma, Washington har sendt hilsen til Aftenblades lesere. Hun skal reise helt til Vilmar i Minnesota som utsending fra Rogalandslaget. Det vil bli en sann opplevelse å få komme dit og treffe vår felles venn Gunnar Hogstad fra Hommersåk, skriver hun. Det var fru Birkrem som først kom med tanken å få Hogstad over til Amerika, og etter Vilmar-stevnet skal hun ta ham med til Vestkysten. På Vestkysten skal de ha det store årlige stevnet 14—15 august i Tacoma, og fru Birkrem skal som hun pleier å gjøre det, bringe hilsen fra Rogalandslagene.

«Amerika er det rikeste og beste land i verden, men Norge er det vakreste»

Gunnar Hogstad ser mye interessant og treffer mange rogalendinger i Midtvesten

(Stavanger Aftenblad 29.07.1948)

VALLEY CITY i juli 1947.

Hallo kjente og ukjente i Stavanger og Rogaland! Ja. nå er det alt to måneder siden jeg forlot min bygd og mitt kjære fedreland, og jeg sier som jeg sa på Stavangerlagets stevne når de spurte hva jeg syntes om Amerika: Amerika er det rikeste og beste land i verden, men Norge er det vakreste. Da klappet de mange hundre rogalendinger i hendene til bifall.

Ja, her er mange ting som er iøynefallende ulikt Norge. selv om jeg har sett skog og daler i Wisconsin, lowa, Minnesota og N. Dacota. I Minnesota så jeg endatil et lite fjell.

DE HAR GODE VEIER HER

Flere store sementveier går fra øst til vest. På hver side av veilegemet er det breide kanter — fra 5-6 til oppimot 10 meter. Grunneieren kan selv slå graset der om han vil. Hvis ikke, sørger veifolkene for å få det vekk. Grøftene er så breide at en kan kjøre med traktor og bruke høyrive og andre maskiner til høyinga.

VÅNINGSHUS OG LØER

Både våningshus og løer her i Midtvesten er etter forholdene mindre og ofte i mindre god stand enn i Norge. Mange steder syntes jeg våningshusene er små. men selvsagt er det også mange prektige farmerhus, særlig slike som er bygd i senere tid.

Avlingen så for det meste bra ut. Finest var den i og ved Red River-dalen. Lenger vest var det litt tørke i vår. Farmerne tjener godt, men alt de skal kjøpe er dyrt. Nesten alt mulig er å få, men det er ikke godt å få tak i biler så fort som de vil uten å gå på svartebørsen, og der er det fælt dyrt. Ofte må farmermaskiner også kjøpes der, da det er stor rift etter de nyeste sortene. Mest alle steder i by og på land har de elektriske kjøleskaper i kjøkkenet. Og der det ikke er elektrisitet blir de drevet med en liten parafinlampe. Men de koster for mange dollar til at vi kan få dem til Norge.

I KJØKKENET har de alt i bokser eller pakker. Ikke en gang brødet får de kjøpe bart. Det er innpakket i «glanspapir» og oppskåret i skiver passelige til å sette på boruet. Like lettvint er det med nesten alle matvarer.

9 juli var jeg på stevne for det nordvestre Stavangerlaget i Minot. Her er det bare tale om stavangere, bergensere. Trondhjemmere, nordlendinger og østlendinger. Andre nordmenn fins ikke i Amerika. Jeg har snakket med hundrer av annen og tredje generasjon. Ofte kan de godt norsk, og i de fleste tilfelle kan jeg høre heimlandsdialektane.

NOE SOM SÆRPREGER amerikanerne er at det ikke fins rangsforskjell. Du kan gå inn til en banksjef eller en grosserer i overall og si du til ham. Vi har mye å lære der. Og en ting til: Så langt jeg har reist, har jeg enda ikke sett at noen har låst gatedøren uten i større byer. Flere ganger har jeg gått like inn i hunsene på landet og i byene, uten at det var folk heime. Jeg kjenner folk som bodde i sentrum og ikke hadde en nøkkel til huset sitt. De var meget rike og hadde store verdier i sølv og andre kostbare saker, men de gikk fra huset ulåst.

MANGE BILVEIER.

Fra Mayville til Minot er det 240 miles. Jeg ble kjørt dit av Arnt Aarsvold. Stevnet som varta i 3 dager, ble ledet av formannen, pastor Njå fra Northwood i N. Dacota. Han var ekte jærbu. Både han og broren. Peder Njå fra Canada, som også var på stevnet. hilser søsteren og broren heime. Pastor Peder Håland var sekretær og nestformann og åpnet møtet. Han er fra Stavanger og bor i Belfield, N.D. og hilser grosserer Ingvald Haaland og alle kjente i Stavanger.

Suldøler traff jeg mange av. De var visst i flertall blant bygdelagene.

Der var flere hundre på stevnet. og de fleste tok meg i hånden. Tre ganger måtte jeg opp og fortelle fra Norge.

Her er navnene på noen som sender hilsen heim: Jan Bernok, N.D., Marta Hetland og Ole Risa fra Montana, Nilla Johnsen fra Suldal, G. E. Sola fra Cooperstown. Den siste holdt flere taler bl. a. for Sola kirke, Maria og Carl Idland, Tom Malmin og hustru Inga, Lars Bjelland fra Helleland og Haldor Rød fra Imsland, likeså Ola Tveit fra Jelsa, fru Marta Bjelland og Nils Skogn fra Suldal, Gurina Fisketjønn, som var i Norge i fjor og hilser sine. Inger og Gunnar Ellingsen fra Juanita. N.D., og Klara og Børre Sæbø. Klara Sæbø er datter av Martin Haga i Høyland og var den i laget som var min nærmeste nabo fra Norge. Slikt setter en høyt i et fremmed land. Mannen er fra Hjelmeland. De hilser til Martin Haga og slekten der og til mannens bror og skyldfolk på Hjelmeland. Fru I. G. Akre hilser søster og bror på Bryne. Jonas Pedersen fra Varhaug traff jeg også i Vilmar. Han hilser far og alle heime.

Hr. og fru Gilbert Olsen hilser fru Laland, Bryne og alle kjente. Elling Egeland og Elling Skjæveland fra Bjerkreim hilser slekt og kjente heime, likeså hilser Erling Fossfjeld og frue f. Idland. De bor i Circle. Mont. Der bor også Ole Ormø og frue. Han hilser så mye til sine søsken i Stavanger, søskenbarn på Ormøy og Roalsøy og til Sofie G. Hogstad, Hommersåk. Sofie får også hilsen fra slektningen Arnt Søndenå fra Tysvær. Han hilser også Ingvald Vassøy, Nille-Maria, Wilhelm og Berthine på Roalsøy.

Østen Østensen og frue fra Hjelmeland hilser sine der. Fru Østensen er født i Amerika av hjelmelandsfolk og snakker like godt dialekten som de inne på Hjelmeland. B. Dirdal, Canada, hilser sine i Dirdal, John Vagle fra Harway, N.D., hilser mor og far, Jonas og Stine Vagle, Ganddal og alle kjente.

Fru Gjertrud Gregersen, datter av Grete Melhus fra Dirdal, var svært norsk. Hun og mannen og broren hilser slekt i Dirdal og Stavanger. Inga Ørland hilser søsteren Laura Reilstad. Theodor Rangen og frue fra Idaho hadde kjørt 1600 miles for å komme til laget. De hilser far og mor, hr. og fru Tønnes Joa, Taletta og Hans Risa, Nærbø, Ole Joa og frue i Kaptein Langes gate og andre kjente.

Reinert T. Bore hilser Gabriel Kvia. Klepp, Gunnar Refsnes, Nærbø, og Taletta Risa. Frk. Margrethe Hetland fra Ogna hilser Jens Hetland, Hillevåg, fru L. Thorsen, Rege, Sola, og Thoralf Thu. Gabriel Dybing, Maddack, N.D., hilser til Theodor Dybing, Helleland. Daniel Landa til Gunhild Bredal, Stavanger. Lars Meland til søsteren Sofie på Jørpeland, Mette Meland, Stavanger, og sin søster i Suldal. Einar P. fra Stavanger får hilsen fra Østen Østensen, Nils Steinskog med familie på Hundvåg fra Ola og Maria Helland og Ludvig Steinskog, fra Abigael Laksesvela og alle T. Tengesdals. Carl Idland, Mont. hilser heim, hr. og fru A. B. Solheim, N.D. hilser hjertelig Nils Solheim med familie på Sjernarøy og Torger Nessa med familie på Nedstrand. Marie Iversen. N.D., hilser Lars Rimestads barn, Ivar, Einar, Maren og Sofie og kjente. Magnhild Høyland hilser tante Olene Raugstad, Bryne, og alle hennes barn, Inger Høyland Iversen hilser til søskenbarn nå Nærbø, Rasmus G. Høyland, Ole H. Høyland Njerheim og Iver L. Rimestad, Einar og Maren. Gustav Erås fra Aukland Hjelmeland, hilser til alle kjente.

Jensine Jensen fra Engøy hilser til Sofie G. Hogstad og alle kjente på Buøy og Engøy. Carl Thorsen til alle kjente. Ingeborg Knudsen f. Madland, fru Martha Wigan, Abigael Laksesvela hilser heim. Alvilde Haugstad hilser til søsken og tanter, fru Jensen fra Finnøy og Laura Gunnarsen Ganddal. Lauritz Torbjørnsen til mor og far og søsken på Buøy. Einar Pedersen og Martin Bø til alle kjente. Jacob Børland fra Tysvær til alle kjente. Per Voster fra Strand til søster nå Bjørheim og alle kjente. Knut Fjetland og Nicolay Bø til Gabriel Kvia og alle kjente. Alf Espeland til søsken, svigermor og slekt på Ålgård og Bråstein.

Pastor A. A. Lovans, Dunseith, N.D., hilser alle etter Løvås-slekten i Riska. Hans bestefar, Ådne, og far, Ola. reiste til Amerika i 1870. Jeg hilste også på Torkel Arrestad (Fuglestad) fra Jamestown, N.D., som hilser heim, og på Christ Ørekvam Ira Aniksdal i Ogna og fru Karen Simund f. Vatne fra Høyland og moren Sofie.

Tilbake fra Minot fulgte jeg også Arnt Aarsvold, men gikk av i Cooperstown og korm først til den snart 93 år gamle T. T. Fuglestad, som fløy til Norge i fjor. Han var framleis i god vigør, men sa det ble lite med ham med arbeid nå. Han har plantet både bjørk, «rauden», og einer han har fått med fra Norge. Han hadde en stor fin farm og sto seg bra. Han snakket om ny Norges-tur til neste år. Hans hustru Abigael f. Osland, var 4 år yngre. Hun var også i god vigør, gjorde kjøkkenarbeidet og fulgte godt med i alt. De hilser hennes brødre og alle av Fuglestad-slekten.

Da jeg reiste fra dem, tok jeg innom en sønn av Torkel Soma. Han hadde veldig farm og — fly. Hans mor, Gina f. Kydland lever ennå. Var også nede og hilste på enkefru Lisa Vigeså f. Osland og mannens bror Martin Vigeså, som bodde hos henne. De hilser Per Vigeså og alle kjente i Bjerkreim. De hadde også fly.

Frk. Gunvor Helgerud fra Hillevåg som har vært der over en kort tid, hilser foreldrene, Einar Helgerud med familie, Bernt Nilsen og Inger Moi, Hillevåg. Jeg var også innom hos Torkel Nevland, som hilser sin snart 100 år gamle far på Ålgård og alle kjente der. Der bodde også Lars Gjesdal, Albert Berge fra Forsand og hans søster fru Taletta Johnsen, som hilser hele slekten på Sunde. Ved Wooprestown bor også Ludvig Seldal og søsteren fru Kristina Vagle. Der traff jeg to sønner av Per Vølstad, som i gamle dager bodde på Kylles (han Per på Foren), Kristian og Konrad. Den ene er prest. Var også innom hos Alf Håland fra Varhaug, som hilser til foreldre og søsken.

Jeg hilste på pastor Ludvig Lunde, som var i Norge i fjor og hilser sine mange venner i Ganddal og ellers. Var også hos Sara og Nils Sandvik, som begge hilser heim (han er fra Nedstrand og hun datter av Theodor Skjæ veland). Per Lima hilser kjente, fru Gina Soma og søsteren fru Molde, Anton Kydland, Svela, og Ola Åsland Bue. Kristian E. Håland hilser alle kjente. Var og å innom hos gamle Øivind Lura og hustru Lisa fra Sandnes.

I Cooperstown traff jeg en jærbu som har to forretninger der og fikk kjøre med ham til Valley City. Hans hustru Elisabeth var datter av Erik Løge og frue i Pedersgata i Stavanger.

Flere hilsener kommer i neste brev. Norskamerikanerne har det fritt og godt i Amerika, og de ville gjerne sende enda mer enn de gjør heim til Norge, men de er redd for den norske tollen. Her mener de at gavepakker burde være fri for toll.

Hilsen til alle i Stavanger og Rogaland fra

Gunnar Hogstad

Han Arnt Aarsvold i Red River-dalen har lagt ut 30 mål bare til gardsrom

Gunnar Hogstad har møtt 3333 utflytte rogalendinger i Amerika — og sender haugevis av helsinger til Norge

(Stavanger Aftenblad 31.07.1948)

Gunnar Hogstad fra Riska er som kjent på besøk hos sine mange venner i Amerika. I årevis har han skrevet Norges-brev til Visegutten i Fargo, og som belønning for alle nyhetene og helsingene fra gamlelandet kostet takksame lesere av Visergutten, på ham en Amerikatur. Han har nå reist litt omkring blant nordmenn i Midt-Vesten. Og alle har bedt ham om å sende helsing heim.

Nord Dakota. 8. Juli.

Jeg har sett store byer og svære land distriktet. Jeg har vært i New York, Chicago, Madison. (Wisconsin) — men ikke gitt meg tid til å se nærmere på alt det store. Jeg har heller oppsøkt folk fra Stavanger og Rogaland. Og jeg har hatt det fælt hyggelig alle steder. Det har vært en gjensidig begeistring ved besøkene. Alle har møtt meg en enestående gjestfrihet.

Det minste jeg kan gjøre er å sende noen linjer til Aftenbladet om hvem jeg møtte. De ord som stadig gjentas er: «Du må helsa heim!» — Ja. jeg kan helse heim til alle slektningen venner og kjente fra alle disse her over som nærer en varm kjærleik til gamle Norge og aldri kan glemme dere der heime.

La meg begynne med Martin Auestad, Argyle, Wiscosin —

Fra ham reiste jeg til Great Finger, Iowa der jeg besøkte fru Maren Brække, fra Ø. Åmøy. Hun er nylig blitt enke og bor nå sammen med fru Resk fra Medhus på Rennesøy. Her er også flere fra Sauda, bl. a. Andreas Hærem og hans søster Anna, og mange norske av annen og tredje generasjon. Alle snakket godt norsk. I Tirrel var jeg hos fru Borghild Namtveit (fra Stavanger) og Sina Bjelland.

I Cylinder hos Bertel Nag og konen Josefine (fra Sauda), deres svigersønn Kristian Tjelta, og riskabuen Emil Frøyland. Seinere var jeg hos gamle Lars Finnestad, som ba még mange ganger: «Du må kje forglømma å helsa adle kjende på Tasta!» — I Fendom, Iowa, hos brørne Andreas og Olai Birkeland fra Helleland. I Armstrong hos Thor Johnson fra Vareberg, V. Åmøy, og vikedalsbuene Mikal Sola og Endre Opsahl. Reiste så 100 mil til Clark Lake. der det er mange riskabuer: Torger Frøyland, gift med datter til Lars Nilsen, Ellmore, Minn., Erik H. Frøyland og søster hans, Anna. Torkel Frøyland og kona Gina (født Osnes) og broren hans, Henrik. Og så han Henrik Sletten, som hilser far, Lars Sletten og brør og kjente. Var og hos Ola Halsnø og Rasmus Hall fra Ryfylke og hos Henry Nelson og kona Tora, f. Eltervåg, som hilser familiene Eltervåg i Riska og Ganddal. Fru Marta Årsvold i Ventura hilser søsken på Gimra.

Og så til Minnesota: På et sjukehus i Albert Lea besøkte jeg Hans Goa, som sender helsing til søsteren fru Bjerk, Buøy, og Lars Goa, Randaberg. Johan E. Olson fra Skjørestad i Høyland og hustru Inger hilser hans bror på Skjørestad og hennes på Auestad og Stangeland.

I Forest City var jeg hos noen av Martin Monsen fra Sandnes sine: Imanuel M. og søsteren Gurina, Christ. Christianson, Inga og Carley Haaland, somm hilser slekt og venner i Sandnes. Møtte Nikolai Nilson fra Skjørestad og hustru, som hilser hans mange søsken og hennes folk i Pedersgt. 108, Stavanger. — Traff Abraham Tjelta, hilser alle kjente, — brørne Ola Svenson og Egert Kylles, k. Anna, som hilser sine mange søsken og kjente på Kylles. — Traff Steinar Ree og broren hans, fra Tasta, som hilser slekt og kjente på Tasta. Videre tilbake i Iowa traff jeg Osmund Torland, fra Tengesdal i Høle, kom til USA for over 50 år siden. Møtte der fru Ella Nilson fra Sunde i Madla og hennes søster Ruth og bror Emmanuel, som hilser mor Alida K. Sunde, og alle søsken. Traff Carl Norland som hilser alle kjente i Høyland.

STAVANGERLAGETS STORE STEVNE I WILLMAR

I dagene 25.-27. juni var jeg på Stavanger Amts Lagets store årlige stevne i Willmar, Minnesota. Mellom 1600 og 2000 rogalendinger var samlet der, og de fleste av dem fikk jeg hilse på og ta i hånden både en og flere ganger. Det hele var en stor og uforglemmelig opplevelse, samme om det nok var i strieste laget. Det ble jo litt mye på en gang å møte så mange kjente og ukjente venner. Og det var ikke måte på begeistringen for mitt besøk. Flere ganger måtte jeg opp og fortelle fra Norge. Jeg tror de ville aldri blitt trøtte av å høre hvordan vi har det i gamlelandet.

Ingen kan vente at jeg skulle huske alle navn derfra. Men jeg skal ta med det jeg kan. Lederen for stevnet var pastor J. Akre. Dessuten var det taler av pastor Bergsaker, sekretæren pastor Klungtveit og nestformannen pastor Hegre. Sistnevnte hilser alle sine i Stavanger og fru Sofie G. Hogstad, Hommersåk. — Johan Vestersjø. N. Dak., hilser sine på Ombo. — Fru Sofie Kristianson. N.D., fra Bjørnstien, Vikedal, hilser bror og Ola Stangeland, Kristine og Teodor Stangeland, Sandnes, — Fru Jan Olson, Hendrics, Minn., og. broren, pastor Gunnar Frøyland fra Riska hilser G. R. Frøyland og andre slektninger på Frøyland og Hogstad. De reiste til USA for hele 75 år siden sammen med foreldrene Sven og Rakel. Gunnar var bare 2 år da. Rakel var søster av Rasmus E. Hogstad. — Fru Garman Herigstad, f. Undem, Iowa hilser kjente. —

Eilif Gilja. Minn., fra Dirdal hilser alle. — A. J. Nilson Kirkhaven, Minn., hilser fru Holgersen, Kopervik og alle kjente. — Ole Olsen, Spencer, Minnesota, til alle kjente. — Olav Brinchmann, Chicago, hilser Carlis Olsen, Riska, og fruens folk og alle kjente i og ved Stavanger — Edvard Bru, S. Dak., hilser Ingebret I. Bru og alle kjente der. — Brørne Håkon og Lars L. Øksnevad hilser mor på Bryne, søsken og alle kjente. — Albert Tjøtta hilser far Kristian Tjøtta, Rektor Stensgate 19, Stavanger. —

Jens Hårde fra Sandeid hilser brørne Ola og Sevrin Furehaug, Hommersåk. — William Olson til alle kjente. — Frk. Kristine Ims, Chicago, til alle kjente. — Nilla Naess, Tacoma, til Samuel Usken og alle kjente. — Peder D. Haaland til mor og søsken på Karmøy. — Alfred Helland og k. født Eiane, hilser Aanen Helland med familie. Suldalsgt. 1, Tore Helland med fam., Vikevåg, Adolf Høyvik m. fam., Furrasgt. 28, fru Tore Ness m. fam., Solbakk, Rudolf, Bertine og Ada Søyland, Mrk. Thranesgt. 16, Stavanger og famlilien Ola Ness, Ganddal. — Christ. Nygaard til alle kjente på Randaberg. —

Tomme Hesby og søster Bertine Lunde, Shelly Minn., til fru Ole Borgesen, Hundvåg, og søster Agnes Larsen, Jørpeland. — Hr. og fru Carl Jensen, Minneapolis, hilser Sten Guttormsen, Valberggaten 17, Martin Grimsli, O. Kyrresgt. 9, Olena Ingebretsen, Tasta, Gunhild Kristiansen, Kalhammerv. 22, Klara Albertsen, Munkejord, Karmøy, Kornelius Gulliksen, Tasta, Tine, Martin og Tore Økland, Lysebotn. — Tore Njå hilser bror Johan Arnt Njå, Varhaug. — Simund Lima og frue hilser til Ålgård og Bore. — Fru Th. Berge, f. Enoksen, hilser søster Kristine Skeie, Hundvåg, og alle kjente der. — Anna Sørvåg og brør Jørgen og Sven, Argusville. N.D., hilser tante Ane Vasvik, Austrått, og alle kjente i Sandnes. Deres far var Sven Stangeland som i gamle dager drev handel i Gimrahuset, Sandnes. — Metta Vikre, Millford, N.D. hilser alle kjente. — Ingolf Jensen fra Åkra til alle kjente. — John Skadberg, Carrington, ND., til Sigurd Skadberg Stangeland. —

Jakob og Jørgen Harestad til alle kjente, særlig 5 søsken i Stavanger. — Thomas Thorsen fra Rennesøy hilser bror Erik Dalaker, Peder Clowsgt. 22 og søster Wenche. — Olav Nådeland til bror Joakim og kjente i Klepp. — Fru Johan Ueland hilser søster Klara Larsen, Vinkelgt. 3, Stavanger og Regina Skretting, Nærbø. — Adolf Aarrestad, Rake, Iowa, hilser sine slektninger. — Christ Østhus, Centerville. S.D., til sine tre søstre i Stavanger. — Bertinius Klepp til alle kjente — Abraham Tjelta, Olai Njå, Utstein Kloster, Johan Tjelta Pollestad, Carl Berge til alle kjente. — Knut Vestersjø til slektninger på Ombo. — Hr. og fru Ingebret Måland til sine i Stavanger. — Hr. og fru Peter Haugali, N.D. til Kindingstad, søster og kjente. — Martin Axland og frue hilser til Berta og Kristin Hausken. — Fru Peder Nilsen Leland f. Lunde, til sine søsken. — Bernhard Benson fra Hesby, Finnøy, til alle kjente. — Inger og Krist Norland til søster på Vatne og dei Kylles. — Hr. og fru Leonard Kalsven (Karlsen?) hilser flere familier, Enoksen, Sola, Høyland, Karmøy, og Tomine Håland, Tjelta. —

Hr. og fru Gunnar Hanson, S.D., hilser Sigvart Dagsland og kjente i Skjold.— Inger Nordland hilser sine slektninger på Tau, i Schancheholen og Suldal. — Kristian Goa, Rodcliff, Iowa, hilser søster Anna. — Bernhard Riska og h. Hanna, f. Nådland, Minneapolis, hilser alle sine. — Jorgen og Thore Stangeland hilser Kornelius Aareskjold og Martin Jonassen i Sandnes. — Ingeborg Svendsen Soma, Minn. hilser Sven Åsheim, Inger Lea, Ingvald Berheim og Ellen Folkvord og Inga B. Malmin. — Bernt Benson fra Stavanger og frue hilser fire søsken i Stavanger. — Frik S. Undem, Minneapolis, hilser tanter Sofie og Maria Gundersen, Stavanger. — Jørgine Lunderby hilser Sevrin, Jacob og Oskar Ommundsen og Olga Brunvold, Stavanger. —

Luis Anderson fra Vats hilser Elisabeth Osmundsen, Stavanger. — Andrea Knudsen, N.D., hilser Kornelius og Jonas Jonassen og kjente på Hana. — Mikal Vagle hilser foreldre Jonas og Stine Vagle, Ganddal. — Ole Hansen hilser foreldre, hr. og fru Ole Østebø. Sandnes. — Alfred Skaar, N.D., hilser Kristina Skaar, fam. Pedersen og Ingvald Skår, Sandnes. — Ludvig Hareland. N.D., hilser Ane Aarreberg, Wille Svensen og Anna Kyllingstad. — Peder Magnussen fra Tjora. N.D., hilser mor Tomine Magnussen og slekt og kjente. — Olav Nådeland hilser Maren og Ingfrid og fru Ingolv Fløysvik, Espedal. — Hr. og fru Krist Langåker, S. Dak., fra Karmøy hilser alle kjente. — Tom Egeland fra Årdal til Ole O. Tjensvoll. — Fru Emma Nådeland hilser Berta Gjesdal, Rakel og hele slekten. —

Per Breivik. N.D., hilser mor og søsken og alle kjente. — Hr. og fru A. Brostein. Minn., hilser mor og søsken. — Gustav Håland og frue Inga fra Stavanger hilser Albert Riska, Laurits Lie og alle kjære i Stavanger — Fru Olav Andersen. Minn., hilser søsken og kjente. (Hennes foreldre druknet i Dybingen for 60 år siden). — Oscar Auestad, Detroit Lakes, Minn., hvis mor, Maren Serina f. Hogstad reiste til USA i 1870, hilser heim. — Alfa Larsen, Detroit, hilser onkel Johs. Larsen i Stavanger. — Gabriel Anderson. Williston N.D., hilser alle kjente. — Thomas Knudsen og hustru Inger hilser alle søsken i Riska og Høyland. — Sven Stangeland hilser Marie og Teodor Gramstad, Sandnes, Kristian Oanes. Minn., og hustru Marie f. Nødland, hilser søsken og kjente. — Fru Håland fra Østbø, Rennesøy, hilser til alle der. — Kornelius Åsland fra Hjelmeland til alle kjente. — Adolf Gramstad. ND., til alle kjente. — Tomas og Knut Folden hilser Sven og Fredrik Foldøen, Finnøy, og alle kjente. — Ellen Larson fra Hjelmelandsvågen til alle kjente. — Sigurd Risa, Ford Dodge, Iowa. til far og mor og søsken på Stangeland. —

Torvald E. Hogstad, S. Dak., til bror og søster. — Alfred Løvås, Minneapolis, til alle heime. — Hans Olson og frue f. Løvas til Karen Usken, Byhaugen, Stavanger og alle kjente. — Gustav Soma og hustru Berta, S. Dak., til Olene Soma og slektninger på Revheim. Fru Berta Soma var 83 år og den eldste på stevnet. Hadde reist mange hundre mil. — Leonard Hansen og frue Josefine hilser alle på Sunde i Madla og familien lensmann Aanestad, Time. — Ingolv Helland til foreldre og søsken og kjente i Riska. — Teodor Knudsen fra Riska til Ola og Hanna Hetland. — Fredrik og Eleonora Helberg, Minneapolis, til foreldrene i Risbakken, og slekt og venner i Stavanger og Riska. — Lars Nilsen og hustru Erna til søster i Ganddal, fru K. Eltervåg og alle kjente i Norge.

Det måtte bli en hel bok om jeg skulle skrive om alt det jeg har sett og opplevd i Amerika, og det bare på de to-tre månedene jeg har vært her. Hundrevis av mil har jeg reist i Midtvest-statene. Mye rart — og nytt og fremmed har jeg sett. Men jeg har ikke sett en eneste skikkelig potetåker på en farm ennå, og til å begynne med lurte jeg på om folk ikke brukte poteter i det hele tatt. Jo, de gjør det. delvis også søte poteter, men de vaser ikke med å dyrke det sjøl. De kjøper heller potetene på disse kanter; det samme gjelder grønnsakene.

Melkeproduksjonen i Wisconsin kan imponere, mais-åkrene i Iowa og rikdommen i Minnesota også, men de endeløse kveite-Akrene i Red River dalen, Nord Dakota, slår alle rekorder. Dette er det sværeste en kan drømme om.

Jeg har sist vært hos Peder Magnussen fra Tjora og Arnt Aarsvold fra Høyland. Begge har om lag 3 seksjoner land. (En seksjon er 640 acres. en acre er lik 4 norske mål, — så kan dere selv rekne ut!) Jeg ville sytt med å gå rundt slik en gard. — Arnt Aarsvold har tre farmer, og for moro skyld målte jeg gardsrommet på den ene farmen hans i dag. Det er litt over 10 norske mål. Han har 30—40 mål i bare gårdsplasser, han Arnt. Du fælaste, ligavel….. Men slike uhyre vidder kan bare bearbeides på skikkelig vis med maskiner. Arnt hilser mor og søsken. Hans to hyrekarer, som kom hit i fjor, Ola Risa og Magne Hegheim (sønn av Bertel) Soma, liker seg og hilser heim.

Nå skal jeg på det nord-vestre Stavanger Amts Lags stevne 9. juni i Minot. Nord Dakota. Seinere til laget på Vest kysten, i Tacoma. Washington, 13. august.

Gunnar Hogstad.

Tollen på gavepakker

(Stavanger Aftenblad 03.08.1948)

Tollen på gavepakkene volder mange bekymringer og ergrelser blant norsk-amerikanerne. Gunnar Hogstad skriver og ber oss henstille til tollerne å vise litt mer varsomhet og forstålelse for «dei stakkars Amerika-pakkene», når det er gaver. Når folk får en pakke som ser ut som den skulle ha vært i klørne på hønsehauken, gjør det dårlig inntrykk på dem derover, som siden får vite om det. Her burde det bli en stor forandring, mener norsk-amerikanerne.

Dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 03.08.1948)

Fru Ellen Hølland fra Juanita i Nord Dakota, er død, 78 år gammel. Hun var datter av Erik Holmane i Ogna og gift med Sigvart Hølland fra Ogna. Hun og mannen utvandret til Amerika for om lag 50 år siden, og har drevet med farming. Fru Hølland var meget avholdt og en strevsom og god kvinne. Hennes mann og flere barn overlever henne.

Stavanger-dame død i California.

(Stavanger Aftenblad 03.08.1948)

Henrikke Marie Michelsen. født Worsoe, er død i Oakland, Cal., 25. mai. Hun var født i Stavanger 21. juli 1861. Familien kom til Seattle i 1903, der hun siden har bodd inntil for noen år siden da hun flyttet til Oakland. Hun etterlater flere barn og barnebarn.

Brått dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 07.08.1948)

Maurits Maudal er død i Nord Dakota vel 70 år gammel, forteller Gunnar Hogstad i et brev til Stavanger Aftenblad.

Gunnar Hogstad drog sammen med P. H. Breivik og flere andre opp for å hilse på Maudal. De var oppe på gården der han har levd som eneboer, men de så ikke noe til folk og trodde at han var bortreist. De drog så over til naboen, som mente at han sikkert var heime likevel. Og da de så kikket inn gjennom vinduet. så de Maudal ligge bøyd over sengen. Han hadde nok vært død et par døgn etter slagtilfelle. De to hestene hans fant de i stallen med seletøyet på. De var nokså forsultne. Maudal hadde nok ellers fått ligge enda et døgn før naboene hadde forstått at det var noe galt fatt.

Sårt for meg som hadde reist så langt for å se ham, å finne ham slik. Skriver Hogstad.

Peder Maudal i Riska er broren.

“Look, det er jo Gunnar Hogstad!" -

ropte Østen Stangeland i Cooperstown. Amerika-heIsinger til Sandnes-folk og jærbuer

(Stavanger Aftenblad 14.08.1948)

Gunnar Hogstad har sendt nytt brev fra Nord Dakota med mange helsinger heim til Rogaland. Fra Cooperstown fôr jeg til Valley City som ligger som i en gryte med store landstrekninger rundt, skriver han. Da denne byen og dalen ligger i en krok, har de ei stor bru over dalen. Den går godstogene over, mens passasjertogene går gjennom byen. Brua er en engelsk mil lang og vel 50 meter på det høgste over elva. Denne brua koster 1 million dollar og er flott å se.

Den første jeg besøkte i Valley City var fru Inger Davidsen fra Sandnes,som hilser til broren Peder Skretting, Sandnes, og alle kjente. Søsteren, fru Marie Davidsen, som bor like ved, hilser til sine folk i Sandnes og på Jæren. Inga Andersen, f. Byberg, hilser heim. Likeså hilser søstrene Karen og Lena Carlsen til sine på Byberg, Ingvald Gimre og Karoline Nilsen, Sandnes. Arne Vagle og hustru Rakel f. Friestad. var jeg innom hos. De hilser alle sine. Hos Hans Vagle og frue Laura, datter av Thore Vagle, bodde jeg om natta. De hilser heim til Kalberg, Kvernaland, Jutland, Stangaland, Helleland og Sola. Fru Henrik Johnsen, datter av Rasmus Bergsaker, hilser sine søsken. Fru Tilla Aukland (f. Ådnøy) med familie hilser til folket på Augland, Høle og Sunde i Madla. Martin Aukland som er født i Høle, hilser broren Hartvig Augland, Sunde, og søsteren fru Marta Line, Ims. Martin Friestad hilser sine på Friestad, Hodne og Skadberg, Marta, Marie og Rakel og Martine på. Skjæveland. Lambert Amundsen hilser til kjente og søsken på Sunde og Tananger.

I Kintyre kom Osvald Årrestad og hentet meg i bil på stasjonen. Han er fra Skjæveland i Høyland og driver farm her borte. Fra ham fôr jeg til Rasmus O. Kleppe og frue, født Knudsen, fra Sandnes. Hos dem lå jeg et par netter. Fru Clara Storhaug, som bor like ved, hilser til Johan Håland, Bryne, og Laurits Storhaug. Var også hos søskenene Gustav, Enevald, Johannes og Bertha fra Klepp. De hilser så mye til bror og søster på Klepp. Nils Svanes fra Egersund og Olav Svanes og frue Hjørdis fra Sandnes hilser heim. — M. Thorsen, f. Skjæveland, hilser til Rakel Skjæveland og søsken i Stavanger. Gabriel Stangeland fra Klepp traff jeg heime, men broren Martin var på Norges-besøk. Andreas Knudsen fra Sandnes hilser til sine der.

Jeg var også en tur borti hovedstaden Bismarck og var inne i «Capitol». Så flere norske navn på tavlen over kandidatene. To kjente jeg, Carl Kleppe, Kintyre. og Bjørn Fuglestad, sønn av gamle T. T. Fuglestad her over. Capitol hadde 19 etasjer, men jeg kom ikke høyere enn til den 18, for det var ikke adgang til den neste. En strålende utsikt var der den vakre byen.

I museet var jeg også og fikk se litt av Nord Dakotas første tid og en del av indianernes saker fra deres glanstid. Nå så jeg indianarne i annen drakt i byen. De vil lite arbeide, selv om de da er noenlunde siviliserte.

Ei kjempebru fører derfra vestover til byen Mandan, der jeg også var og reiste så om Jamestown tilbake til Valley City. Da fant jeg Lars og Ragnvald Haga. som hilser meget til sine mange søsken, Peder Haga, Inger Vestregård, Klepp, Petra Lode, Hillevåg, Akseline Seldal, Olava i Sandefjord og alle kjente på Haga. Broren Sigurd bor lenger ute, så ham traff jeg ikke da, men hilste på Ole Friestad og fru fra Jelsa. De hilser alle kjente. Oscar O. Sunde var den dagen i Minot — Martin P. Øksnevad hilser bror og søster på Øksnevad. Pid Andersen hilser fru Marie Pedersen og slekten på Sunde i Madla, der faren var fra.

Fra Valley City tok jeg toget tilbake til Cooperstown. På et gatehjørne stod jeg og halte på to tunge kofferter og ville nettopp ringe opp en kjent Sola-mann, G. E. Sola, da jeg hørte en stemme som ropte på Hogstad. Jeg trodde ikke noen kjente meg der. Det var Sandnes-mannen Østen Stangeland som nettopp skulle reise heim til Juanita, og spurte om jeg ville følge med i bilen. Jeg var ikke sein om å forandre reiserute. Han tok meg siden rundt til flere kjente bl. a. til Fanuel Ellingsen, brødrene Gunnar og Ingvald Ellingsen og søsteren Ingeborg, som alle er fra Sandnes, og har hver sin fine farm der. Var også hos Jarluf Varhaug, som hilser heim, likeså hos fru Ravndal (datter av Eivind Lura), Martin Bø og Ole Lende, som jeg hilste på i fjor i Norge. Hos Trygve Skår var jeg innom. Han hilser til sine søsken. Var også hos Trygve Stangeland og hustru Karen. Hun er datter av Svend Vølstad, Sandnes, og hilser meget far og søsken.

Nede ved Glendale hilste jeg på gjestalbuen John Edland, som hilser sine søsken. Hans nabo og min slektning John Soma hilser til søsken og alle kjente i Sandnes og Høyland.

Så reiste jeg noen mil lenger nord til Carrington, der jeg først var hos John Skadberg. Han har en stor farm på over 10.000 mål. Han er særlig kjent som oppdretter av svarte kyr av en særegen kjøttdyr rase. Når en hører at en avlsokse, som han hadde avkomst etter, var betalt med 30.000 dollar, vil en skjønne hva slags verdier det er de store farmene steller med. Jeg var også hos Tønnes Godås og frue Hanne. De er begge født i Skolegaten i Stavanger, men hans folk stammer fra Helleland. De hilser hennes bror Olav Gudmestad i Stavanger og kjente.

I Cathay traff jeg Inger Hansen fra Randaberg, som hilser sine. Theodor Veen og flere av hans brødre bodde der. Isak Skogen og hustru Anna, f. Herredsvela, er begge fra Ogna og hilser til Andrea og Martin N. Varhaug, Tina Tegle, Sivert Skogen, Bertine Myhre, Elisabeth i Skudenes og Maria Sirevåg. Peter Lura og frue, Carrington, hilser søsken og kjente. Hans hustru Laura var født Harestad, Randaberg, og hilser alle der og på Åmøy, Martin Olausen, Olav Meling og Sofie G. Hogstad.

Fra Carrington bar det noen hundre miles til Edmore, der jeg nå er hos Elling Egeland fra Bjerkreim. Han hilser til Johan Vassbø, Johan Arnt, Sønvår Ogna og onkel Ivesdal, Orre. Christ Gjesdal hilser alle kjente.

Etter en varmeperiode har vi nå hatt 14 dager med regn og kaldere vær. Avlingen ser bra ut. Men noen mener det kanskje blir mindre enn i fjor. da det var for tørt fra våren av i visse strøk i vest og litt av nordre parten av Dakota.

Jeg har nå sett meget av dette store og rike landet og skal videre til Vestkysten gjennom Montana. Hilser alle — slekt og kjente.

Gunnar Hogstad.

Dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 02.09.1948)

Andreas Østhus fra Rennesøyer er død og ble begravd 10. juli fra heimen i Centerville. S. Dak. Han var født i 1881 og kom til Amerika i 23-års alderen. Hustruen Dorthea Christiansen, flere barn og søsken overlever ham.

Fru Marie Lunde er død i Sætherlie, Sask., Canada. Hun var fra Sandneskanten og reiste fra Norge i 1901. Tre sønner og flere søsken lever etter henne.

Thomas Østrem, Ferndale, Washington, er død 78 år gammel. Han kom fra Utsira til Nebraska. Siden flyttet han til Alberta i Canada og derfrå til staten Washington. Han reiste en del som lekpredikant. Hustru av annet ekteskap og flere barn lever etter ham. Tre av sønnene er prester. Gunnar Hogstad, som har sendt meldingen til Stavanger Aftenblad, var med i gravferda. Talene ble holdt på engelsk, men alle sangene var norske.

Dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 02.09.1948)

Fru Amelie Johnson, Joliot, Illinois, er død 88 år gammel. Hun var født i Stavanger og reiste til Amerika for 61 år siden. Hennes mann døde for mange år siden. Fire døtre og tre sønner lever etter dem.

Samuel Monrad døde plutselig 12 august mens han og hans kone var på ferietur i Pine Bush, N. J. Han var født i Stavanger 1894 og kom til Amerika i 1917. Kort tid etter gikk han inn i U.S. Army og var med i Argonne-Meuse slagene i Frankrike. De siste 13 årene bodde han i Summt og S. Orange, N.J. Han etterlater seg hustruen Georgine Monrad og søsteren Alfhilde Byhre i Norge.

Gunnar Hogstad kjenner heimlengt

Drømmer om Ryfylke, Sandnes og Stavanger på toget langs vestkysten til Seattle

(Stavanger Aftenblad 03.09.1948)

Gunnar Hogstad skriver i et nytt brev til Stavanger Aftenblad at han tenkte leserne ville like i høre hvem han videre har truffet i det store landet over der. Og vi er også sikker på at mange vil kikke etter i avisen om det ikke skulle være Amerikahilsen til dem.

I Edmore, Nord Dakota, bodde jeg en tid hos bjerkreimbuen Elling Egeland, skriver Hogstad. Mange fra Bjerkreim bodde omkring Edmore og drev fine farmer. Der var Elling Skjæveland, Efrahim Holmen, John Ivesdal, Svend Ween, Jørgen Ivesdal og hans kone Ingeborg, som også er født Ivesdal. Alle hilser slekt og venner. Palmer Malmin som er født i Amerika, hilser onkel Jon Arnt Sundvor. Timebuen Olav Vestly hilser heim. Jeg traff to sønnebarn etter Gunnar Kristian Frøyland, Johannes og Gina, som var født i Drammen. Faren Tobias var fra Frøyland i Riska. Margit Dahl født Kvål fra Høyland hilser Arne Vagle og hele slekten i Ganddal.

Brødrene Knut og Gaute Halvorsen Bratland, Rolette, hilser slekten i Suldal. Marthine og John Åkre, Hampden, N. D., hilser søsken på Bryne og i Stavanger. Peder Knudsen og hustru Malena og datteren deres hilser slekt i Stavanger og Riska. Ragnvald Salby hilser bror på Myklebust og i Skiftesvik. Thon og Pid og Gina Gilja hilser onkel Thore Gilja, Hinna. Daniel Lande hilser heim til Finnøy, likeså Østen Nordbø og fru Jensen. Albert Roalkvam og Kari hilser Lars Roalkvam og kjente i Suldal. Olaus Pedersen fra Hjelmeland, Upham, N. D., og dalbuen Andrew Mykland, Rugby, hilser til alle kjente. Martin Sand, Rugby, sender hilsen til alle kjente på Sand. P. H. Breivik hilser mor og søsken og alle kjente, Tjelmann Knudsen og søster Ella hilser Rakel Breivik, Rakel Riska og Albert Riska.

Fra Midtvesten reiste jeg så med toget til Rugby, N. D., til Tacoma gjennom Montana og har sett Amerikas, ja vel verdens største sletteland. Men Amerika har også høye fjell, som vi passerte i den kjente nasjonalparken, der det ofte var nifst å kikke ut kupévinduet og se der banen gikk. Gjennom Willeston, N. D., og Glasgow, Montana, reiste jeg til staten Washington og så sjøen ved Everett.

Det hadde gått mer enn 3 måneder siden jeg sist så sjø, så dette var gildt. Ute i fjorden lå ei øy som liknet Fogn med en «stimer» like ved, så jeg innbildte meg at jeg var et sted inne i Ryfylkefjordene. Mens det svære toget passerte langs sjøkanten fra Everett til Seattle, var det som å reise fra Stavanger til Sandnes. En plass syntes jeg liknet på Gausel,og en annen på Mariero.

Ja, slike ting ser en og fantaserer om når en er i et fremmed land. Ja, der er det minste av det som er fra heimen, kjært og stort for dem som lever der ute — noe som de som alltid har vært heime ved stuedøra, nok lite skjønner. Nå er jo jeg bare på besøk og kan reise heim når jeg vil, men jeg har likevel kjent litt av det å være skilt fra mitt kjære heimland med et verdenshav.

Fra Seattle bar det til Tacoma, der Mrs. Petra Birkrem var på stasjonen og tok imot meg. Det som imponerer meg meget her i Amerika, er den store mengden av alle slags varer i butikkene. Du kan få så mye du vil om du har plenty money.

Hilser til slekt og kjente!

Gunnar Hogstad

Regnvær i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 04.09.1948)

Her ute i Vesten har de hatt den lengste regnværsperioden som noen kan minnes, skriver Gunnar Hogstad fra Amerika. Det spiller hardt inn på kveite og havre. Potetene er helst ødelagt for vinterbruk og må nyttes til for. Frukten har blåst ned og duger snaut til kreaturfôr.

Gravferd-skikker i Amerika

(Stavanger Aftenblad 08.09.1948)

I det siste brevet til Aftenbladet forteller Gunnar Hogstad om hvordan det foregår når noen skal begraves i Amerika.

En gravferd er kostbar for den som følger tidens skikk. Liket blir balsamert, og kisten koster omlag 1000 kroner i norske penger og gjerne mer. Under sørgehøytideligheten er lokket tatt av, og den døde er stelt så fint at det ser ut som han lever. Når talene og seremoniene i kirken eller gravkapellet er slutt, går alle i rekke opp i koret og passerer langsomt forbi den døde før han blir ført til gravplassen.

I flere store byer jeg har vært, har ikke kommunen selv noen gravplass, men folk kjøper gravplass hos private. De som selger jorden sin ut på denne måten, tjener seg rike på det.

I Tacoma og andre byer har jeg sett at de «begraver» de døde inne i hus som er bygd for dette formålet. De som vil ha sine avdøde der, må kjøpe seg rett til å sette inn kistene. Huset er laget i 4 høgder, og kistene settes 5 oppå hverandre i lange rekker. Det ser ut som om en skulle skyve skuffer inn i en komode.

Når kisten er kommet på plass, blir den forseglet med en marmorplate med navn, fødsels- og dødsdag. Så kan en gå gangene og lese på platene hvem som hviler der.

—

Jeg har funnet flere norske blant dem. Det er de rike som har råd til å la kistene stå uten å komme i jorden. I det samme huset er det hyller med askekrukker. Mange var så kostbare at jeg syntes det var litt for mye for «støvet».

G. H.

Tacoma og Seattle imponerer Gunnar Hogstad

Han trøster seg med at Rogaland har gammel kultur

(Stavanger Aftenblad 13.09.1948)

TACOMA OG SEATTLE er store og fine byer, den siste med 600.000 innbyggere. Alt det som er å få i de store og mange forretningene kan få det til å svimle for en nykommer fra Norge. Den største har en betjening på 5000 og holder til i en koloss på mange etasjer. Omtrent alt mulig er til salgs, fra tøyer og frukt til maskiner og møbler. Går en rundt og kikker på varene, tar en lift med heisen eller prøver rulletrappene, kan det hende en dumper inn i en sal der en mann holder foredrag og demonstrerer bruken av forskjellige produkter. For den som har «plenty money» er det ingen rasjonering.

GATENE ER SOM EN MAURTUE. Biler i tusentall farer forbi, og passer du ikke på trafikkreglene blir du ubønnhørlig meiet ned. Fra de 91 pirene går båtene ut på alle hav.

Jeg var inne i et museum som også var butikk. Mange rariteter fra Alaska og indianertida var utstilt og til salgs. Blant severdighetene var det riskorn med Fadervår skrevet på så smått at en bare kunne lese det med stort forstørrelsesglass.

HER ER SKYSKRAPERE og skumle kineserkvarterer. Den største og merkeligste bru jeg har kjørt over i bil er en halvannen engelsk mil lang flytebru fra Seattle ut til en øy. Den var støpt i betong og fløt på vatnet. Svære busser gikk over den. Veldige skipsverfter høror krigsfortida til, og en død hånd ligger over dem nå.

I Seattle besøkte jeg også den store Woodland Park på flere tusen mål jord i utkanten av byen ved en vakker innsjø. I naturparken med store trær og litt villniss her og der, er det store blomsterbed innimellom. Det mest interessante var alle de ville dyrene fra alle verdens hjørner, bjørner, løver, elefanter, apekattar og ormer, ja, selv selen boltret seg i en dam med sjøvatn som stadig ble holdt friskt med pumper.

Hoteller er her «en gru» av, noen veldig store som Olympia med plass for tusenvis av mennesker.

HVIS DERE FIKK SE det som kalles torget i Seattle, ville nok tungen løpe i vatn. Her var ikke mangel på skinker, laks og kveite. Hummeren var ulik vår, men jeg så norsk sild. Det var noen som sa til meg at de hadde sett norske kleklemmer, og de var meget bedre enn de som arbeides her. Jeg måtte henstille til Enok Berge på Sandnes at han måtte sende noen av dem til Vestkysten også, og ikke bare til Østkysten. Her skulle være et overmåte godt marked for norske kleklemmer. Våre fabrikker ville få fin jobb med god business for norsk valutta.

DENNE MARKEDSPLASSEN er en overbygd hall med gang i midten og et tårn der en kan gå opp og få seg en god kopp kaffe og sitte og se ut over fjorden. Der er forresten få forretninger som ikke har kafé med all slags mat til temmelig lav pris. For en dollar kan du ete deg godt mett.

At Seattle er stor, fikk jeg se da jeg kom med banen. Jeg syntes den hadde gått en god tid gjennom byen før kondukteren kom inn og sa at neste stasjon var Seattle.

OM DET ER STORARTET HER, så mangler de den gamle kulturen. Jeg tenker på de gamle kirkene i Rogaland, og ikke minst på Domkirken. Mens klokkene fra Domkirken har ringt og minnet stavangerne om at tiden og dagene lider, har byen vokset med hus og fabrikker og trafikk. Det er nok større enn både vi og våre utenfor landet aner, at kirkebønnen hver søndag tar utvandrerne med i sin omsorg. Den arven utflytterne fikk fra moderlandet, setter mange her høyt og i ære.

NOEN HILSENER får jeg også ta med i dette brevet: Janna Pedersen hilser sin mor Hanna Pedersen og alle søsken på Hommersåk. Edith Erga hilser til Magnus Erga, Dale sjukehus, familien og kjente. Møtte dem i Seattle. Alt vel i det halve årett de hadde vært derover, men de tenkte nok å samle penger for heimreis

En kjent hjelmelandsbu, Lars Kro, er død av slag i Nord Dakota. Han bodde ved Heimdal og ble over 70 år gammel.

Nå kommer jeg til å farte litt mer rundt i Washington og Oregon. Og mitt heimland er det skjønneste og kjæreste i verden, er jeg så opptatt av de mange venner og landsmenn at heimlengten døyves, og tida går veldig fort.

Hjertelig hilsen til venner i Stavanger og Rogaland.

Gunnar Hogstad.

Amerikabrev fra Gunnar Hogstad:

Rogalandslaget hilser fra Tacoma. Det største stevne i lagets historie

(Stavanger Aftenblad 18.09.1948)

I Tacoma hadde Rogalandslaget sitt årlige stevne, og jeg måtte både fortelle og synge om Norge, skriver Gunnar Hogstad i brev til Aftenbladet. Jeg takket dem for goodwill og de mange pakkene de hadde sendt heim. Rogalandingene som har reist hit, har vært flinke og gode for sitt nye fedreland. Men så har heller ikke vi heimfødinger ligget på latsida, sa jeg, og fortalte om utvikling og vekst i by og på land, om kommunikasjonene til lands og til sjøs og de veldige framsknttene i jordbruket. Jeg måtte erte dem litt. og sa at når det gjaldt skolene, lå vi i Norge lenger framme enn Amerika, for barna våre lærer engelsk, mens de amerikanske barna bare leser ett språk.

Stevnet var det største i lagets historie, og ble holdt i Messiah Lutheran Church. Det var folk like fra Idaho og California. Noen hadde reist over 1000 mil for å se denne nykommeren, men jeg fortalte dem at det er det en mann gjør som har verdi. Formannen. Peder Omdal fra Egersundskanten, ledet stevnet. Andre styremedlemmer er fru Maria Sola, sekretær, og Nils Hagenes, kasserer.

Den uken vi var i Tacoma, bodde jeg hos flere, bl. a. Jacob Erickson fra Bremnes og Lauritz Overland Denne Lauritz er en av de norskeste jeg har møtt, men han er født i Nord Dakota. Faren Tom var fra Vikedal. — Blant de mange som hilser slekt og kjente i Norge, er Adolf Martin Olsen fra Kvinesdal,

Ole Gausland, Ole Dahl som hilser mor Karina og søsken i Kopervik. — Alma Høyland fra Sauda hilser Gudrun Imsland og søsken i Haugstsund. — Fru Roren født Ombo hilser til alle sine. — Lauritz Bensen, Ola Marvik, S. M. Pedersen og Dina Hakel f. Sola til alle sine søsken, — Maren og Tom Sele til alle sine, — Andreas Joa og frue til Borghild og Ole Melberg, Skolegt 7, og broren Anton Bøe Imsland, Even Jørgensen, Skudeneshavn, og Ole Olsen. Oscarsgt. 85, Enevald Friestad, hvis hustru Bertha fra Ombo, er i Norge. — Tom Solheim fra Nedstrand hilser til Pauline Jensen og Hanna Pedersen i Stavanger og til Martin Hagen, Skiftun, Kr. Kristoffersen Hommeland og bror og slekt på Stangeland, Olava Kristoffersen og hennes barn. De er også hilset fra hans søster, fru Okland. — En natt bodde jeg hos Olaus Kristoffersen. Der hadde de det bra. En av hans døtre er gift med Thorvald Opsal fra Vikedal, som også hilser heim.

Gamle pastor Gabriel Breivik, fra Høle møtte jeg også. Han var sprek, men litt tunghørt, og hilser til sine søsken fru Martha Jødestad Haualand, Isak Loddervik og fru T. Galtevik og hele deres familier. — Andreas Gjesdal hilser sine søsken og søskenbarn, — Jan Stangeland fra Klepp hilser sine, — likeså Theodor Roth, — Theodor Thomsen, Everet, fra Sauda. — Søstrene Selma og Ingeborg f. Njå hilser mye til søsteren fru Anna Lomeland, Kverneland, og Samuel Njå. Bryne. — Martin Halvorsen fra Einertangen til slekt og kjente i Høyland. — Maria Trones hilser Maria Kvia i Steingata og takker for sist. — Clara Hellestø til søsken Olaf, Henry, Selmer, Anna og Berly Olsen. — Laurits P. Wåg til søster Bertha Svendbø, Skjold. — Torger Salta, Tacoma, og hustru Gurine fra Bjerkreim hilser, — likeså Emilie Kristiansen fra Gimra (i Seattle). — Kristina f. Hodnefjell hilser til broren Ola Hodnefjell — og Lars Ravndal, til Martin Ølbør, Stangeland. — Sevrin Vigdel og Elling Ølbør hilser søstrene Gina Olsen og Malena Pedersen på Dale sjukehus. De kom helt fra Oakland i California. — Julius Jensen hilser. — Ane Kristine Østhus hilser Lars Østhus og Kornelius Solheim, Stavanger. — Nille Torkelsen, Tacoma. hilser til Paul Grude, Klepp, som også får hilsen og takk for sist fra Gunnar.

Jeg traff også Magnus Espeland, sønn av Hans Espeland og Martha f. Bjelland. Hans hustru Rakel er fra Veholmen i Høle. De hilser Bjellandslekten i Riska, Stavanger og Høle. — Endre Bergsaker Paulsbo hilser søsken og kjente. Han er sønn av Daniel Bergsaker. — Sam Ølbør, Tacoma, hilser fru Maria Skretting, Ølbør, Bernhard og Peder Ølbør …… og Olav. — Peder Håland hilser til søster Caroline Harvik, Stokkaveien. — Sam Pedersen fra Moi til sine. — Maria Hansen, Seattle, hilser Dagny Lunde, Arnøy, og kjente der. —

Traff også Gurina og Leonard Stangeland, som hilser meget til Ivar, Alf og Bernhard Skei og fru Maria Modalsli. — Hilsen til Malena Arrestad Bø, Sokndal, fra Elisabeth Pedersen, Seattle. — Pauline Vangale Aberdeen, hilser fru Rakel Erevik, Madla, Tomine Jørpeland, Tjensvoll, fotograf Espeland, Stavanger, Toralv Espedal, Hinna, fru Bertine Rettedal, Forsand, Tormod Berge, Hjørdis og Rolf Rettedal, Hommersåk, med familier. — Erik og Gunda Haugen, Tacoma, hilser til Ella Nilsen, Stavanger, og Torstein Torsteinsen, Hundvåg, og Olav Nilsen. — Bergitte Ogso til Anna Ægsø, Hinna. — Ingvald og Maria f. Mikkelsen hilser Torvald Thu, Bryne, hr. og fru Abraham Tjøtta, hr. og fru lærer M. Moi, Nærbø. — Hr. og fru Johan Krone hilser Maria Gjedrem og søster på Vikeså. De kom helt fra Montana til stevnet. — Laura Vold Clausen fra Kolnes hilser heim. — Erik Bjørkheim hilser foreldre Lars og Ingeborg, søsken og kjente i Tysvær. — Olga Meling, Hinna, får hilsen fra tante Gustava og Olga Solheim. — Borghild Lothar hilser til mor, Karen Pedersen, Tårngt. 51, og A. S. Lyse, Ole O. Tjensvold. Gulli, Marie, Olav og Margit. — Tom Hellestø hilser heim, fra Beth, Olaf, Carl og bestemor. De sender de hjerteligste hilsener til foreldre og søsken, Thore Rønneberg, Olavskleiva 17. — Ellen og Arne Rommetvedt kom helt fra Twin Falls, Idaho, for å treffe meg og sende hilsen til Bertha Eriksen og søster Martha Rommetvedt, Astrid Hareland og Thora Carlsen Kleppe, Anna Rommetvedt, Haldor Rommetvedt, baker Kristiansen, Sola, Malena og Astrid Rommetvedt. — Jan Torstenbo, Seattle, hilser til broren Jakob Torstenbo Imsland, Hanna Torstenbo, A. Idsø, Nilla og Gunhild. — Theodor Thomsen til Hans Fossfjell, Malena Mellomstrand og hans to søstre på Jæren.

Utvandrere fra Riska.

Traff min tremenning fru G. Digernes, Winslow, Washington, datter av Ola Ådnesen fra Løvåsvågen, likeså hennes søskenbarn hvis mor Ane var fra Løvåsvågen. R. A. Reinertsen er født i Amerika, men faren er fra Godeset. Reinertsen har satt meg i forbindelse med store deler av vår felles slekt som i 70-årene reiste fra Riskabygda. Det var Ådne Løvåsvåg og hustru Guri med 8 barn, Ola, Nils, Gabriel Andreas, Rakel, Ane, Gurina og Maria. Alle disse unntatt Andreas kjenner jeg mange ætlinger etter herover.

Ola og Kitty Rugland kjente jeg igjen siden de var i Stavanger i fjor. De hilser mor og søsken. — Traff igjen fru Maria Ehlers, som hilser til Olavskleiva 25, Tore og Elise. — Berta Sund Bremnes hilser sine i Kopervik og Haugesund. — Maria Pedersen f. Espeland hilser slekt i Stavanger og Riska, — likeså fru Ella Sandve f. Tingbø Haga til Martin Haga og Anna Wilhelmsen, Haga. — Magnus Lie og hustru hilser hjerteligst til far og mor, Andreas og Gunda Lie og alle søsken. Det var koselig å se Magnus igjen langt her ute i Vesten.

Petra Birkrem hilser søster og bror og kjente. — Fru Belle Jensvold hilser søsken i Sauda og alle som husker henne der og i Stavanger, særlig fru Anna Soppaland på Bondeheimen og betjeningen der. — Jeg besøkte brødrene Peder P. Bjelland og broren Paul Bjelland i Tacoma. Peders hustru er fra Eskeland i Høle. De hilser meget heim til Bjelland i Riska og til hele slekten. — Inger Grove, Seattle, hilser til moren, Rakel Breivik, søsken og kjente. — Ola Sola, Everet, hilser til alle sine, Monrad og Margit Sømme, Bertin Sola. — Lars Berg hilser til Lars Vadla. — Anna Akre, Seattle, Josefine Martinsen, Tacoma, og Toldia Hagen fra Tananger, hilser. — Landrup Bentsen hilser til Nes, Haugesund, — Agnes og Sverre Solheim til Håkon Tviring, Haugesund, — fru Bertha Lund til Racin og Bertha Roth, Karl Roth og Inger, Ruth og Laura, Martha Larsen, Stavanger, Rasmus og Bertha Jonasen, Madlakrossen.

Tormod Dirdal hilser til «politi» Ravndal og konduktør Ravndal, Nicolai Dirdal, Sauda, Konrad Dirdal, Høgemork og Kristi Ravndal, Nærbø. — Rasmus R. Bjelland hilser til Racin Bjelland, Ragnvald Bjelland, Hommersåk, og fru Gunhild Henriksen Bjelland. — Mary og Gil Ericson hilser mor og søsken i Stavanger.

I Seattle besøkte jeg fru Rakel Heiks som er 75 år gammel og eneste gjenlevende søster av Chr. Bjelland. Hun så energisk og frisk ut og drev helst med å sende gavepakker nå. Hun hilser mye til konsul Ragnvald Bjelland, fru Thora M. Norem og fru Rakel Tjensvold.

Maria Espeland hilser til slekt og kjente i Stavanger, Riska, Tjosavik og Østabø.

Noen har jeg vel glemt, men mange er det jo med som sender hilsener til sine og hele Stavanger og Rogaland.

Gunnar Hogstad.

Helsing fra Tacoma

(Stavanger Aftenblad 02.10.1948)

Fru Petra Birkrem, Viserguttens korrespondent på vestkysten, har sendt et hyggelig brev til Aftenbladet, der hun forteller om Rogalandslagets stevne og Gunnar Hogstads besøk i Tacoma. I brevet sender hun med utklipp av The Tacoma News Tribune med bildet av seg selv og Gunnar Hogstad over to spalter i avisen. Det er det samme Aftenbladet tidligere har hatt.

Det var en lyst å se og høre Gunnar Hogstad på Rogalandstevnet. Det ble i det hele tatt en uforglemmelig kongress for deltakerne, skriver hun. Folk kom langveis fra San Francisco |og Oakland, Oregon, Minnesota og Dakota. Fru Birkrem hadde vært utsending fra Vestkystens Rogalandslag på stevnet i Wilmar, Minnesota, og brakte hilsen fra Stavangerlaget der. Opplesingen av brevet fra Toralv Lura, Viserguttens medarbeider i Stavanger, ble mottatt med håndklapp.

Nesten hver dag under besøket tok fru Birkrem Gunnar Hogstad med seg på bussen og viste ham rundt i Tacoma, men han ble aldri vant med å se negrene. Oppdaget han noen, utbrøt han hver gang: «Nei, sjå dei! Dei va' skrekkelig svarte.» Nå når han er reist, minnes vi i takknemlighet besøket hans, skriver hun, og hilser til slutt alle sine slektninger og kjente i Sandnes. En særskilt hilsen får Emma Eriksen, Olaus Klausen, Peder og Gudrun Stangeland og Maria og Elisabeth Stangeland, Toralv Lura og Johanna Lea.

Laks er daglig kost i Astoria

Gunnar Hogstad reiser på kryss og tvers i Nordvest-Amerika med hilsener heimefra

(Stavanger Aftenblad 09.10.1948)

Nå har jeg travet rundt i staten Washington, der skogen og laksen er det viktigste for folk. Fra Seattle reiste jeg 90 miles opp til Bellingham, som ligger ved sjøen ikke langt fra Canada-grensen. Denne livlige fiskerbyen har om lag 30.000 innbyggere.

Der besøkte jeg Martin og Jenny Knudsen, som begge er fra Sunde i Madla og hadde det riktig fint. Hos dem stanste jeg flere dager. Ved Ferndale, en liten by lenger øst, var jeg hos hans bror Kaspar Knudsen. Fra disse skulle jeg hilse så mye heim til broren på Sunde, Sofie og Gabriel Harestad, Edit og Leif Tunge, Lauritz Pedersen, Tasta, Signe og Racin Myklebust, Ingvald og Gerda Knudsen, Thorvald Larsen og familien, Martha og Martin Larsen, Maria P. og Maria K. Sunde, Petra og Ole Sunde, Lisa og Ingebret Kvam, Hans og Pauline Kvernevik, Alida K. Sunde, Margit og Lars Pedersen Myklebust, Selma og Arne Haraldsen, Sigrid og Kristen Birkedal, Ragnhild og Roald Vatne, Tananger, Salomon Eriksen, Stavanger, Malena og Jakob Sunde, Sigrid og Peder Malde, Petra, Lava, Emly, Rakel, Hartvig Øglænd, Emilie og Knud Knudsen og alle andre kjente på Sunde og ellers.

Fru Anna Robberstad, Ferndale, hilser sine søsken Selma Haraldsen og Gustav Sunde. Kristina Haugen hilser søskene Olava, Andrea og Adolv Sunde med familier. Torkel Taksdal og hustru Maria, født Undem, hilser Olena Taksdal, Serine, Torkel og Ragnhild Eikeland, Magda, Eivind og Anna Grødem, Thorleiv Taksdal, Egersund, Anna Åkra, Halvard og Carl Undem, familien etter Svend Undem og lærer Børge Undem, Skeiane. Sam Amundsen og frue hilser alle kjente på Sunde, fru Maria Pedersen, Clara Bru, Gurina Endresen, Vassøy og fru Margit Løvåsvåg.

En sprek Stavanger dame.

I en liten fin by like ved Canada-grensen var jeg hos den 82 år gamle Lisa Kalvestrand, en sprek Stavanger dame. Hun hilser så meget til sin sønn Rønneberg med familie, fru Gjøstein og alle eldre stavangere som husker henne. I yngre år tjente hun på Waisenhuset, var regningsbud hos Chr. Bjelland og tre år i tjeneste hos dikteren Kielland da han bodde i Paris. Oftedal, Bjelland og Kielland var de første hun snakket om, og dem var hun stolt av.

Jeg hilste også på Ben Jacobsen og Jacob Jacobsen fra Egersunds-kanten. De bor i Bellingham og hilser alle kjente, særlig Johan Skogen, Ogna. Traff også Ingvald Hegheim fra Karmøy og Ragnar Håkonsen fra Skudenes. Bernhard Foldøen, Everet, hilser Svend og Fredrik Foldøen, Olav Foldøen, Henrikke og Elias Frøyland, Riska, og ellers kjente i Riska og på øyene.

Alfred Seldal, Bellingham, hilser faren Ådne Seldal, søsteren og broren Christ Seldal, Høle. Knut Rød og frue hilser Pål Høyland, Stavanger, slekt og kjente. Jan Stangeland hilser kaptein P. Stangeland, Stavanger, og Gabrielle Isaksen, Sandnes. Gamle Ingeborg og Edvard Østebø som jeg besøkte i Everet, hilser hennes søster og bror på Randaberg, hans slektninger fra Østabø og de som husker dem. Inger Hansen, f. Rygg. var død 90 år gammel. Hun overleves av mannen Hans Bærheim og barn. Lars Larsen fra Bore hilser søsteren fru Johanna Kristiansen Vallem og Lars og Ingvald Borsheim.

Anna Gurina Anderson, Edison, hilser broren B. O. Nødland, Sandnes. Herman Mong og Chr. Mong får hilsen fra Nils Mong, Edison, Tollag Omdal og Johan Håland fra Egersund og Halvor Ness, som hilser meget sin far Jørgen Ness og alle sine søsken og kjente. Karl J. Gundersen fra Syre, Karmøy, hilser til alle kjente. Den gilde presten i Everet, Jonas Helland fra Time hilser så mye heim til mor, Caroline Nygren hilser sin søster Margrete Auglend, Bryne, hele slekten Østrått og alle kjente på Stangeland. Lewis Rød hilser heim og til Lars Amdal.

Theodor Thomsen og Sam Pedersen fra Bjerkreim besøkte jeg i Everet. De hadde det godt og hilste heim. På gamleheimen i Everett var jeg hos Johan og Kristina Hebnes, som hilste datteren fru Regina Rafdal, Sauda. Anna og Jacob Hansen fra Sauda og fru Anna Tjeltvedt fra Strand besøke jeg i Everett og fikk hilsen til søster Tora.

Livlige byer.

I Stanwood besøkte jeg John Stangeland og hustru, som hilser til fru Laura Stangeland, Sandnes. Stanwood og Mt. Wernon er mindre byer på en 2 — 3 tusen innbyggere og ligger mellom Everett og Bellingham. Everett er på vel 35.000, en fin og livlig by ved sjøen med flere store trevarefabrikker. Her bodde jeg hos Ole og Maria Sola, som hilser alle sine. Ellen Bøe hilser Taletta Mikalsen, Stavanger. Fru Johanna Oddsen og Randulf Oddsen, Lædre, Egersund, får hilsen fra tante Clara og familien Peder Omdal, Bow, Washington Sigurd Stakkestad og familie fra Egersundskanten hilser Arnulf Stakkestad og hr. og fru Håkon Vik, hr. og fru Per Sønstebø, hr. og fru Osvald Pedersen og frk. Signe Stakkestad.

De som bygde landet.

Jeg fikk meg en fin tur fra Everett til Bow, en fin bygd der det helst er Egersundsfolk og dalbuer. Gamle fru Bow, som plassen er oppkalt etter, lever ennå. De innfødte ville i den tid helst ikke selge land til norske, for de ville ikke ha kirker og skolehus. Men så solgte de likevel fordi de mente at de norske snart ville dø ut, og så kunne de innfødte få landet tilbake. Men nei, de holdt ut. De har dyrket opp store farmer, bygd fine kirker og skolehus og mange småbyer. Landet har de erobret, ikke med kanoner, men med ærlig slit under savn og skuffelser. I de strøkene jeg her har nevnt, er det fra 45 til 85 prosent norsk avstamning.

En flott hovedvei, nr. 99. går helt opp til Canada og langt ned til Sør-Amerika. Bilene kryr som på en maurvei. Følger en ikke trafikkreglene her, er livet lite verd. Alle veiene har nummer, så det er lett å finne fram selv om en ikke er kjent. Mellom Everett og Bellingham går veien gjennom et kjempetre som er 23 fot i tverrmål. Jeg har selv kjørt gjennom det og hadde også en tur på svære bruer ut til noen øyer i Stillehavet. En veldig strøm gikk under dem. fordi det er mange meter i forskjell på høy- og lavvann her. Ved lavvann kan det være rent nifst å kikke utfor kaikanten.

Laksebyen.

I Astoria var jeg en kort tripp. Der luktet hele byen av laks. Jeg kunne spise laks flere ganger til dagen om jeg ville. Det var Gjertrud Thompsen og Olga Adolfsen fra Hogstad jeg syntes jeg måtte besøke om det var langt å reise helt opp i det nordvestre hjørnet av Oregon. De sto seg meget bra og hadde gilde barn, som det var hyggelig å treffe. De fleste hadde vært i Norge selv om de var født i Amerika. Gjertrud og Olga hilser til søsteren Berta Bjelland og hennes barn på Ålgård, til Ola R. Hogstad og Pauline Hogstad, Gustine Berg Lie, Gustav Hogstad, Beate og Berge Haualand, Ingolf og Ragnvald Hogstad og fru Berta Høyland, Jåtten.

Også denne gangen kan det være noen hilsener jeg har glemt å bringe fra frender i dette uendelig store landet. Fred og lykke over mit kjære fedreland og Rogalands bygder og byer, familie og slekt og mange venner!

Hilsen Gunnar Hogstad.

Forveden riskabu kikker på verdens største fabrikkpipe

Gunnar Hogstad er imponert over alt det store i Junaiten

(Stavanger Aftenblad 26.10.1948)

VENNER OG KJENTE I STAVANGER OG ROGALAND

Sist jeg skrev til dere, var jeg i Astoria, Oregon. Jeg hadde tenkt meg til Portland, men tida gikk fort, og jeg måtte komme meg på østgående igjen. På veien til Tacoma måtte jeg skifte buss i Rainier, Oregon, og Longview, Washington, byer som ligger på hver sin side av den store elva Olympia. Her kjører vi over ei bru som er den største jeg ennå har sett. På stasjonen i hovedstaden Olympia gikk jeg inn og kjøpte et postkort, og da jeg kom ut igjen, var bussen kjørt fra meg med 3 dyrebare pakker. Billetten hadde jeg levert fra meg, men de trodde meg på ordet, og jeg fikk kjøre fritt i neste buss. — Til min store glede fant jeg pakkene igjen i Tacoma. Betjeningen her er mer imøtekommende enn i Norge. Spør en stasjonsmesteren om rettleiing, er det som å møte en kamerat. Her er heller ingen stengte billettluker. Billett til buss og jernbane kan en kjøpe når en vil på døgnet.

I TACOMA IGJEN

I Tacoma tok jeg først inn til Laurits Overland og gikk siden til Olaus Høle, der jeg stanste en natt. Var også innom søstrene Hilda Carlsen og Torborg Solberg, som hilser fru Judith Olsen, Stavanger, Martin Årrestad og frue, Hommersåk, og Bertine Kristiansen, Egersund. Jeg var også en dag hos Peder Bjelland og Paul Bjelland fra Riska. De hilser meget heim til søster og bror med familier og slekt og kjente ellers. Peders hustru, Josefine, hilser til onkel Ola G. Eskeland og Gunnar Eskeland. Hanna Stangeland hilser Peder, Elisabeth og Maria Stangeland, Sandnes. Ola Dahl fra Kopervik, gift med datter av Olaus Kristoffersen, hilser mor og slekten i Kopervik. Jacob Eriksen og Signe, f. Bremnes, hilser alle kjente, særlig hennes kolleger fra den tid hun var sykepleierske i Stavanger. Jeg var også innom fru Martha Håland, som var kommet fra Norges-tur. Hun hilser tilbake til søster og brødre og til kjente, særlig Toralv Lura. Petra Birkrem og datteren Caspara hilser Emma og Olaus Clausen, Sandnes.

I Tacoma så jeg en mengde store hangarskip som nok var seilklare om de skulle trenges igjen. I Astoria lå det også en svær flåte med krigsskip og transportskip i opplag.

PÅ LEIT ETTER TORJUS AARSVOLD

Da jeg kom tilbake til Seattle, hilste jeg på Sivert Ness fra Sauda. Han hilser heim til søsken og kjente. Jeg visste at Torjus Aarsvold skulle være der og fant ham etter en times leiting i byens høyeste hus, som er på 42 etasjer og har 700 kontorer. Alle husets 8 elevatorkjørere hjalp meg. Heime i privatboligen til Aarsvold bodde Lars Malmin, som hilser foreldre, søsken og kjente. Tom Aarsvold hilser også meget sin mor Gurina Aaravold, Sandnes, og alle søsken. Her møtte jeg også to nykommerjenter, Kristina og Gudrun Aarsvold, som hilser til foreldre, søsken og venninner.

Torjus kjørte meg siden i bil til Johan Malmin, som bor i den andre i enden av byen. Byen er stor, og det tok en time å kjøre. Johan var på arbeid på en kveitemølle, og vi måtte kjøre nesten en time til før vi kom til ham. Der var også hans bror Sverre Malmin. Johan gjettet hvem jeg var skjønt han bare hadde sett meg en gang før — i Norge i fjor. I møllen så jeg mange ting som liknet T. Skrettings mølle i Hommersåk.

Johan og Sverre hilser heim til moren, Dina Malmin, og slektningene. Ellen og Carl Thorsen fra Malmin hilser hans mor, søsken og kjente. Ellens bestemor, Elisabeth, var søster av Enok Helland i Riska. Hun husket og kjente godt Tollef Haualand og Enok Hetland sine.

I en elevator hilste jeg på en politimann og spurte om han var norsk. Jo, han var fra Bergen og en morsom kar å prate med. Som mange andre kritiserte han sterkt tollen på gavepakkene.

Jeg hadde enda mange fler jeg kunne ha likt å treffe på Vestkysten, men jeg måtte dra igjen og tok med bussen om Spokane til Butte i Montana. Der hilste jeg på Johan Årtun fra Sauda og var innom varhaugbuen Berge Herigstad, som hilser sine. Saudabuen Ola Rød hilser til mor, Gurina K. Rød og alle søsken.

I telefonkatalogen fant jeg Arne Motland fra Anaconda og ringte og ba ham komme til Butte etter meg i bil. I Anaconda gikk vi straks til hans bror Torvald Motland, og gjensynet ble hjertelig med begge. De hilser sine foreldre Anna og Ole Motland, Hogstad, søsken, slektninger og venner. Henry Rustad hilser også.

DET STØRSTE l VERDEN

I Butte er en av verdens rikeste koppergruver. En del av byen som er på 50,000 innbyggere, ligger over gruvene. På sine steder ligger de 4000 fot nede i jorda. En jernbane fører steinen ned til Anaconda, der verdens største brenneri ligger. Jeg fikk tillatelse til å besøke fabrikken — en hel by for seg selv. Formannen fulgte meg rundt i flere timer, men arbeiderne sa jeg ville ha trengt 14 dager om jeg skulle ha fått med det meste. Når en hører at den øverste kanten på pipen er så bred at en bil kan kjøre rundt muren og hus kan stå inni den, kan en danne seg en forestilling om hvor kolossal verdens største fabrikkpipe er. Et av de mange biprodukter ved kopperproduksjonen, er arsenikk. Av dette giftige stoffet hadde fabrikken tusenvis av tønner på lager. Arbeiderne brukte masker, for arsenikken røk rundt dem, og jeg gikk og vasset i den på golvet som om det skulle ha vært hvetemel. De ferdige kopperplatene blir ført til Grand Ford i Montana, der selskapet har en annen fabrikk.

I neste brev skal jeg bringe hilsen fra rogalendinger jeg møtte i disse byene. Her tar jeg bare med en fra Jakob Johnsen fra Heskestad, som hilser sin søster fru Anna Segrov Hogstad i Riska med familie.

Gunnar Hogstad

Jonas Motland skyter bjørner i Montana

Kan dere norsk? spurte Gunnar Hogstad i en butikk i Big Timber og traff på borgermester Halvor Bø fra Sokndal.

(Stavanger Aftenblad 27.10.1948)

Jeg er framleis i Montana, i gruvebyen Butte, som er så underminert et husene siger skeive og betongfortauene stadig sprekker, skriver Gunnar Hogstad til Aftenbladet. Alle steder rundt i byen er det nedganger til gruvene, og under jorda går jernbaner med gods fram til elevatorene.

Dem jeg har hilst på siden sist i denne byen, er Sverre Soma fra Sandnes og Richard Sømme, som hilser brødre og fire søstre i Stavanger. Arne Aniksdal hilser mor, Stine, Ole Paul, Alma, Sigrid og Berta. Ola Aniksdal fra Varhaug, er bror av Sverre Aniksdal, som var så lenge her. Johannes Lie hilser søsken og kjente. Arne Asheim hilser far A. Asheim, Sandnes og søsken. Østen Håland hilser mor, Regine Håland, Time, og hele slekten. Christ Egedal fra Mandal hilser mor og alle heime. Ola Hansen fra Sand og hustru Theoline, født Asheim, hilser så mye til søsken i og ved Stavanger og Sandnes og til hennes far, A. Asheim, den gamla poståpneren i Julebygd. De hilser også til Olaus og Adolv på Forus og ellers alle kjente. Hos dem bodde jeg flere dager. Torger Årtun fraSauda hilser søsken i Sauda.

Ols Hana kjørte meg til Helena, den fjerde største by i staten. Den ligger i en vakker dal og har mange fine bygg og et stort brenneri for bly, som det fins mye av der omkring. Hovedveien fra Butte går gjennom små fjelldaler, der de har drevet ut mye gull i tidens løp. I Helena hadde vi ikke tid å stanse lenge, men vi hilste på Torger Asheim, en annen sønn av Anders Asheim. Han hilser til far og alle søsken.

Montana har sitt navn av alle fjellene. I de små og store dalene er det kreaturbeiter. Men det regner lite, så en må drive med kunstig vatning for å få ordentlig høy- og kornavling. Vanningsgrøfter er det over alt. og staten er også villig til å yte noe til dette arbeidet.

Rogalendinger i Big Timber

Jeg visste det var mange rogalendinger i Big Timber, og det fikk jeg snart syn for. Jeg gikk inn i en forretning og spurte om de kunne norsk. Så viste det seg at salgssjefen var Halvor Bø fra Sokndal. Hans bror Krist Bø var der også, og det varte ikke lenge før jeg var omringet av en hel jeng med norske, Bertel Idland fra Gjestal, Alfred og Håvard Undem og Pid Gudmestad fra Nærbø. De norske settlerne erobret ikke dette stedet med kuler og krutt, men med slit og nøysomhet, og mange er blitt velståande farmare.

Bertel Idland hilser broren Håkon Idland, Oltedal, og sine to søsken på Figgjo, fru Anna Skjæveland, slekt og venner. Alfred Undem bodde jeg hos og hadde det særlig godt. Han og broren hilser til mor, brødre og alle kjente. Peder Gudmestad hilser søsken og kjente.

En god gammel hellelandsbu, Pid Birkeland hilser alle som husker ham. A. M. Thomsen fra Sleveland, Helleland, hilser heim, likeså Alfred Pedersen. Hans Tjåland hilser Ingeborg og Svend Rids, Sven og Krist. Herigstad. Johan Abeland fra Bjerkreim hilser alle kjente. Det samme gjør Karl Myrestål fra Sokndal. Gunnar Olsen fra Bakke skal til Norge med Julebåten. Thorvald Undem hilser heim.

Jeg hadde en tur til Peder Berland fra Ålgård og hustru Maria født Høgemork. De hilser meget heim til slekt og kjente og særlig til Ane Jorina Bjelland, Riska. Frank K. Fjermestad hilser alle søsken. Jan Brekke hilser kjente i Sauda. Theodor Thomsen fra Bjerkreim hilser mor og søsken. Jan Lende fra Time og Ole Larsen fra Fister hilser heim. Skomaker Gustav Stenberg fra Lundesokn og hustru Gamalia hilser heim. Jeg var innom hos den 88 år gamle Berthine Berland, mor av Peder og Arne Berland. Hun likte å høre fra heimlandet og hilser heim, særlig til Tjessem på Figgjo og familien hans om de lever. Berthine Skårland er noe yngre enn fru Berland. Hun er født Vetteland fra Ogna. og oppvokset på Egeland i Time. Hun hilser Ådne Skårland, Ålgård, og alle som husker henne.

Ellen Thomsen f. Skretting driver farm et stykke fra byen. Hun hilser til alle på Skretting i Varhaug, kjente og søskenbarn og nevnte særlig Adolf Skretting, Varhaug, og grosserer T. Skretting, Stavanger. — Jeg var også borte hos Jonas Bø fra Nærbø og hustru Elida f. Helvik. De har en stor kreaturfarm et stykke fra fru Thomsen. Hos dem var det Mikal Røynli var i arbeid før han gikk til det militære. De hadde gode ord om Mikal, og hilser søsken og kjente. Antakelig kommer de på Norges-tur neste år. Erik Hammersmork og hustru hilser heim. Det samme gjør Knut Høgemark. Thorleiv Våland hilser sin mor i Erlandsgt. 12.

Abraham kom seg fram.

Så bar det opp til Arne Grøsfjeld, sønn av Abraham Grøsfjeld. som døde for en tid siden. Når en hører at Abraham som før tok simpelt arbeid i byen, hadde 93 seksjoner land å dele mellom de to sønnene sine før han døde, kan en forstå at han ikke har ligget på latsida. Om en rytter rir hele dagen vil han ikke greie å komme rundt farmen. Hos Arne arbeidde de to Hogstadkarene Jonas Motland og Otto Sægrov og Bjarne Viland fra Sola. Motland hadde med gjeting og var nettopp kommet ned fra fjellene med 3000 sauer. Han hadde for få dager siden skutt en bjørn og to unger. De kjørte meg opp i heien så jeg kunne få se bjørnene og noen lam den store hadde drept før Jonas gav den dødssåret.

Disse tre kjekke ungdommene hilser så mye til sine foreldre, søsken og venner. Det ble moro da de så meg som kom så helt uventet over dem. Dere kan alle være rolige for disse karene som er hos en så gild familie.

I byen traff jeg Sivert Bakka og hustru Sigrid fra Stavanger. De hilser heim. Det samme gjør Gunnar Birkeland fra Sauda og hustru Ingeborg. — Julian Helvik og hustru Sofie fra Helvik i Ogna hilser alle heim. De har en fin farm. — A. Feistenberg hilser sine søsken på Jæren. Luther Åreskjold hilser alle heime.

Det var fler i Big Timber. bl. a. Kolbein Hogstad, som jeg ikke fikk tid å møte, for fru Belle Jensvold kom fra Butte og så fikk vi reisefølge opp til en mindre by. Halvor Bø som Jeg tilfeldigvis møtte først i Big Timber, kjørte oss begge veier. Han er byens borgermester og alle nordmenns hjelpesmann. Fru Jensvold hadde lovet folket i Sauda, da hun var der i fjor, om å finne ut alt om Paul Hølland som døde så hastig. Hun fant det han etterlot seg, og vi så på graven og tok bilder av den.

Kjøtt tre ganger om dagen.

Vi var også bortom Harleton og Martinsdale, der jeg visste det var mange rogalendinger, men tida var knapp og avstanden mellom farmene så stor at jeg gav opp. I Billings. den tredje største by i Montana, var det også liten tid å finne fram til rogalendingene. Nils Sanstøl hilser så meget sin søster Katinka Auestad, Ualand, og alle kjente i Stavanger. Peder Undem hilser sin søster fru Solveig Tvedt, Erfjord. Derfra tok jeg til Glendive og fant meg en plass på hotellet sent om natten.

Jeg kjører ofte med buss. Et stort busselskap har ruter mellom Chicago og Seattle. Sjåførene kjører i skift på 8 timer — dag og natt. Greie og forekommende er både de og passasjerene, så det er hyggelig å reise her. Men det koster jo litt. På hotell er 2 dollar for natten vanlig betaling, og et måltid på en kafé koster fra 0,75 til 1,25 dollar. Jeg tenker ofte på dere i Norge når jeg kan spise kjøtt tre ganger om dagen. Fisk er mer sjeldent her i midtstatene.

Hilsen Gunnar Hogstad

Vil De ha byutvidelse i Circle må de pent spørre Ole Ormøy

Hinnaland i Montana har farm så stor som Time og Gjestal sokner tilsammen

(Stavanger Aftenblad 10.11.1948)

Jeg er framleis i Montana og har den siste tida vært rundt i Glendive og Circle, der jeg har møtt flere fra Rogaland, skriver Gunnar Hogstad i det siste brevet til Aftenbladet. Her er landet høyst forskjellig fra den vestre del av Montana, der haugene helst er fjell, mens det her er leir- og sandhauger så høye som fjell. Leire og sand ligger slik oppi dagen at det ofte ikke kan vokse noe på disse haugene. Landet er også mye lavere enn f. eks. ved Butte, så det passer bedre for korn her om en får regn. På store strekninger rundt Glendive og Sidney bruker de kunstig vatning. Her er det årssikkert med korn, og i år fikk de også fin avling på fôrland. Også her driver en mest med sauer og slaktekrotter. Noen har mange tusen sauer.

DEN FØRSTE JEG MØTTE I GLENDIVE, var Andreas Høyland fra Helleland. Han kjørte meg rundt til flere kjente. Mette og Eiven Kalberg fra Time hilser heim. Tolleiv Frøyland fra Time hilser til broren pa Ålgård og hele slekten. Jeg møtte også Olaus Undem og var hos Carl Odland, der jeg stanste en natt. Han og hans hustru Maria hilser til Clara Larsen i Stavanger og hans søsken i Gjestal. Siden kom Njedel Sikvaland og Elling Herigstad fra Circle og ble med dem til Erling Fossfjell og hustru Sina, der jeg hadde min stasjon i en uke. De hilser Hans Fossfjell, fru Mellemstrand og Erik Idland. Reiar, Maria og Ingeborg Idland hilser til søsken. Det samme gjør Gustav Garpestad. Alfred Kleppeli hilser søsken, fru Bina Vassbø og fru Tora Hytland, Bjerkreim. I Circle møtte jeg Ben Larsen. Moren var fra Alveskjær i Jelsa, men han var født i Amerika. Han hilser sine søskenbarn i Skolegata i Stavanger. Martin Undem hilser søsken. Hans Hansen og hustru Amanda hilser hans far på Sandve, søsken og kjente. Jens Ree hilser mor på Bryne og søsken.

STØRRE ENN HUNDVÅG OG SMÅØYENE TIL SAMMEN.

Ole Ormøy hilser søsken, fru Laurense Isaksen og fru Anna Johnsen og alle hans søskenbarn på Ormøy og Roalsøy. Ja, Ole Ormøy hadde en stor og fin farm, i alt 14 seksjoner med 7 mål på hver side av byen Circle. Vil de ha byutvidelse. må de nok fint spørre han Ole. Han brukte landet bare til sauefarm, men kunne om han ville, pløye hver meter land. Det blir mer enn både Hundvåg og flere av småøyene tilsammen. Skal en drive med sauer, må en helst ha mange seksjoner. mens en i et årssikkert farmingland kan klare seg med en seksjon og mindre.

Jeg møtte en 78 år gammel stavangermann, Hans Jensen, som kom over da han var 10 år, med «Tingvalla». Han var svært forveten på Kongsgård og eldre steder i byen. Han hadde gått i skole for rektor Steen, var av T. Bull Njå-slekten og hilser dem som er igjen av den slekten. Sam Olsen fra Hårr hilser heim. Roal Kristiansen hilser sine søstre Elisabeth og Anna i Stavanger, brødre og kjente. Nils Sikvaland hilser mor og søsken og lærer Gunvald Hogstad. Elling Bergene hilser far og søsken. Disse var i Circle.

Jacob Stangeland, Glendive, hilser Ola, Kristian Theodor og Thor Stangeland, Ola, Martin og Svend Lutsi, Ola P. Haugstad, Ola O. og Ola R. Hogstad, Pauline, Ingeborg og Petra Hogstad, Peder Hogstad, Tobias Hogstad, Berta Bjelland og ellers alle som husker ham. Andreas Braut hilser heim til søsken. Michael Lye og hustru Anna født Røysland hilser fru Sina Hogstad, Sandnes, og søsken. Ommund Vashus hilser søsteren fru Sina Hogstad. Svend Oftedal og hustru Lisa, f. Ramsland, fra Helleland, hilser hans bror i Oltedal og kjente.

Maria Kalberg, f. Helland, i Time var 90 år og god for sin alder. Hun hilser til søstrene Anna og Olena. Jeg var borte hos Johan Kartevold, som hilser heim til sine og til lærer Johan Haugland og frue. Brorsønn til Haugland møtte jeg der. Brødrene Gabriel og Willi Vcgesdal hilser til søsken og kjente i Bjerkreim. Ommund Østbø fra Hundvåg hilser søsken i Stavanger. Karen Overli, f. Bjoland, hilser heim til Nærbø.

Peder Sveland hilser sin søster på Ålgård og slekten på Sveland. W. Hegre og hustru Mathilde hilser heim til Hegre, Svend Vasvåg og alle som husker dem. Peder Tjensvold fra Nærbø og hustru Anna, f. Malmin, hilser søsken og mor. Tom Malmin og hustru, f. Rugland, hilser heim. Gabriel Tjensvold fra Time hilser heim. Johan Åsland hilser heim. Lars Eikeland fra Anaconda traff jeg her. Han hilser heim til søsken, Angeborg Vathne, Maria Garborg, Anna Ålgård, Ingvald Egeland, Peder Fotland og kjente. Bertel Egeland og hustru Anna, f. Glypstad, Egersund, hilser søsken og kjente. Johan Amdal fra Helleland hilser brødre og søstre. Rasmus Skartveit fra Fister hilser heim. Sverre Undem og hustru Jorina, f. Tunem, hilser heim. De bor i nærheten av Circle. Hennes bror er kirkesanger Tunem. F. S. Kalberg hilser heim.

KYR I HUNDREVIS

For litt siden besøkte jeg den største farmen her i nærheten. Den tilhører Maria og Tolleiv Hinnaland (hun er født Kverneland). Erling Fossfjeld kjørte meg om lag 50 mil fra Circle ut til denne farmen. Noen sa den var 70 og andre 100 seksjoner. Ingen visste vel nøyaktig hvor stor den var, men det var mer land enn både Time og Gjestal sokn til sammen. Hinnaland selv var meget god, men hans hustru svakere. Han sa med en gang at jeg måtte bare skrive heim etter min hustru og sette meg ned hos ham, så skulle vi arbeide sammen. Han hadde hundrevis av kyr og tusenvis av sauer. Både han og hans hustru hadde strevd tungt på den svære farmen. De drev mest med krøtter, men dyrket også kveite og annet. Midt i oktober var flere mann i arbeid med å slå og stakke høy. Her i Montana kan de holde på med å slå til ut i oktober og lenger. Blir det harde vintrer, får de bruk for mye høy. Høyet kan stå ute i flere år. Dyrene kommer heller ikke i hus om vinteren uten i særlige tilfelle og da i grisne hus for at de ikke skal bli forvente. De bruker bare fôr når snøen fryser så hard at dyrene ikke kan få fatt i graset. Da sulter ofte hundrevis av ville hester i hjcl.

Hinnaland og hans kone hilser så mye til hans brødre Nils og Daniel Hinnaland, fru Sofie Kvasheim, fru Elisabeth Zwerg, Johannes Kverneland og alle som husker dem.

Det var noen som jeg ikke fikk tid å oppsøke — blant andre Lofthus, Thu, Vølstad og Vestly ved Circle og Wikre og Fotland ved Glendive. Jeg spurte etter dem, og fikk vite at det sto bra til.

Håkon Fossfjeld hilser så mye heim til far, Hans Fossfjeld søsken på Undem og alle kjente. Oppe i heia var jeg og hilste på Kristian Vaule, som reiste i lag med meg til Amerika. Han hadde tatt flere måneders jobb og tjent plenty money, mens jeg bare reiser rundt på besøk. Han hilser alle kjente.

KOL PÅ FARMEN

Elling Fossfjeld hadde en stor og fin farm på om lag 10 seksjoner, men han hadde solgt litt av den. Kolet han trengte for vinteren, kunne han bryte på farmen. På disse store farmene var det så å si ikke en stein. Det var bare å pløye og jevne en og annen haug. Men i tørre år er her dårlig. Erling og Sina hilser til Knut Hogstad. Elling Herigstad hilser bror og søstre.

Fra disse vennene reiste jeg til Sidney, som ligger 50 mil fra Glendive. Der tok jeg inn hos Inga Espeland som hilser mor og søsken, slektten på ÅlgÅrd og Johan Espeland, Bråstein. Enok Espeland hilser til de samme. Hans hustru, Karen f. Rage. hilser også heim til sine. Alf Espeland hilser sine brødre på Ålgård og søskenbarna. Tønnes Norheim hilser sina søsken. Lars Risdal fra Strand hilser heim, likesa Rasmus Bø fra Nærbø.

Utvandrerne her tenker ofte på dere heime. Kampen for tilværelsen er like hard her borte for mange. Ofte må de sette all sin energi inn for å eksistere. For her hører en oftere enn heime: Hjelp deg seiv!

Det engelske språket får mer og mer overtak. Mange norskamerikanere liker ikke skiftingen av rettskriving heime i Norge. De som reiste ut for 30 – 50 år siden kan lite skjønne å lese det nye skriftspråket. Og slår en av en passiar med dem på norsk, skifter mange fort over til engelsk.

Ja. dette var igjen litt om land og folk her ute i det ville vesten. Hjertelig hilsen til familie, slekt og kjente heime i det vakre Rogaland!

Gunnar Hogstad

Gunnar Hogstad er stadig på farten og samler helsinger

(Stavanger Aftenblad 03.12.1948)

Nå har jeg reist gjennom 14 stater og har brukt øynene like godt som en katt som lurer på bytte, skriver Gunnar Hogstadt til Aftenbladet.

Mens jeg var i Sidney, Montana, hadde jeg lag med Jacob Stangeland og brødrene Carl og Ola Roaldkvam fra Vikedal og kjørte sammen med dem til Alamo, Nord Dakota. Der besøkte vi søster av disse brødrene. Hun heter Sofie og er gift med Kristen Knutsen, som også er fra Vikedal. De hilser alle kjente. Vi besøkte også Ommund Opsal fra Vikedal og hans hustru Anna, som er fra Svandal i Sauda og var heime i Norge i fjor. De hilser sine.

I Alkabo, som ligger i det nordvestre hjørnet av Nord Dakota, var jeg hos Clara og Bjørn Sæbø. Han er fra Hjelme land og hun datter av Martin Haga i Høyland. De hilser heim. Det samme gjør hans bror, Albert Sæbø. De har det bare bra. Jeg hilste også på Gunnar Tollefsen og Peder P. Norby fra Hjelmeland. I Valley City var jeg tilbake på «heimlige trakter». Der gikk jeg til Arne Vagle og hustru Rakel. født Friestad, fra Klepp, og siden til Tilla Aukland.

Fra Cooperstown kom Gustav E. Sola og hentet meg i bil. Hos ham bodde jeg i flere dager, og vi bilte rundt; og besøkte kjente som jeg ikke fikk hilse på første gangen. Arthur Thomsen fra Varhaug hilser heim. Oscar Soma er født i Amerika og er sønn av Torkel Soma. Kona hans, Thora, er fra Holmevika i Høyland. Hun hilser alle sine rundt Hana og Sandnes, Ingebret Hognestad, Cesllie Nilsen og familien Gundersen.

Severin K. Sola, bror av sokneprest Sole i Klepp, har fin farm og står seg bra. Han hilser søsken og kjente. Jeg var også innom den 88 år gamle Eivind Lura og hustru. De var begge friske og raske. Han er kjent for sin fenomenale hukommelse — kan rekne opp fødselsår og dato på folk han kjente i ungdommen. Alf Håland fra Varhaug og Martin Vigeså fra Bjerkreim hilser heim. Taletta Johnsen hilser sin søster, fru Rakel Øglænd, Sunde, Maria Pedersen og alle kjente der. Hennes bror, Elias Berge var kommet tilbake fra Norgestur og hadde likt seg særs godt heime. Albert Berge og hans hustru ???? hilser også slekt og kjente. Lars og Elisabeth Gjesdal hilser til hans folk på Ålgård og hennes i Stavanger. Hennes far var politibetjent Løge. Hans søsken er fru Bertha Hogstad, Konrad, Inga Nevland, Birger, David, Erling, Lisa og Margit Gjesdal.

Ludvig Hareland i Hanaford hilser slekt i Gjestdal. Fru Harelands foreldre var fra Vestly i Time. Hos dem var jeg også innom. Arne Lima og hustru Caroline fra Vormedal hilser hennes brødre og søsken og Toralv Lura i Stavanger. Kirsten (f. Løge) og Bernhard Stokke hilser heim. Hans far var fra Stokke i Høyland. Arne Nevland i Hanaford hilser til sin gamle far, Sven Nevland, Ålgård. Jeg var også hos Ola Olsen, som er smed i Hanaford. Han hilser til Ola Helgeland, Høyland, og Elisabeth Berge, Sandnes. Peder Ålgård, som er politimann, hilser broren Olav Ravndal, Ålgård. Jeg møtte Ommund Ommundsen fra Sandnes og en datter til politibetjent Løge, Maria, som hilser slekt og kjente. Jeg besøkte Carl Ueland, en søskensønn av Ole G. Ueland. Faren hette Martin. Han hadde flere sønner, som drev farmer der i nabolaget.

I Mayville var jeg igjen hos Arnt Årsvold, og han tok meg rundt til kjente. Han og broren Olav Årsvold hilser til mor og søsken, Ola Risa til foreldre og søsken. Magne Hegheim til mor og søsken. Lars Stangeland hilser heim, likeså Ommund Bjerga, som hilser til søsteren, fru Aartun, Johannes Bjerga, Sjernarøy, Thor Bjerga, Hommersåk. Ludwig Lee fra Fister og Herborg Andersen fra Vik på Karmøy hilser.

Siden kjørte Arnt Årsvold meg til Fargo, der jeg først gikk til Peder Breivik, som nylig ble gift med Mai Vigen fra Stavanger. De hilser heim til hans mor, Rakel Breivik og hennes foreldre, Finn og Kristine Vigen, slekt og venner. Ragna og Jan Vesley hilser til Borghild, Johannes og Thor. Jeg møtte også Ola Akre. søster Ellen Knudsen, fru Ella Hansen og Ole Knudsen.

I Fargo var jeg i den lutherske kirken og hørte Randabergkoret. Den store kirken var overfylt, og mange kom ikke inn. Pastor Tor Ånestad, Magne Ånestad og flere talte. Etterpå hilste jeg på dem alle og fikk hilsener tilbake til Aftenbladets lesere.

Gunnar Hogstad har til slutt hilsen til slekt, venner og kjente.

Astoria er bygd på et Riska-settlement

Et «historisk» møte med Løvås- og Frøyland-slekten

AMERIKA-BREV fra Gunnar Hogstad

(Stavanger Aftenblad 04.12.1948)

RANDABERGKORET som har fartet omkring i Midtvesten, har tatt det norske Amerika med storm. Alle hus har vært mer enn overfylte, og folk setter stor pris på sangen. Koret reiser heim med julebåten etter en rik tur her over.

Erling Skjørestad som også har vært en kort tid og besøkt sine tre søsken i Iowa, reiser også da heim igjen til Riska.

I Fargo var jeg innom hos redaktør Sigurd Knudsen, som ber meg hilse bror og søster i Stavanger og alle kjente.

På rundtur med Tore Njå.

Tore Njå kom 180 miles fra Wanaska til Hawley i Minnesota og hentet meg. Wanaska ligger like opp imot grensen av Canada. På veien nordover var vi innom Martin Odland i Mcintosh — en sprek åttiåring, som hilser slekt og kjente i Varhaug. Siden stanset vi i Thief River Falls, en av de største og fineste byer i dette strøket. Sam og Carl Olsen fra Klepp hilser heim til slekt og kjente, den første særlig til hustru og datter i Stavanger.

I DEN NESTE STØRRE BYEN, Rosenau, besøkte vi Tores onkel, Martin T. Njå. Han var en av de første settlerne på de kantene og kom dit for over 60 år siden. Paul Reeve hilser sin far i Pedersgt., søsken og tanter. Turen til Wanaska måtte vi gjøre flere miles lenger på grunn av prærie- og skogbranner. Tore Njå har en stor og fin farm som han seiv har ryddet. Han har nok hengt i. Kona hans, født Hobrestad, døde i sommer, men han har flere gilde sønner og gifte døtre. Han kjørte meg rundt mange og lange strekninger. På årsmøtet for museet i Roseau, der Tore er med i styret, hilste jeg på styremedlemmene, som nesten alle er av norsk ætt. Der fortalte jeg litt om Norge og Stavanger Museum.

Jeg kikker på indianerne.

En skogstrekning ved to innsjøer er reservert for indianerne. En brei kjørevei var bygd opp til dem, men ellers var det bare skogsveier laget av tråkk og annen ferdsel, for indianerne er for late til å bygge veier. En hel dag for vi rundt og sa hvorledes de hadde det. Alt var så primitivt. Når en indianergutt er 18 år, får han et gevær og finner seg en kone om han vil. Fri grunn kan de ta der det passcr dem, og så får han eller stjeler seg noen fjøler og bygger et skur å bo i.

NAR EN ER DØD, holder de fire dagers sorg med et fælt spetakkel for å skremme de onde åndene vekk. En liten hytte blir bygd over graven, og gjennom et lite hol i den stikker de til visse tider inn matbiter til den døde. Det så ut til at de hadde en liten gravplass for hver slekt. Regjeringen gav dem fast opphold, men de yngre måtte helst tjene sitt brød selv med fiske og jakt. En mann som hadde fått lov å drive handel med dem i en liten krambu, fortalte at han måtte passe nøye på at de ikke stjal fra ham. Å gi dem kreditt gikk ikke.

Tallet på dem går tilbake selv om familiene er store, for det er mye tuberkulose på grunn av urenslighet. En del av dem blander seg med andre nasjoner. Flere har farmer. Noen kjører rundt med hester, og andre hadde gamle biler. Skolene er bra.

Tore Njå ber meg hilse broren Johan Arnt Njå og hustru, Sven, Sigvald og Ole Bryne, Tønnes Braut, Ole Tegle, Fosse-slekten, Rasmus Rugland og frue på Buøy, Jonas Skjerpe, Stavnem, Berendine Mæland, Anna og Olaf Hakland, Vigrestad, på Odland og Husveg, Jon Hobberstad, Sandnes, Peder Hobberstad, Trones, Maren og Jon Dubland, Varhaug, Samuel Njå, Bryne, og fru Anna Lomeland, Kvernaland.

Fosse fikk greie på slekten. Siden kjørte Tore meg til Borup, der jeg stanset hos Hans O. Tjøstheim en tid. Hans kone, Hanna, er fra Løvås i Riska og søster av Andreas Løvås. Hun hilser fru Ingeborg Hundsnes, Hundvåg, Hans Løvås, Olav og Hans Tjøstheim og alle kjente. Der møtte jeg Andreas Fosse. Far hans var fra Hardanger og moren Gurina fra Løvåsvågen i Riska. Han kjente ikke slekten i Norge. Men jeg kunne fortelle om besteforeldrene Andreas og Berta og en mengde andre av den store slekten i Norge og Amerika. Denne Andreas O. Løvåsvåg var bror av min bestemor Rakel.

FRA BORUP tok jeg toget til Rathsay og besøkte Thomas K. Vier og hustru Inger, f. Helland i Høyland. De hadde det godt og fint. Særlig hilser de hennes 90 år gamle far, Nicolay Helland, Sandnes, og søsken, Kristine, Selma. Martha, Gustav og Nils Helland, Ingeborg Riska og Ane Naustervik med familier. Jeg var og så innom den over 86 år gamle Thomas I. Olsen fra Tasta og hans kone Elisa, f. Revheim. De hilser slekt og kjente. Han var god for sin alder og fortalte om da han gjette kyr for gamle O. Eskeland som gutt.

Sør i Minnesota. I en liten by lenger sør var jeg hos fru Malena Johnsen som hilser sin far Nic. Helland og alle søsken. Carl Norland og hustru Inga fra Kylles i Høyland hilser søsken og kjente. Jeg møtte også Arne Øvregård fra Klepp. Han hadde lyst til å besøke sine barn og broren i Luwerne, 180 miles lenger borte, i det sørvestre hjørne av Minnesota, og jeg fulgte med. Først traff jeg Tolleiv Håland fra Klepp. Han og Gunnar hilser til Ane, slekt og kjente, likeså til Måland, som er på Norgestur, fra Montana. Jørgine og Jakob Harestad hilser til Talette Helgeland, Emilie Stangeland, Inger Gundersen, Malene Knudsen, Anna og Ingebret Harestad, Maren og Beate Idland, Martin Hegre og alle kjente. Alma og G. Olsen hilser til Ole G. Olsen og Cecilie fra Jøseneset. Årtun hilser Magda Johnsen, Peder Årtun, Jåsund og søster Bertha.

I LUWERNE fant jeg i telefonen en Gramstad, som viste seg å være sønn til Rasmus I. Gramstad, og han ble med til Susan og Thore Stangeland, Albert Thu fra Klepp og Theodor Kristiansen. R. Gramstad og sønnene hans hadde bygd hus i byen og leide dem ut til folk. Alt arbeidet hadde de gjort selv og hadde utenom to farmer å stelle med. Den karen ligger nok ikke på latsiden. I sommer var han på Norgestur.

Frøylands farm 1873. Neste dag kjørte han og hans hustru meg flere hundre miles, og vi var innom flere steder og hilste på folk. Videre vestover kom jeg til Astoria i Sør Dakota, den femtende staten jeg satte min fot i. Like før vi kom til byen, så jeg en postboks der det stod: Frøylands farm 1873. Selvsagt måtte jeg inn på farmen. Til dette stedet kom Sven og Rakel i 1873. Farmen eier familien ennå, men den er forpaktet bort. I byen hilste jeg på sønnene Alfred og Andreas. Den eldste av de 5 guttene er presten Gunnar Frøyland, som er født i Norge og var 3—4 år da foreldrene kom hit. Så kommer Andreas, Bernhard, Alfred og Hjalmar (prest i Wisconsin) og søster Bertha. Vårt møte og helsing ble ubeskrivelig.

FOR 70 AR SIDEN var dette strøket et Riska-settlement. Ådne Løvås sine sønner og døtre hadde hver sin farm rundt denne byen. For meg ble dette en historisk hending. Frøylandsfolket hilser heim til den nærmeste slekt, Gunnar R. Frøyland, «Rasmusfolket» på Hogstad og Bertha Monsen sine i Stavanger. Jeg måtte gå rundt på gravplassen og så da mange kjente navn fra begge disse familiene. Så at Sven Frøyland var født 24-4-1835 og død i 1896. A. R. Reinertsen fra Godeset, gift med en av Ådnes døtre, Martin K. Nygård og broren Andreas K. fra Hommersand. Han var begravd der.

ETTER DEN UFORGLEMMELIG TUREN bar det igjen østover til Canby, der jeg hilste på den eneste og yngste av Ådne Løvåsvåg sine, fru Maria Engelsen. Hun var 94 år, men god som en 70-åring. Gleden over å møtes var gjensidig, for hun var mors søskenbarn. Hun fulgte med i det Visergutten skrev om turen min og ventet meg. Byen Astoria er bygd på hennes farm. Nå steller hun i huset for sin yngste, ugifte sønn. 8 av de 10 barna hennes lever. Hun har vært gift to ganger. 18 år gammel var hun da hun reiste til Amerika og har en gang vært på Norgesbesøk.

Fra henne bar det til Clearfield, der vi kom til M. K. Nygårds enke. Sønnene besøkte vi på foreldrenes farm i Astoria. Alle hilser så mye heim til familien Gabriel Hommersand og Anna Knudsen Malmin sin familie.

Hos Stavangerlagets formann, pastor Akre, stanste vi om natten. Han og fruen hilser til hennes søsken i Kopervik og hans bror i Åkrehamn.

Velde'ene kom seg opp. Neste dag var vi først hos Helena og Hans Hansen med en gave som Gramstad hadde med fra lærer Eide på Hana. I Granite Falls visste jeg om Gudmund Velde fra Vats og hans kone Alida, f. Stangeland, Sandnes. Hun var mye i Egersund i oppveksten. Hun hilser særlig til Rasmussen sine på Sandnes og Gitlesen, Stangeland. Jeg besøkte også Ola Velde, broren Fallentin og søsteren. Denne Velde- slekten er velstående folk. Faren mistet gården da de var små, og de var fattige da de kom hit. Fallentin hadde nå visst ikke langt fra 10 farmer og fint hus i byen, som han bodde i. De hilser M. Haga og alle kjente. Ola Hårde fra Sandeid hilser heim. Magnus Haga kom og hentet meg i bil, og jeg ble hos ham i flere dager. R. Gramstad reiste så tilbake. Han hilser så mye til Sven Gramstad og alle søsken og kjente han møtte i Norge.

Magnus Haga hadde farm 5 miles utenfor byen og hadde bygd husene selv. Han hilser til faren, Martin Haga, og søsken.

I COTTENWOOD møtte jeg igjen gamle Thor Huseby fra Høle, som hilser heim. Han var hos Anne Eikeland født Heng, som hilser broren Kristoffer Heng, Krist Heng og Holger Strand, Høle. T. Norland og hustru Martha f. Ness i Strand, hilser Carl Norland og hennes slekt. M. Årrestad, som var i Norge i sommer, hilser Nils Årrestad i Stavanger. Krist Hoglen hilser til broren Nils Hoglen, Time. Adolf Mossige hilser heim. Tre sønner etter Tolleiv Mauland fra Time hadde fine farmer.

I Minneapolis tok jeg først til Erna og John Ramlo Hun hilser sine søsken, Torsten, Endre, Anna, Kristine, Ola, Børre og Emanuel. Hos Fred. Helberg og hustruen Eleonora født Eltervåg bodde jeg i flere dager. Der hadde vi en god Riska-kveld, idet Casper Vier, Ole Vier med sin hustru Pauline, f. Usken, og Alfred Løvås kom dit. Dere kan tro det var gildt! De hilser alle mye heim til sine søsken, Pauline også til mor. Siden bar det rundt på besøk til alle disse. Knut Riska var også med og hilser heim til mor og alle søsken. Blant dem jeg sist har truffet her, er Bernhard Riska og hustruen Anna født Nøland, Forsand. Hun er oppvokset i Holmeviken i Høyland. Bernhards far, Børre, er i 70-årsalderen og bror av Kristian og Rasmus L. Riska. De hilser hennes søsken og alle kjente.

I DEN NORSKE MINNEKIRKEN hørte jeg den første norske preken siden jeg kom her over. Jeg fikk hilse på presten Rasmussen, som er fra Kristiansand, og hans hustru, som er fra Braut, på Jæren. Misjonær Kristine Nødland, som skal til China når det blir roligere der, hilser heim til sin far og alle venner. Gudrun og Marselius Tobisen — hun fra Flekkefjord og han fra Tomsahagen i Stavanger — hilser hennes bror og søster i Stavanger. Ole Øvrebø hilser meget til moren, fru Øvrebø i Stavanger, og søsken. Det er også hilsen fra fru Carlsen til søsken og Gunda og Gunnar. Jeg har vært hos Bernhard Bencen (Børresen) fra Hesby på Finnøy. Han hilser til søsteren på Reilstad og alle kjente. Erling Sørbø, sønn av John Sørbø, Ganddal, hilser heim til mor, Sofie Sørbø, og søster. Han så godt ut og hadde forandret seg mye siden jeg så ham for 40 år siden. Han driver trelasthandel i byen og står seg bra. De to brødrene og søster hans vil jeg forsøke å finne siden. Om de andre jeg møter, skal jeg fortelle i neste brev.

NÅ STUNDER DET TIL JUL, som jeg vel får feire et eller annet sted i Amerika. Juleutstillingen her i Minneapolis er veldig flott, og mye fint er det for den som har plenty money.

Med hjertelig hilsen og ønsket om god jul for alle Aftenbladets lesere.

Gunnar Hogstad

1949

Alle artiklene er fra 1949 er transkribert av Gunleif seldal.

Ikke bare fjell og geiter

Amerikabrev fra Gunnar Hogstad

(Stavanger Aftenblad 05.01.1849)

Nå har vi feiret julen i Amerika. Så vidt jeg så, gjør de helst mer stas av julen her enn i Norge, skriver Gunnar Hogstad i et brev til Aftenbladet fra Clar Lake i Iowa.

I forretningsstrøkel i byene var gatene pyntet med grønt og lys i strålende farger, som tok seg festlig ut om kveldene. Flere steder var det juletre i gatene, og de fleste både i by og på land hadde juletre i vinduene.

For en nordmann var det «skrekkelig» å se på juleinnkjøpene. Folk var nedlesset av pakker, og det var veldig travelhet i butikkene. Overflod var det av alt.

Julefester har de sjelden slik som vi er vant med det. Juletreet er ikke til å gå rundt. Det skal stå i vinduet. I alminnelighet har folk en høytidsstund ved kveldsbordet, og så er det utdeling av alle pakkene, som kan ha ligget i haugevis under treet og ventet i uker. Kirkesøkningen i julen er bedre enn i Norge.

Der er noe jeg gjerne vil få sette fingeren på: julelitteraturen og kortene fra Norge. Amerikanerne må få inntrykk av at landet vårt bare består av fjell, geiter og reinsdyr. Det samme kan en se på Norgesfilmer herover.

Hvorfor kan dere ikke i stedet sende fine bilder fra Stavanger og Sandnes, Jæren og Ryfylke? Vis amerikanerne de fine løebygningene på Jæren, meieriene våre og hermetikkfabrikkene i Stavanger. Mange nordmenn er blitt ertet med at de er fra landet der bare geitene kan ta seg fram. Det er vel og bra å vise fram noen av de «stolte fjelle», men la de der borte også få et gløtt inn i kornkammeret og av fiskerikdommen. I mange år har utflytterne sett seg forarget på alle bergene og geitene på julehilsene fra Norge. Håper fotografene heime får i stand bedre ting å sende over neste år.

Hilsen Gunnar Hogstad.

Hogsta'n kryper i hi under snøstormen

Skriver Amerika-helsinger til Stavanger Aftenblad

(Stavanger Aftenblad 08.01.1949)

En dag med forrykende snøstorm fant Gunnar Hogstad det tryggest å ta »landligge« og skrive brev til Aftenbladet. I snøråket var det for vågsomt ta ut. Strekningene er så store at en kan risikere ikke å finne fram til folk, men bli sittende fast og stivne til før hjelpen kommer. Og den risikoen syntes ikke Hogstad det var verd å ta. Til den dagen hadde han vært heldig og holdt seg i «utkanten» av alt styggeværet.

Ja, nå har jeg fartet over Minnesota fra nord til sør og fra vest til øst, skriver han. I denne store staten er det ti tusen innsjøer og store skoger i nordøst. Det rike farmerlandet er helst i det sør- og vestlige. Tusenvis av nordmenn lever sitt liv i denne staten og har det godt.

I den største byen, Minneapolis, var jeg 14 dager og kjørte rundt i biler og trikker og fikk se mye. Byen har om lag 500.000 innbyggere og strekker seg vidt ut over. 11 større og mindre innsjøer ligger innenfor bygrensene, så de mangler ikke Breiavatn og Mosvatn her. Mississippi renner brei gjennom byen med mange store bruer over. Langs vatnene er det mange skjønne parker, så byen reknes for den fineste i Amerika. Den har også en mengde store handelshus. Jeg skulle ønske at ett av de største kunne ha stått i Stavanger i dagene før jul. Der kunne en få nesten alt det bymann og bonde trengte fra vogge til grav av klær og mat og utstyr og redskaper, fra smått leketøy til fly. Juleutstillingen var fenomenal. Morsomt var det å se en fin dukke spille julemelodier på et automatisk piano.

Lengden på dette store huset kan jeg ikke med sikkerhet si, men om kvelden da jeg kom inn, så jeg iallfall ikke neste vegg, bare blinkende lys som i en lang gate foran meg.

I Minneapolis var jeg innom hos redaktør Peter Hovland fra Stavanger. Han gir ut Minneapolis-Posten. Jeg fikk være med rundt og så at søsteren Anna satte navn på avisen som skulle til broren Gustav Hovland på Hommersåk. Peter hadde det alltid travelt. Både han og søsteren hilser heim til deres søster og to brødre.

Ellers møtte jeg mange kjente, og fler vil jeg møte når jeg farer østover igjen gjennom byen. Jeg hilste på finnøybuene Laura Vasgord og Harriet Bentsen, og de hilser til fru Inga Ørland Reilstad og alle slektningene på Finnøy. Bernhard Bentsen hilser også. Fru Anna Møller fra Rovik hilser sin søster og brødrene Bertram og Magnus Rovik. Fru Johanna Bakken fra Hartvedt i Imsland hilser alle søsken og hele slekten på morssida på Hidle i Sjernarøy. P. Halvorsen og Arne Undem hilser foreldrene.

Hos Fred. Heiberg, som jeg bodde hos den lengste tida, hadde vi en kveld «stavanger gjengen», Olaus Ånestad, Carl J. Olsen og søsteren, Carley Olsen, og Marselius Tobisen. Praten gikk helst om Stavanger i gamle dager. De hilser alle slekt og kjente. Ektefellene deres, som ikke var fra Stavanger, var og med.

Jeg har vært innom hos Knut Heng, sønn av Ola Heng som en tid bodde i Hommersåk. Han hilser søsken og kjente. Trygve Undem hilsar foreldre og søsken og alle kjente på Undem. C. B. Hamre fra Egersund hilser heim til slekt og kjente. Saudabuen C. J. Risvold hilser slekt og kjente i Sauda. Thore Lyse hilser hustru og barn og kjente på Tasta. Carl Lyse og frue hilser alle sine i Lyse. Malena Mortensen og søsteren Anna, født Bø, Nærbø, hilser heim til slekt og venner. Det samme gjør Johan Bjorland fra Nærbø.

Fra Minneapolis reiste jeg sørover til Elmore om Mankata, som var den første hovedstaden i Minnesota, besøkte Blue Earth og flere byer. I Elmore tok jeg først til Lars Nilsen og hustru Erna og var der i noen dager. De hilser søsken og kjente i Stavanger og Ganddal. Enken etter Christ. Arsvold, Mathias Fidjeland fra Mosterhavn og vatsbuen Peder Kårhus hilser heim. Det samme gjør bjerkreimbuen Tolleiv Sveland og hans hustru, Ingrid f. Olsen Stavanger. Lars Løge og hustru Laurentse, som begge var i Norge i fjor, hilser heim til søsken og alle de traff. Det samme gjør Tom Berg og hustru. De var i Norge i fjor og likte seg strålende. I heimen til Hamar fra Sandeid og hans kone, som er født Fløgstad, hadde vi et koselig samvær. Der traff jeg flere, bl. a. Lena og Ivar Jacobsen, som hilser alle kjente, særlig Toralv Lura, Stavanger, Hamar hilser særlig sin 90 år gamle mor og sine søsken.

I Elmore møtte jeg hardangermannen Ole Sandsto, som hilser Guttorm Rogdeberg, Hommersåk, og kjente. Det samme gjør Martha Heggen fra Vaka i Ølen. Laurits Kårhus og hustru Bertha hilser. Bertha Kårhus er født i Amerika, men moren var fra Sand og faren fra Åsland i Hjelmeland. Møtte og Ludvig Gramstad, sønn av emissær L. Gramstad, som for mange år siden var godt kjent i Riska. Han hilser til brødrene Trygve og Johannes Gramstad og til søsteren, fru Alice Holter.

Til Austin tok jeg for å treffe Erik K. Goa fra Randaberg. Hustruen, Emma, er datter av Adolv Sporeland, Hovland. De hadde det bra der. Han hilser så mye til søsken og hun til far og mor og sine mange søsken. Flere av dem har hun ennå ikke sett, da de ikke var født da hun reiste over.

I den store og fine byen Albert Lea var vi innom hos Nils Berg, som hilser sin søster Susanna og Johan Tytlandsvik i Solandsbakken.

På den lange veien mellom Blue Earth og Albert Lea hadde haglet gjort ikke lite skade. En syklon hadde også fart over noen strøk. Flere løer var brutt sammen og hele skoger knekket som trærne skulle ha vært fyrstikker.

Ved Blue Earth var jeg innom hos tre kjekke brødre fra Klepp, Magnus, Ragnar og Svend Nordås. sønner av lærer Nordås fru Voll. De hilser meget til sin mor, Anna Norås Wold, og alle søsken, hvorav en er på Norges-besøk fra Amerika. Anders Stensland fra Sandnes bor der i nærheten og Peder Tovdal fra Ogna. De hilser heim. Det gjør også fru Regine Jansen. Hun og mannen skal bosøke Norge i april. Hun er datter av Thor Jonsen, Ganddal. og hilser mye til sine søsken. Kleppbuen Rasmus Stangeland hilser mye til Carl Stangeland, søsteren Rebekka, Jens Skjæveland, fru Anna Norås og alle kjente. De er flinke farmere der.

Jeg var også hos de gjeve solabuene Gustav og Johannes Lilleland, som stod seg meget bra og hadde store familier. De hilser heim til sine søsken på Sola og alle som husker dem. Hans Hansen fra Tjora og hustruen Kirsten fra Funingsland hilser til sine slektninger.

Mortensen fra Sand hilser heim.

Fra Elmore reiste jeg sørover til lowa og har fartet rundt der. Først kom jeg til Kristian Nygård fra Randaberg. Han har en fin farm. Hustruen er fra Tysvær. De hilser til Carl Nygård og til hans søsken i Randaberg. Hans bror, Andreas Nygård og hustruen Mathilde, født i Tysvær, hilser til de samme. Eleseus Askeland fra Tysvær hilser faren Jacob Askeland og bror på Stangeland. Ja, du Bertel, er også hilset fra Gunnar Hogstad, likeså søsteren.

Berge Haugen og hustru Magdalena, født Hamre, fra Ølen, hilser slekt og kjente, særlig lensmann T. Haugen, Strand, Ole, Martin og Anders Vik. Ølen, fru R. Bjørgo, Stavanger, og kjente på Åmøy og Breivik i Riska. Fru Haugen var datter av fanejunker Hamre og hilser alle som husker dem.

Fru Berthine Pedersen fra Håland i Randaberg hilser Kristian og Hjalmar Håland og Borghild Ree. Bernhard Sande hilser Børre Husebø, Christ. og Torger Sande. Torger Sande hilser faren Torger Sande, alle heime og familien Kristian Sande. Fru Lena Friestad fra Stensland i Hjelmeland hilser heim til søsken. Berthine Hill, født i Amerika, hilser søskenbarnet Serina Soppeland, Årdal. Hun bor i Rodgar. der jeg også besøkte hjelmelandsbuene Lovise og M. Fevold. De hilser Borghild og Iver Løge, Bryne, Kristian Tørbjørnsen, Årdal, og søsteren fru Dommersnes, Etne, fru Ingeborg Egeland, Lura, Marta og Johanna Sæbø, Hjelmeland, Thine Thorsen, Johanna Ragestad, Jone Eiane. alle andre i Hjelmeland som husker dem og så Solberg, Bryne. Olav Thorsen og frue fra Varland i Strand hilser sin store slekt i Norge, stemoren Sina Varland og søsken. De siste får også hilsen fra søskenbarnet Anna Risdal og fra Nils Varland, som jeg var innom hos. Christ Knudsen og broren Carley Knudsen, som begge er født i Amerika, men var i Norge i fjor, hilser Svend i Strand og alle som husker dem. De to brødrene stammer fra Monane i Strand. Særlig Carley var en veldig farmer. Han hadde visstnok tre farmer og finfine premiedyr. Alt hos ham vitnet om særlig velstand. Jeg var hos Marie (f. Skadberg) og Adolf Edvardsen fra Revheim. De hilser til brødre og søstre. Theodor Jansen og hustru fra Tysvær hilser sine i Tysvær og Skudeneshavn.

I Fort Dodge var jeg hos en gild Sandnes-mann, Sigurd Risa, han hilser heim til familien Samuel Risa og søsken på Stangeland i Sandnes. Alfred Andersen fra Revheim hilser til Lars Revheim og søsteren Maren Meling. En sønn av kjører Svela i Stavanger bor i Fort Dodge.

Mens jeg skriver dette får jeg vite at den 90 år gamle Eivind Lura i Coperstown plutselig er død. Det er ikke lenge siden jeg så ham. Han var fra Lura i Høyland. Hustruen og flere barn som alle har farmer, lever etter ham.

Nå vil jeg selv nytte høvet til å hilse alle mine mange slektninger og venner som leser AftenbIadet. Ja, Aftenbladet har jeg sett meget i Amerika. Jeg har kjøpt det i kiosk helt borte i Seattle. Bjellands hermetikk har jeg også sett i mange byer. Gildt å finne slike ting om Norge også her over. Godt nyttår!

Gunnar Hogstad.

Helsing fra Gunnar Hogstad.

(Stavanger Aftenblad 21.01.1949)

Gunnar Hogstad har sendt ny helsing til Aftenbladet. Det går helst om været. Han er framleis i lowa, og der er det ennå tålig fint vær, bare noen tommer snø og Iite frost. Men i vestparten av S. Dakota og i Nebraska og Colorado er det veldig med snø. Flere snøstormer har rast der, og biler og jernbanetog har stått fast i snøen. Enkelte steder må de føre fôr til kreaturene med fly. Det merkelige er at snøen ligger 6 tommer høy i California, der det ikke har vært snø på mange år.

Han forteller at de fleste statene i år har «den største avling i historien».

Fra Anaconda

(Stavanger Aftenblad 26.01.1949)

I Montana har Aftenbladet fått hyggelig brev fra Sverre Sanne, som utvandret fra Stavanger i 1924. I et brev fra Gunnar Hogstad i oktober var navnet hans i bladet vårt blitt til Soma i stedet for Sanne. Om hilsenen fra ham og broren Richard Sanne av den grunn ikke skulle ha nådd fram til deres to brødre og fire søstre med familier i Stavanger, så får de den noe forsinket nå.

Gunnar Hogstad var innom en kveld i heimen til Trygve Sanne i Anaconda, men han var så i farten at han hadde ikke tid til å stanse og ta en kaffetår og en god prat.

Dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 02.02.1949)

Ingeborg Østebø er død i Everett, Washington , nær 80 år gammel. Hun var født på Bø i Randaberg. En tid bodde hun i lowa sammen med den første mannen. Siden flyttet hun til Everet og ble der gift med Edvard Østebø fra Høgsfjord. Mannen som er noe eldre, overlever henne. En søster og bror bor i Randaberg.

Gunnar Hogstad, som sender denne meldingen. forteller at han besøkte henne i sommer. Hun var frisk og rask like til hun døde plutselig.

Dødsfall i Amerika.

(Stavanger Aftenblad 02.02.1949)

Fru Helga Løkke døde i Chicago 16. januar etter et kort sykeleie. Hun ble 75 år gammel. Fru Løkke var fra Stavanger, datter av skreddermester Eilert Aarre. Sammen med sin mann, malermester Petter Løkke, utvandret hun for om lag 40 år siden til Amerika. I Chicago var hun medlem av Camilla Collett-losjen av Døtre av Norge. Hun etterlater seg mann og to barn og en bror i Chicago og en bror i Stavanger.

Gravferd i Brooklyn.

Løytnant Theodore Toresen som31. juli 1947 døde om bord på det amerikanske skipet «Horseshoe» i Iran, er nå begravd i Brooklyn under full militær honnør. Løytnant Toresen hadde deltatt både i den første og annen verdenskrig. Han var født i Brooklyn av norske foreldre, Sivert og Anne Marie Torsen, som begge utvandret fra Stavanger.

Norsk-amerikanere i Sør-Dakota hilser heim

Brev fra Gunnar Hogstad

(Stavanger Aftenblad 26.03.1949)

Vi er blitt forsinket med Amerika-helslngene fra Gunnar Hogstad, og har utenom dette et par brev liggende. Han har nå reist rundt i Iowa og Sør Dakota og besøkt en mengde rogalendinger.

I Ottumwa, Iowa, besøkte jeg Halvor Thorsen fra Revheim og hans hustru Lita fra Bjerkreim. De hadde fint land og stod seg meget godt, skriver Gunnar Hogstad. De hilser hans bror Thore Revheim, Sandnes, Martha Tungland, fru Vestly, Tønnes Odland og alle kjente i Bjerkreim. — Peder Enoksen, hvis far var fra Sunde i Madla, hilser hans slekt der. Konen hans, Gunda Enoksen, f. Egenes, har også helsing. — Thore Selvik hilser til mor, Rakel Selvik i Stavanger, bror og søster og slekt ellers. — Fru Malene Berge, Bode, Iowa, enke etter Tom Berge fra Forsand, hilser slekt og kjente på Sunde, Randaberg og Forsand. — Tomine Torgersen, f Rygg hilser slektninger og til Randabergkoret. De fleste jeg møter hilser til det.

I Bode møtte jeg også Thor Olsen fra Kvinesdal. Han er gift med Sigrid Mydland, som hilser til sin onkel, T. Ousdals slekt. — Thore Hagen, Cylinder, hilser sin søster på Dale. — Bertel Nag og familie hilser heim.

En mil utenfor Spencer bor Theodor A. Nerhus, som hilser sine to søstre i Gjestal og to brødre i Strand. — Det var få norske i dette strøket, men jeg fant en frisk 85 år gammel stavangerdame, Serina Pedersen, datter av lærer Mathisen. Hun hilser til Wilhelmine Pedersen i Pedersgata og Anna Andersens i Holbergs gate. — Lenger nord, i Lake Park, kom jeg til en gild hordalending, Nils Roarson. Hos ham traff jeg tysværbuen Hans Kvinnsland, som hadde vært i Norge i fjor, og kunne vise fram filmer fra Stavanger og Rogaland. — Nils og Elisa Roarson hilser til hans bror Johannes Otterøen, Tungenes fyr. — Konen til Hans Kvinnsland er fra Flekkefjordskanten. De hilser til hans far i Tysvær og begges søsken.

I Binford var jeg hos Malena Ree, enke etter Rasmus Ree og datter av Salve Kvia, Nærbø. Hun hilser sine halvsøsken og alle slektningcr på Nærbø. Både hun og broren, Ola Salvesen, som var vel 80 år, var gode for alderen. — Men en annen bror. Samuel, var meget syk da jeg var hos ham. Hans hustru Malena er fra Årdal og hilser heim og til mannens slekt.

Ingvald Sivertsen fra Tysvær hilser søsteren, Gurine Sivertsen og Kornelius Slåttevik. — Stavangermannen Alfred Dagfinnsen, Binford. hilser sin søster i Holmegata, Stavanger. — Cecilia og Albert Askeland hilser til Jakob Askeland, Sola, søsken, og til Sivert Odland. — Ingvald Sivertsen og hustru Brøndla, f. Øverland, fra Nedstrand, hilser heim.

Rundt Binford og Spirit Lake, der det er flere vakre innsjøer, hadde indianerne tilholdssted i lang tid. Her står en stor minnestein med navn på mange hvite som ble drept i 1850-årene. Det stod også igjen en gammel hytte som indianerne hadde bodd i. Nå ligger det tusenvis av sommerhus rundt innsjøene. Turistene kommer fra mange kanter av landet for å bade og fiske i de store innsjøene.

Derfra reiste gjennom fint land til Sioux Falls, den største byen i Sør Dakota. Der møtte jeg først skudenesmannen Krist Høynes, som var i Norge i fjor. Han hilser til faren, Kristian Høynes og til søskene. — Lenger nord, i Chester, kom jeg til Ola J. Østråt fra Høyland. Han er gift med Rakel, f. Wathne. De hilser hennes bror Hans Wathne, Sandnes, alle søskenbarn, Søren Wathne, fru M. Samuelsen, Hetlands og familien Åreskjold, særlig Ola Åreskjold. — Jørgen Jørgensen fra Austråt hilser Ul de samme.

Siden bar det til Madison, der jeg besøkte John Lura (sønn av Eiven Lura) og hustru Karen f. Forus. De hilser meget til hennes søster Ragna, brødre og onkler, Lura-slekten og alle kjente. — Magnus Gramstad var for kort tid siden blitt enkemann. Han hilser broren Theodor Gramstad, Åreskjolds, Inga og Maria Gramstad, Svarstad, Hetlands og Bjarne Oftedal, Sandnes. — Jeg traff også Olaf Rettedal, som hilser Helga, Olav og Margit Rettedal og Ingeborg Bø i Stavanger.

I Arlington besøkte jeg Jakob Hogstad fra Varhaug og hustru Maria, f. Folkvord. De hilser Bertinius Hogstad, Vigrestad, Både og Martin Folkvord, Dorthea Håve og alle etter bror Peder, slekt og kjente. Maria ser ut som en 70-åring, skjønt hun var oppi de 80. — Bertel Gard og hustru Ellen fra Hauskevåg i Hjelmeland hilser Johan Gard, Talgøy, Jone Hauske og Gunda Espeland. — Siden bar det til Johan Vasvik i Montrose, og var hos ham flere ganger. Hans hustru er datter av John Lura. De hilser hans mor, Ane Vasvik, Austråt, alle hans søsken og kjente. — Luther Hetland er i 80-årene og bra. Han hilser sine mange søskenbarn og andre slektninger.

Siden bar det igjen til Sioux Falls, der jeg traff årdalsbuen Andreas A. Walheim, som hilser heim, særlig til Hans Åse. — Gurina Stangeland fra Marvik hilser søster og bror og alle kjente. — På veien videre sørover var jeg innom Cornelius Åse fra Hovland, som hilser til sin søster Karoline Samuelsen, Sandnes, alle kjente, og konens slekt. — I Canton var jeg hos Søren Austråt og hustru Magda, f. Espeland. Hennes mor, Maria, og alle søsken er nå i Amerika, men det er en stor slekt igjen på Bjelland i Riska og slekt på farssida, og alle disse får hilsen. Han hilser til alle som husker ham av Austråt-slekten. — Andreas Høynes fra Skudenes driver bakeri i Canton. Han hilser Aline Høynes og Tobias Høynes. — Jørgine Stangeland, gift med Otto Ulriksen, hilser til sin mor, Laura Stangeland, Sandnes. Hun og mannen hilser alle Hetland sine, Kornelius Åreskjold, Ragna Furås, Theodor Gramstad og alle de mange slektninger og venner de møtte i Norge i fjor. — Anton Olsen hilser sin bror, Ola Hjelmeland, Sandnes, sine to søstre og slekt og kjente i Hjelmeland. — Peder Løvås og hustru Anna f. Nessa i Årdal, hilser Carl, Peder, Johannes, Knut og Maria Løvåsvåg, Maren O. Løvås, Rakel Ullestad, Johan Tjentland, Maria Sørskår, Susanna N. Skår, Nils Nessa, Martha L. Vassøy og Pauline Tvedt, Roalsøy. De har farm, men bor i hus i byen. — I Canton var jeg innom en handelsmann fra Hardanger, Torstein Saxe. Han var en stor Norgesvenn, hadde Hambro til gjest i krigsårene og sendte siden en mengde pakker til Norge. — Lars Ollestad (?) fra Ombo og hustru Hanna fra Skudenes, hilser slekt og kjente.

S. O. Stensland fra Hjelmeland hilser heim, — likeså Bertel Tuntland og Karl Vaksdal, som hilser far og mor i Stavanger. — Peder Øye fra Hjelmeland og hustru Gunda fra Moi hilser Anna Rønneberg, Johan og John Asbjørnsen, Olav, Andrea, Anna, Anton og Serina. — Karl og Johanna Thorsen hilser hennes gamle far Ingebret Ingebretsen, Buøy, og til sine søsken.

I Inwood var jeg hos Racin Fossåen, som hilser broren, Paul O. Våge, Erfjord, søskenbarn, og alle han møtte da han besøkte heimlandet i fjor.

Lars Vatland fra Ombo hilser Jens Vatland. Eidsund, og søsteren. — Karl Rørheim fra Ombo hilser far og mor, bestemor og søsken, Thorvald, Håkon, Anton, Anna og Borghild. — Kleppbuen Karl Stangeland, Canton. hilser broren Martin, Enok Stangeland, Anna, Berthine og Serina Hole.

Lett å dra kjensel på utvandrede riskabuer

Amerika-brev fra Gunnar Hogstad

(Stavanger Aftenblad 22.04.1949)

Kjære kjente og venner i Stavanger og Rogaland:

Årdalsbuen Søren Tysdal og hustru Ella f. Kro fra Hjelmeland ber meg hilse Lina Hagen, Olina og Jakob Dalane, Anders og Hans Åse, Karin Heia, K. Skogerbø og alle kjente i Årdal, skriver Gunnar Hogstad i brev til Aftenbladet. — I Parker der de bodde, var også to karmøybuer, Jørgen Halvorsen og Pid Andersen fra Ferkingstad. — Utenfor byen besøkte jeg imslandsbuen Wilhelm Nilsen, gift med Martha fra Lund på Sjernarøy. De hilser til Torbjørn Lund, Johannes, Ellen og Gitta i Stavanger. — Etnebuen Thomas Vågen og hans hustru som var søster av Nilsen fra Imsland, hilser til Tollef, Helge, Gurina og Maria og til T. Heggebø i Hetland og kjente i Ølensvåg. — Hagbart Simonsen fra Åkra hilser sin mor Sina Sletta og søsken.

Thomas Vågen kjørte meg til Centerville gjennom Viborg. Jeg trodde Ingvald Hommersand bodde der og gikk og fikk adressen. Men før vi kom så langt, så jeg en mann som jeg dro kjensel på fra han var i Norge i 1906, og sa til Vågen: «Der går Hommersand». Vågen spurte ham på engelsk om han var Hommersand, og mannen svarte: «Det er meg». Et merkelig treff. Vårt møte var kort og godt. Han hiIser heim til broren, Andreas Hommersand, alle slektninger i Hommersåk, Ålgård og Ganddal og til Peder Hogstad. — Olav Håland fra Bokn så jeg så vidt snerten av. — Det var til Edvard Bru i Centerville jeg hadde etlet meg. Gildt var det å se ham da jeg kjenner godt hans folk på Bru. Han hilser særlig søsteren, Metta, Ingebret Ingebretsen og alle som husker ham igjen på Bru og Sokn. —

Jakob Bru og hustru Berthine, f. Madland, hilser alle hennes folk, Magnus Bru, Vareberg, kaptein Bru på Høgsfjord, Nils Bru, stortingsmann Lars Ramndal, faster Gurine Aske, Rakel og Serina, Hjørdis, Erling og Martin. — Christ. Håland hilser sin slekt på Bokn og Aseus Håland, Riska.

Rennesøybuen Krist Østhus og hustru Anna hilser hennes søsken i Imsland, Jakob, John, Karen Medhus, Jenny og alle deres slektninger og kjente. — Aksel Våg fra Vikevåg og hustru Marthine fra Eltervåg hilser sine slektninger på Rennesøy, på Galta, Hodnefjell og i Stavanger. — Jeg møtte også enken etter Andreas Østerhus, som døde i fjor. — I Montrose var jeg i selskap på L. M. Hetlands 80 årsdag. Han og den store familien hilser alle av Hetlandsslekten, kjente på Folkvord og Austvold, Ola Stangeland og Harald Forgård.

Hetlands kjørte meg i bil til Mt Vernon gjennom Mitchell. Først kom vi til Gustav Soma og hans hustru Berta, som var 88 år gammel og stelte huset sitt selv. De hilser Anton Revheim, alle etter Malena Carlsen, Olena Soma sine og alle som husker dem på Revheim og Soma. — Datteren Serina og Erling Malde er nå på Norges-tur. — De andre av Somas barn, som alle er gifte og bor herover, er Thorstein, Olava, Anna Beate, Severine, Ole og ????n, som hilser slekt i Norge.

I Platte kom jeg til Leonard Hansen og hustru Josefine f. Revheim. Han er oppvokst på Sunde. De hilser postekspeditør Håkon Ellingsen, Olefine Sundland, Stavanger, Tørres Tørresen, Madla, lensmann Ånestad og frue, Bryne, Hanna Kolnes og Erik Raustein, Randaberg, Randabergkoret, Maria Pedersen, Guria Tjølsen og alle som husker dem igjen på Revheim og Sunde. — Brødrene Ellingsen hilser sin slekt i Varhaug. Faren var fra Voll ved Vigrestad.

Presten Severin Gjerde fra Tysvær hilser slekt og kjente. — Anna Olsen, enke etter E. Olsen fra Sunde, hilser moren, Marta, og broren, Rasmus Sunde, Rakel Theresia, Berge, Kari og Theodor, Maria og Martin, Serina Håland, Elllong, Bernhard og Gaute, Berge Olsen, Alida K. Sunde og alle som husker henne fra Sunde, og slektninger i Stavanger.

Hos Inga og Lars Gjesdal stanste jeg et par dager. Inga er riskabu og hilser sine søsken Mathilde Skjørestad, Malena Øksnevad, Ola E. Hogstad, Bernhard Haualand, Samuel, Berta, Gurina Digernes, Olena Vatland, Hillevåg, Petra Hogstad, Sandnes. — Lars hilser broren Alm Gjesdal, Stavanger, med familie, Børge Gjesdal, Ålgård, søsteren Lina Tilo, Bryne, onkelen Andreas Hommersand og slekten ellers på Ålgård og Ganddal. De hadde 6 voksne gutter og en gift datter.

Var siden hos riskabuen Berthinius L. Hogstad, som hilserSofie L. Hogstad, Olena, Leif, Dina, Edith og Jorinius Hommersand, Bernhard Haualand, Peder, Ola og Malena Hogstad og ellers kjente i Riska og Serina Eriksens familie i Stavanger. — De siste får også helsing fra Inga Gjestal. — Gabriel og Enevald Malde hilser Edvin Malde, Bernhard Haualand og Peder Hogstad. — Høgsfjordbuen Thore Espedal hilser søsteren Berthine i Hillevåg og søskenbarn i Espedal, Ålgård og Sandnes, Peder Hogstad og Bernhard Haualand. — Rudi Scott hilser sine folk i Ganddal, Bernhard Haualand og Peder Hogstad. — Ole Sørvåg og hustru Elida hilser slekt i Førresfjorden og Haugesund. — Lars K. Larsen fra Sørvåg hilser heim. — Det samme gjør Sevrin og Laurits Malde.

I Mitchell, en større by, kom jeg til Mathilde og Jesper Soon, sønn av Andreas Lunde fra Ganddal. Han hilser sin slekt, som han var interessert i å høre om, selv om han er født herover. Hans kone er oppvokset hos Hans Haugland i Riska og hilser alle kjente der, Peder Haualand, Bernhard og Peder Hogstad, Karina Riska, A. Skjørestad Li, Inger Skjørestad, Ingeborg og Gustav Gran, Henrikke Frøyland, Karnille og Lina Bjelland, alle etter Thea og Torger Vårli, Sanna Fløysvik, Mathias og Henrik Myrland, Tobia Nygård og slekt etter Mons Oftedal og etter Maren Seldal.

Jeg var også hos Thea Andersen fra Myrland. Hun hilser broren Mathias Myrland, Henrik Myrland og familiene deres, alle på Vårli, Horve og Fløysvik, særlig Johan, Tilla, Ola, Trygve og Erling Fløysvik, Bernhard Haualand. Tobia Nygård, Sanna Fløysvik. — Erfjord-buen Sigrid Knudsen fra Rørtveit hilser sine to brødre på Kleiberg i Nedstrand, Lars og Berge, søsteren Anna og Karl Klungtveit, Nedstrand, Andreas Ramsfjell, Varland, Gunhild Rydjord, Hinna, Kristina Hansen, Stavanger, Ranveig Ramsfjell, Stavanger.

Tønnes og Johanna Garborg hilser Bertha Blindheim, Hjelmeland, Sofie Oma, Torbjørg Garborg, P. Tjensvoll og alle som husker dem fra Jæren og Hjelmeland.

Siden reiste jeg og Jesper Soon for å hilse på hans tante, fru Olena Scott fra Ganddal. Hun hilser alle Jonas Lunde sine, Tønnes Kverneland, de som lever etter søsteren Rakel Sirevåg, K. Årsvold og ellers de som husker henne i Ganddal. — Vi var også innom hos Leonard Hansen, Anna Olsen, Lars Wold, Alfred Woll og brødrene Ellingsen. — Hos en fru Knudsen fra Oslo som den dagen fylte 90 år, møtte jeg flekkefjæringen Olivia Brumbauge, som hilser sin mor, Tomine A. Weisland, Flekkefjord, broren Torger Asmundsen og ellers de av søskenene som dette brevet når. — Fru Walter Lakenes, Spencer, lowa, hilser Sivertsen, Annie Sira, fru Georg Larsen, Lars Larsen, Kvanvik, Flekkefjord.

Anna Knudsen fra Egeland, Time, hilser heim.

Ellers er alle mine heime og Aftenbladets lesere hilset fra

Gunnar Hogstad.

Gjensyn med Norge og Norge første gang

(Stavanger Aftenblad 06.05.1949)

Gunnar Hogstad kommer heim til Hommersåk igjen etter å ha flakket Amerika på kryss og tvers i ett år. Han er kjent av Aftenbladets lesere fra alle brevene med helsinger.

Andy Anton Strawbo (Aanen L. Stråb) kommer heim til Stråpa i Suldal på besøk. Han har ikke vært heime på 46 år. Strawbo har drevet med alt en driftig kar kan finne på i Amerika. De siste åra har han farmet i California. I september måned reiser han tilbake over Sverige, Danmark og England.

Nels Nelson, kone Bertha og datteren Margareth skal til Hjelmeland. Kona er derfra og mannen fra Skånevik. De kommer fra Story City i lowa. Det blir bare et kort besøk. Datteren har aldri vært i Norge før

Martin Swift er fødd på Svihus i Høyland. Berre 18 år gamal reiste han over til Amerika. De siste åra har han drevet med farming i Silverlake i Washington. Nå kommer han heim for å se seg om og besøke slektninger og kjente. Swift har ikke vært i Norge på 60 år, så det var ingen som visste hvordan han så ut, mente han seiv.

Johan Ness, kona Cecilie og datteren Theora kommer heim tii Ganddalen på besøk. Ness driver med farming i Firndale, Washington. Han har ikke vært heime på 21 år.

Chris Stockdal driver hotell i Chicago, og kommer nå på et besøk til Randaberg.

Ole Stolsmark kommer heim til Vikedal etter å ha vært borte i over 40 år. Stolsmark har drevet farming i Langford. Sør-Dakota.

Per og Einar Sande er brødre. De reiste over til Amerika i 1928 og har siden arbeidd på onkelens farm i Twin Falls, Nord Dakota. Onkelen deres, Anton Sande, reiste over i 1896, og har bare vært over et par turer siden. Han driver foruten farmen også et stort fryseri. Anton Sande har tidligere gitt 1000 dollar til kirken i Sola og det samme til gamleheimen.

Gust Tollefsen kommer heim til Røyneberg i Sola på besøk. Han har ikke vært her i landet på nesten 46 år. Tollefsen driver med kreaturfarming.

Nils Falkeid fra Montreal i Canada skal besøke foreldrene i Steinnesvåg på Finnøy. Han har ikke vært heime på 22 år.

Thorvald Hatleskog fra Brooklyn har konen med seg og skal nå besøke sine foreldre i Stavanger.

Thyra Hofso fra Egersund har bare vært i 10 måneder i Viking i Canada. Hun kommer nå heim på et kort besøk.

Tom Johnsen er født i Amerika og driver farm i Bluearth i Minnesota. Kona, Regina er fra Lunde ved Ganddalen, og de kommer nå til Norge for å besøke hennes slekt her.

Sven Soma er farmar i Lanesboro i Minnesota. Han har nå kona med og skal besøke slekt og venner i Høyland.

Ben Hetland kommer heim til Helleland fra Clyde Park i Montana. Han driver med farming og blir ikke heime så svært lenge.

Lauris og Gertrude Axdal kommer fra Paulina. Minnesota, til Haugesund på en kort visitt.

Henry og Georgia Nodland skal også besøke Haugesund. De kommer fra Starbruch i Minnesota.

Svend K. Ogard kommer fra Brooklyn, og skal nå besøke kona i Kopervik.

Maskinarbeider Olaf Christiansen fra Brooklyn kommer heim til Kopervik etter å ha vært ute i 25 år. Bare i 1933 var han heime på en kort visitt. Han har kona med seg og vil forsøke å slå seg ned her i landet for godt.

Irene Gardella, Idaruth og Marie Norem fra Chicago og Jennie Thomopson fra New Jersey er søskenbarn. De har nå slått seg sammen for å besøke slekt og venner i Stavanger. Ingen av dem har vært i Norge før.

Andrew Olsen fra Lockhart i Minnesota skal besøke slekt og venner i Sokndal. Kona er også med. Olsen er farmer.

Torger Ness fra Ålgård reiste til Amerika da han var 11 år gammel. Nå har han vært 45 år i Amerika. Kona Mathilde er også med på turen. Ness bor i Chicago.

Amerika-hilsener til folk i Rogaland

(Stavanger Aftenblad 17.06.1949)

Gunnar Hogstad har disse helsingene med fra Amerika:

Martin Svendsen fra Skartveit, Nedstrand, og hustru Gurina født Imsland i Sioux City, lowa, hilser Anton og Andreas Espeland, Serina og Gurina Hustveit, Bjørn Haugland, Hanna og Bjørn Asbø og Peder Krogedal, Imsland. — Amund Endahl, Ford Dogde, lowa, hilser broren Johan Endal og sine to søstre. — Brødrene Ingebret og Fredrik Dørheim fra Hjelmeland hilser slekt og kjente. — Børge Haugland fra Ølen hilser kjente. — Maria Tysdal, Eagel Grove, lowa, hilser heim til Årdal. — Det samme gjør søsteren Anna. — Edward N. Goa og hustru Lena, født Hansen, hilser slekt og kjente i Randaberg, Sunde og Stavanger. — Serina Skartveit fra Hjelmeland hilser heim og til sin avdøde manns slektninger på Fister. — I Bode, lowa, var jeg innom Ed E. Goas søster, enke etter Tormod Berge — og så til hølebuen Thore Selvik, som hilser mor og søsken. — Krist Norland, Forest City, hilser søsken, Rakel Fuglestad, Austraat, og familien Torgersen, Buøy, Bernt Skjelbrei og Gabriel Norland. — Adolf Holm hilser bror Endre Fureholm, Åmøy, Inger Ådnøy, Bjørn og Endre Asbøy, og Kristoffer og Peder Ådnøy, Horve. — Malena Røgenes Hatløy hilser Rasmus og Andreas Ørland, Sandnes, Maria, Samuel Ager, Martha Rørheim, Tjerand Hatløy, Serina Hale, Sander og Rasmus Jørstad, Ombo. — Nils Nilsen fra Skjørestad, Høyland, hilser heim til alle sine søsken. — Johan E. Olsen og Inger hilser søster og brødre.

Var i Lake Miles, lowa, hos brødrene Erling og Ola Svendsen fra Kylles. De hilser foreldre og alle søsken. — Thorstein Soma, Breicellyn, Minnesota, hilser slekt og kjente. — Peder Alne hilser og rennesøybuen Jacob Helland hilser sine to brødre og søster. — Adolf Arsvold, Rake, lowa, hilser Samuel Gimra og kjente.

I Fairmont, Minn., var jeg innom hos Alfred Helland og hustru Bergitta, født Eiane, og hennes søster Kristina, som alle hilser heim. — Forsandbuen Ivar Berge, Hanska, Minn., hilser bror Marselius Berge og søster fru Maria Aske, Stavanger. — Bertha Hvidding og Lars L. Lerang, hvis mor var fra Idsø, hilser kjente. — Fru Simon Knudsen hilser søsken Ånen og Tore Helland og fru Øvrebø, Stavanger. — Lars Stangeland, lowa. hilser heim. — Olav Rettedal og hustru Dagmar, født Eriksen, hilser heim til Stavanger og Høgsfjord. — Haakon Norås hilser mor og søsken. — Severin Soma, Austin, hilser kjente. — I Lansboro var jeg hos Karina Berge, broren Aadne Berge, og Bernhard Berge som er gift med Borghild Ferkingstad, som hilser heim til henns foreldre og søsken, Peder Berge, Amanda Torkelsen, Marselius Helle, fam. P. Thu, Børge og Rakelana på Ullanhaug. — Isak R. Johnsen, hvis far var fra Rodabakken i Strand, hilser sin slekt. — Søsteren Claurense hilser de samme og nevnte også Ingeborg Vaula i Strand. Vil noen skrive til dem? Adresse: Lansboro, Minn.

Var innom hos Svend Soma og hustru Ingeborg, født Åsheim. — Trygve Undem, Minneapolis, hilser Rasmus Undem og Martha Tjaaland. —S. Jacobsen hilser Signe Haualand, Ingeborg Høgstad og Jacob Jåtun. — Conrad Sleire hilser heim, — likeså Malena Hognestad, — Frida Hygren, — Sina Meland. — Charley Olsen hilser heim, — likeså egersunderen Hans Hansen og fru Jensen. — Studenten Arne Kleppe hilser for eldre på Sola og søsken.

Fra Minneapolis bar det til Eau Claire, Wisconsin, der jeg først gikk til Simon Lima og hustru Sikke, født Tjelta. De hilser heim til søstrene Josefine og Selma. — Var og hos Trygve Garborg som hilser mor og søsken. — Tormod Garborg hilser Nils Garborg med familie. —Var siden hos Simons bror, Svend Lima, som bodde om lag 20 mil fra byen. Han hilser sine søsken. —Ved Codolt var jeg hos Sam Arnesen som hilser sine brødre og søstre. — Reista så til Blair, der jeg var hos Theodor og Albert Austin, sønner etter min fars søster Maren, som reiste over i 1864. De hilser alle sine søsken barn. — Reiste så til Martin Auestad og hustru Janna, født Lea, som hilser hennes mor og alle søsken. — I Cambridge var jeg hos Ola Vasbø og hustru, som hilser brødre og søstre. — Thor Hogstad hilser mor Lina og alle søsken, Ingvald Skjørestad, Berge Haualand, Ola og Pauline Hogstad. — Thorvald Røynli hilser Lars Røynli og alle søskenbarn. — Andreas Bjerkreim hilser brødre og søstre. — I Illinois var jeg først i Steward, hos Lars Larsen Øksnevad fra Klepp, og hustru, som hilser foreldre og søsken. — Bertha Knudsen, født Wik, Erfjord, hilser heim. — Olav Nesheim hilser slekt og kjente. — Fru Tora Cederholm og søsteren Thea, født Ormøy, hilser Johanna Thorsen og sin slekt på øyene. — Petra A. Mæle, født Høle, Ombo, hilser heim. — Lina Kingstad, født Mjåland, hilser heim. — Gustav Stangeland fra Bokn hilser heim. — Asbjørn Seldal hilser Hanna Hommeland. — Martin Egeland hilser Kristoffer Egeland, Hillevåg. — Enevald Soma hilser fru Klara Vatne, Karl Soma og Reiar Soma Øksnevad, Ivar Hinna og hustru Theresia, f. Hetland — og hennes bror Søren Hetland, hilser Reiar Hetland, Hilda Brueland og Jenny Auestad. — Svend Auestad hilser far og mor og søsken på Hana. — Michal Vagle hilser mor Stine Vagle og søsken. — Herbert Knudsen hilser Andreas Hommersand og sin slekt. — Martin Larsen hilser mor, Elisabet Øksnevad, og søsken. — Carl Ågesen fra Hanasand, Rennesøy, hilser heim. — Olav Olsen fra Egersund hilser Oscar Puntervold og sine fem søsken. — Gustav Birkedal hilser Martha, Martin, Ingebret, Knut og Martha og Rasmus Birkedal. — Georg Ericsen hilser søsken, Thorvald og Kirsten og alle.

Einar Leigvold hilser mor Olava Leigvold og søsken. — Lars Tasta hilser alle søsken. — Brødrene Claus og Olaus Svela hilser søsken i Bjerkreim. —Anna Nilsen, født Salte, hilser Kornelius Braut. — Brødrene Andreas og Magnus Svihus og hustru hilser søsken. — Ole Helgeland fra Hjelmeland hilser heim. — Kristian Todnem fra Randaberg hilser heim. — Thor Stendal og hustru Elina, født Seglem, hilser sine foreldre og søsken. — Johan Lunde fra Åmøy hilser alle søsken. — Det samme gjør Julius Lunde i DeKalb — og Carl Bø. — Hanna Johnsen, født Røynli, hilser sine søsken. — Hilsen til brødrene Harald og Martin Øglend fra bror i Shabbona. — Laura Torland hilser familien Fjermestad, Pauline og Gjertrud Hogstad, Laura Haualand, Martha og Jonas Gjesdal og Jonas Fjermestad, Ål gård. — Sivert Bjørka og Gurina hilser til Barka og Roalsøy. — Knut Bjelland og hustru Gunhild fra Jelsa hilser sine søsken i Nedstrand, Jelsa, Hinna og Stavanger. — Ole Andersen fra Sandeid og hustru Sina. født Horpestad, hilser heim. — Nykommerparet Thor Andreassen og hustru Maria, født Tengs, hilser foreldre i Egersund og søsken.

I Sheridan var jeg hos Tore og Martin Riska og søstrene fru Maria Larsen og Ingeborg Sæbø, som hilser sine søsken i Stavanger, Marthine og Serina, og Thorvald Riska, Vikedal. — Martins hustru Martha hilser og far, Kristian Stangeland, Haave. — Kristina Johnsen hilser bror Konrad Lunde, Sandnes. — Jacob Abrahamsen Floen fra Høle hilser heim. Han er 58 år. — Anna Johnsen fra Feøynå, og Berthine Mæle fra Årdal hilser heim, — likeså Bert Møller. — Finnøybuen B. O. Berge hilser bror Kristian Berge. — Alma og Carl N. Goa hilser Magnus Egeland, Ålgård og Kristian Egeland, Thorwald T. Goa sine søsken pa Randaberg, — Tom O. Goa og hustru Anna, født Leigvold, hilser heim. — Hans Bø og hustru Bertella, født Dahle, hilser Anna Riska, Malena Anda, Anna Hegheim, Gustava og Brita på Fogn og Jens Bø. —Sofia Dahle hilser søstrene Borghild, Karen og Petra. — Hr. og fru Johan Rygg hilser heim. — Kristina Krug, født Tjora, og søsteren fru Mina Thorsen, hilser heim til søsken. — Ingolv Iversen hilser mor, fru Skjørestad, Hillevåg, og søsken. — Ola Alsvik og hustru Borghild og søsteren Gerda Øvbø, født Nærland, hilser heim til Finnøy og Strand. —Ola Bru og Christ Sokn hilser heim. — Tormod Nes fra Vikedal hilser heim. — Maren Brekke, Lisbon. hilser søsken. — Pastor Nils Klungtveidt fra Nedstrand hilser heim. — Gunvald Bensen fra Kvaløy hilser mor og søsken. — William Larsen fra Tysvær hilser heim. — Osmund Magnus fra Vikedal hilser søster og slekt ellers. — Anders Tvedt fra Nedstrand og hustru Kristofa hilser heim. — Arthur Riveland hilser Hans Aase, Bertha Riveland og Ola Livastøl (om han lever?). — Erik Haugstad hilser Mathilde, Ola og Malena.

Lars Espevik og hustru hilser Gudmund Espevik, Gurina Mjølsnes, Karina Wold, Rasmus Nedstrand, Johannes Nortveidt og Lisa Sivertsen Usken. — Bertha Kloster fra Erfjord hilser heim. — Fru M. Bjuland og Hanna Skarv fra Sand i Leland hilser heim. — Laura Gudmestad og Maria Wilhelmsen til Bergsmauet 8 a, Stavanger. — Johan Estvold hilser heim. — Ben Eike til Ola Eike, Skartveit, og mor, Bertha Eike, Anna Norhus, Bertin Haaland, Rasmus, Sigvald og Martha Vinterhus, Sand. — Elisabeth Finnestad hilser sine søsken på Sunde. — Hennes brorsønn, Edvin Sunde, hilser mor Alida Sunde og søsken. — Breikreim-buene Magnus og Bernt Birkeland hilser kjente. — Deres mor, Ragnhild Birkeland og Rasmus Egeland og hustru hilser Tobias Egeland, Helle.

Nå nærmer jeg meg Chicago og kom først til Enevald Ludvigsen, som hilser meget heim. — Eric Eike hilser mor. fru Serina Eriksen, Stavanger. — I Chicago bodde jeg hos stavangermannen Olav Brinemann og hustru Anna, født Fuglestad, Røyneberg, som hilser søsken og kjente. — Nils Lyse og hustru Berta, født Espedal, hilser søsken og fru R. Skjørestad. — Helge N. Goa hilser meget heim. — Tora og Johan Olsen fra Egeland, Kvinesdal, hilser heim. Hun var født Skadberg, Sola.

Johanna Vigrestad og Mary Haarr hilser heim. — Fredrik Olsen fra Stavanger hilser Karl Bensen, Løkkeveien og Sina Torkelsen, Hillevåg. — Peder Kalheim fra Finnøy kom over for 60 år siden. — Martha Larsen hilser mor, fru Rakel Hatleskog, Stavanger. — Thore Vølstad fra Tasta hilser mor og søsken. — Hans og Taletta Stemmen hilser Johan Stemmen, Torbjørn Gjesteland, Petra Høle, Gunnar Bjelland, Kamille og Nilla. — Sadie Johnsen hilser Ingeborg og Petra Hogstad, Sandnes. — Rakel Thu og Severin hilser politibetjent Olav Bjelland, Stavanger, Beate Haualand, Sandnes, og kjente. — Til de samme er det hilsen fra Peder Bjelland. — Rakel Larsen, født Frøyland, hilser sine søsken. — Gustav Hetland fra Høyland hilser heim. — Lina Malmin hilser heim. Elisabet og Ivar Selvik hilser Albert Tengesdal, Kristina og Toralv Tengesdal, Theresia Jakobsen, Sverre Selvik, Laurense Gjesteland, Sivert Lervik, Lena Hagen og Petra Høle. — Lars Husebø fra Hundvåg og hustru hilser Jonas Husebø og Rasmus Oanes. — Olaus O. Nesvik og Ella hilser Martin Nesvik og Olida, Andreas og Ingeborg Joa. — Birger Alveskjer og Sina hilser mor og søsken på Rørheim, Ombo. — Lotte Sande hilser far, Adolf Sporeland, mor og alle søsken. — Gunda Joa hilser sin søster Alida Joa, Stavanger, og tanten, Kirsten Bendiksen. Austråt.

Jenny Thorsen hilser far, Lars Sirevåg, og søsken. — Johan Thorsen hilser sine søsken i og ved Sandnes. — Hanna Gulliksen hilser Signe Ramsland og Gunda Torkilsen. — Svend Svendsen er 85 år og kom som 10-åring fra Dusevik, han hilser sin slekt. — Andreas Svendsen fra Auestad i Høyland har vært i 62 år der borte, og hilser heim til Auestad. — Baker T H. Barka hilser sine søstre i Lervik og Charles Olsen. — Osmund Espedal hilser sin hustru og barn. —

Formannen i Stavangerforeningen, Ole Østergren, hilser heim. — Enevald Tengesdal hilser bror og søstre. — Det samme gjør hans bror Emil Dahl og hustru Anna, født Oanes, — og Fred og hans hustru Magnhild Nilsen, født Tengesdal. — Martin, Otto og Ed. Dahl med sine familier hilser heim. — Paul O. Fløysvik hilser Anna Fløysvik, Johan og Tilla Fløysvik, og hans søskens slekter. — Bergit Nordskog hilser Rasmus Aasland,Haldis Halvorsen, Selma Husebø, Bergliot Aasland og Ingfrid. — Rakel Østebø og Mandius Johan Fuglestad hilser Johan Østebø, Stavanger, og søsken. — Magnus Sola hilser heim. — Brødrene Lars E. Sola og Johan hilser til mor, Regine Sola. —Signe Sviland hilser Reinert, Ådne og Asbjørn Sviland, Selma Hetland, Figgjo, Sofie Leland og Finn og alle på Kylles. — Thor Ølbør hilser bror og søster. Enok Sola hilser Lars Andreas Sola, Skadberg, og Sverre Sola. Stavanger. —

Bjarne Skjørestad hilser Ingvald Skjørestad og alle søsken. — Ingeborg Adams hilser broren Andreas Hommersand og alle kjente. — Betzy Larsen, Enok og Karl Thorsen hilser heim, og særlig til Kapt Langes gate 35, Stavanger. — Henrik Rasmussen hilser Gurina H. Goa og søsken. — Gunleiv Løge og hustru Ragna, født Larsen, fra Stavanger, hilser heim. — Jens Eskeland hilser familien, Jonas, Rasmus og Godfred Eskeland. — Alfred Hyland hilser Aseus Reianes, Gurina og Sverre Hølland og Arne Hølland, Schancheholen. —

Håkon Skåra fra Egersund hilser mor og far og søsken der. — Ragnvald Bjerga hilser Olaf og Klara Bjerga, Randøy. — Gerhard N. Goa hilser heim. — Brødrene Johan og Albert Rosnes hilser heim til Åmøy og søsken. — Østen Førre Randø hilser heim. — Gabriel Lunde og hustru hilser heim ti! Roalsøy og Åmøy. — Ingeborg og Otto Jensen, Chicago, hilser alle søsken på Jåtten og Hana. —Hr. og fru Wiksø hilser sine søsken i Stavanger, Tasta og Ganddal. — Adolf Thorsen hilser sine foreldre og søsken i Sandnes.

I New York hilste jeg på Randi Undem, Rigmor Thomassen, Karl Holm og Carl W. Refsland, som alle hilser heim. Dette var en del av dem jeg møtte på min ferd i vesterheimen.

Vennligst Gunnar Hogstad.

1950

SA 7. august 1950

Link til PDF fil av artikkel i SA

Rogalendinger på Stavangerlagstevne i Sør Dakota hilser heim

Amerikabrev til Aftenbladet fra Gunnar Hogstad

Siste gangen jeg skrev, var jeg i Fargo, N. Dakota. Der hadde de nettopp feiret byens 75-års jubileum. Jeg ble intervjuet av radiofolk, og fortalte da kort hvem jeg var. På den måten kom jeg i kontakt med en stavangermann der, måler Rolf Jacobsen og hustru Signe. De ba meg hilse hans mor, fru Anna Jacobsen, Suldalsgaten 75, Stavanger, og ellers hele familien.

I Red Riverdalen Fra Fargo bar det med buss til Rothsay, Min., som ligger i Red Riverdalen, om lag 80 miles sør for Fargo. Fra Fargo til Fargres Falls som ligger 100 miles lenger 'i. er det mye norsk busetting. Der hilste jeg på mange nord menn. De fleste var født i Amerika, av 2 og 3 generasjon, og snakket godt norsk. Et lag som kaltes for Landslaget, av folk fra Land på Østlandet, hadde nettopp stevne der.

Hundrer på hundrer av sangere, men også for de tusener på tusener av publikum.

Det i en ekte Syttende Mai stemning over det norske Chicago på fredag kveld, da den store folkevandring foregikk til Northwest Armory. Over fire og et halvt tusen mennesker troppet opp, betalte to dollar hver og fylte det veldige lokale.... og ikke en eneste gikk bort skuffet. Tvert i mot, hver eneste en med en dråpe norsk blod i sine årer var stolt og takknemlig

VI den norsk-amerikanske presse har så lett for å bli beskyldt for å ta munnen. for full når vi skriver om vare norskamerikanske tilstelninger. Det er derfor på sin plass å påpeke at de store amerikanske dagsaviser ikke var beskjeden i sin omtale av Sangerfestens hovedkonsert. Vi tror at det ikke har bare øyeblikkets interesse men også historisk verdi a gjengi et par av disse artikler..

SA følger utklipp fra Chicago Daily Newes, som forteller at nesten 1000 sangere fra 30 norske sangforeninger fra 14 amerikanske stater og fra Canada tok del, og fra Chicago Herald American. Begge aviser er fulle av begeistring over sangen og sangerfesten.

Neste sangerfest holdes i Sioux City, Iowa i 1952, forteller Viking. Forberedelsene er sikkert begynt allerede.

SA 31. august 1950

Dødsfall i Amerika.

Andreas Frøyland er død. 70 år gammel i Astoria, S Dakota. Han var sønn av Rakel og Sven Frøyland som utvandret fra Riska. Hans hustru var fra Karmøy og lever. Hermed mine hjerteligste helsinger til familie, slekt og venner i Stavanger og Rogaland. GUNNAR HOGSTAD.

SA 13. desember 1950

Julebåten til Stavanger søndag

Stavangerfjord, har meldt sin ankomst til Bergen lørdag kveld, og skipet kommer da til Stavanger søndag morgen eller formiddag. Skipet har 552 passasjerer denne gangen. 72 går i land her. Blant disse er Jon, Odd og June Western, Thomas Hjelmervik, Jon og Ragnhild Jonsen, Ragnhild Østbø, Ingrid Stavnem, Gunnar Hogstad, Leif Larsen, Alfred Nielsen, Thomas og Margrethe Økland, Anna og Aagot Østvold, Sandnes, Jakob Støle, Haugesund, Olav, Ellen og Dagfinn Ferkingstad. Blant de øvrige passajerer er tre av den norske FN-delegasJon: C. J. Hambro, professor Worm Muller og redaktør Trond Hegna. Professor Francis Bull har vært på foredragsturne i USA fra vest kyst til østkyst. Videre kommer Ake Anker Ording, skipsreder Wilh. Wilhelmsen, direktør Sigurd Winsns. direktør Gjestlaiid ved Norsk Hydro, advokat Sverdrup Thygesen, professor Asbjørn Følling. Berliot Lindbergh Goldberg og Jack Osmond, som er leder for Det norsk-amerikanske handelskammer i Oslo.

SA 16. desember 1950

Med julebåten

Mange passasjerer vil gå i land her i morgen Etter den siste meldlngen er Stavangerfjord, på vei fra New York blitt et par timer forsinket etter den tid som ble nevnt tidligere. Julebåten ventes til Bergen kl. 2 i natt. Til Stavanger kommer den kl. 15 (3) i morgen, avgang kl. 18. Samvirkende Musikkorps vil spille juletoner på kaien.

Etter det Aftenbladet får vite, går disse i land i Stavanger:

Mr. Gunvald Aadland, New Bedford, Mass.

Mr. Sigurd C. Alfsnes og Mrs. Pearl Alfsnes, San Anselmo, Cal.

Mr. Torleiv Haaland, New Bedford, Mass.

Miss Olly Haga, Brooklyn. N.Y.

Mr. Jon Jonsen og Miss Ragnhild Jonsen, Stavanger

Mr. Johan Knutsen, New Bedf. Mass.

Mrs. Agnes Myhre, Brooklyn, N.Y.

Mrs. Martha Nordbø. New York, N.Y. Miss Ragnhild Østbø, Stavanger

Mr. Peter Pedersen, Brooklyn, N.Y.

Miss Ingrid Stavnem, Stavanger

Miss Rut Hanlet Tollefsen. Haugesund

Mr. Lars Aadland, Bedford, Mass.

Mr. Lars Aalgaard, Big Timber, Mont.

Miss Ruth Ådland, Seattle. Wash.

Mr. Christian Anda, Chicago, 111.

Mr. George Åsheim, New York, N.Y.

Miss Gunda Baustad, Stavanger

Mr. Torger Baustad, Fillmore, N.D,

Mrs. Anna Berrntzen, Seattle, Wash.

Mr. Erling J. Danstol, Eureka, Cal.

Mr. Simon Davidson. Fairhaven, Mass.

Mr. Erling Edwardsen, New Bedford, Mass.

Mr. Aslak Egeland, Sandnes

Mr. Egil Ellingsen, New Bedf.. Mass.

Mr. Osmund Espedahl, Story City, lowa

Mr. Ingvald Fadnes. Brooklyn, N.Y,

Mr. Olav Ferkingstad.

Mrs. Ellen Ferkingstad og Mister Dagfin Ferkingstad, Seattle, Wash.

Miss 'Astrid Fostervold, Minneapolis, Minn.

Mr. Halvor Halvorsen og Mrs. Astri Halvorsen. Sioux Falls, S.D.

Mr. Olaf Hansen, Kopervik

Mr. Chris Hansen, Chicago, Ill.

Mr. Gunnar Hogstad, Stavanger

Mr. Torger Hundseid, Vikedal

Mr. Sigurd Johnsen og Mrs. Sadle Johnsen, Schohola, Pa.

Mr. Alfred Knutson, Deerfleld Wis.

Mr. Lars Kristoffersen og Mrs. Mar grethe Kristoffersen, Fairhaven, Mass.

Mr. Karl Larsen, New Bedford, Mass.

Mr. Lars Larsen. New Bedford, Mass.

Mr. Leif Larsen. Stavanger

Mr. John Liknes og Mrs. Mina Liknes. Brooklyn, N.Y.

Mr. Sven Meling, Forest City, lowa

Mr. Alfred Nielsen, Stavanger

Mr. Trygve Bull Njaa. Chicago. Ill.

Mr. Haakan Øglænd, Brooklyn, NY.

Mr. Thomas Økland. Stavanger

Mrs. Margrethe Økland. Stavanger

Mirs Bergit Osland og Miss Marit Osland. Cooperstown, ND.

Mr. Ketil Osland.

Mister Ketil Osland og Mister Asbjørn Osland, Cooperstown. N. D.

Mrs. Anna Osvold og Miss Aagot Osvold, Sandnes

Mr. Tandrup Saltveit, Goodridge, Minn.

Mr. Tankred Sande. Shabbonn. Ill.

Mr. Svend Sinnes. Seattle, Wash.

Mr Sømme. Exelslor. Minn.

Miss Olga Sørensen. San Mateo. Cal.

Miss Eldie Søyland. Tarrytown. N.Y.

Mr. Einar Stange. Fairhaven, Mass.

Mr. Stephen Wuchek og Mrs. Karen Wuchek. Tarrytown, N.Y.

SA 16. januar 1951

DETTE AVSNITTET ER IKKE FERDIG. Vansker med OCR

Gunnar Hogstad har med mange Amerika-hilsener

Gunnar Hogstad kom heim fra Amerika med mange hilsener Her er en hel del:

I Juanitta. N Dakota, var jeg hos fru Jorina Ramdal. datter av Eiven Lura. Hun hilser alle som husker henne. Mannens bror Jesper Ramdal. hilser også- Martin Bø og Ola Lende hilser heim. like så Torger Stangeland til brødre og søstre på Hinna og Joa. Karon og Torger Stangeland hilser hennes far Svend Vølstad. Sandnes, og til søsken. Jarluf Varhaug hilser heim til Varhaug. Gunnar Ellingsen og hustru Inger og Fanuel Elliniaen og Maria hilser mor ol* kjen' dd Vagle. Ganddal Erna! Stangeland hilser slekt oa kjente Jeg så på «råvene til Alfred Skaar Elling Ellingsen. Arne K. Hovland og Martin Nevland. kjente roga lendinger som har funnet sin grav vest i N. Dakota. Samuel Skaar hilser sine tanter og onkel. Fru Stanl*/ Nygård hilser mor. fru An na Ualand og ulle sosken. Emil Nygård hilser sine sosken Lars ingebretsen Tasta i New Roekford. Ingvald Gjerdraas og Thomas Gjerdraas hilser heim Derfrå har det til Cilendive. Montana, der jeg først gikk til Carl Idland og hustru Maria. De hilser Klara Larsen i Stavanger Oscar Idland. Ålgård, fru Anna Kydland og Steinar Idland. Erling foøsfleld og hustru Sina født Id land. og hennes bror og søster hil ser heim til Idland. til Anas r fjeld og fru Mellemstrand Undem Hellandsbuan Andreas Høyland hilser heim. likes.') Timebuen Tryg ve Ree, Svend Oftedal og frue Daa, født Roseland Toiief Frøy land hilser til Andreas Frøvland og frue, Ålgård. Hilsen til starts Helland. Bertha Frøyland. Hille våg. Maria. Grete Malena. Sina 00 Over Søyland fra Ole Søyland Hans Hansen og frue hilser for eldre pa Sandved og søsken Fru Gustava Vashus. født Malmin hil ser heim. Det samme gjør Beate* ren. fru Anna Søyland Osmund Vashus hilser fru Sina Hogstad. Sandnes. Nils Herikstad og hustru Sofie, født Orre, hilser heim Tom Malmin og hustru Inga hilser heim Christ Bjelland fra Ogna hilser heim til søsken. Emma. dattcr av Lisa Skaar. Sandnes, hilser søsken Anna Røysland hilser heim. Mar tha Bø hilser mor og søsken Lu ther Aareskjold hilser Gunnar Aareskjold. Gina og Alfred A.m skjold. Hellelandsbuen Kolbein Hogstad og Sokndalsbucn Thor vald Aalgaard hilser heim. Carl Jol.an Aasland hilser Kristoffer Aasland. Ålgård, søstre på Karmøy og i Haugesund. Chr. Aasland os brødrene Svendsen. Sandnes. Wil helm Hægre hilser mor oa Austrit og søsken. Ole Ormø. Circle hil ser sine søstre fru Lavrense Isak sen og fru Anna Johnsen. Stavan ger, alle søskenbarn nå Ormøv oe. fru Sofie G. Hogstad. Frank F i n r - mestad hilser alle søsken. Alf Espeland. Sidney. hilser til mor og alle søsken nå Ålgård. Inga Espe land hilser sin mor Serine Egpf land og bror og familie pfi Au strat. Kime lapelw* 4 og hustiu Karen hilaer mor og Låra R. fru Gudrun Aarsvold. fru Malena Vathne. Soma, JeoperßagO og alle på Bråstein. Fru Serma Bråstein hilser til Johan Norheim Kvel uren. og Martha Norheim Sorbo Am- Stangeland, Lura, Therooto Haaland. Figgjo, liergit Rage. Nesvik Thor. Peder Lea og alle pa Bråatein. Hans Palnbreec og An dr»w Hovland hilser Salve og Tom Svela. Sandnes. Fru YV Hegre hil* mt Byen Vaavaafl og allo Mente Brødrene Cornelius og Peder Folkvord hilder mor. BerthO FolkVOrd. f>g brødre oi! søstre nå Stan geltnd ot Bruolend oe alle etter P Bl tein. Cornelius' hustru stammet fra Bråstein. mens Peders hustru stammer fra tidlim-ro nrMIpner J Riadal på Tau, Hennes slekt derfrå hilses Fnevald Skaar hilaer fru Ellen Lima. Ai.stråt ReStavanter, Harald Li ma Sverre. Arne. Maria o_ Ole dS Auatrit. Sokndalabuen Hans Thomsen hilser heim. Jacob Stontcland hil ser Ola. Theodor og Kr: Man Stan peland. Sofie Lutsi. og Martin og oia. Ola iv Haugstad Pauline oe Padl r Hogstad. Carl Roalkvam hilser sin bror i Vikedal oe slekt og kjente. Johan Kartevold hilser sosken og kjente Fra Rig Timlur hilaer Johan Bø fi a Naerbe og hustru født Helvik heim Hellelandabuen TVtor Birke land hilaer Hl alle som husker ham Sigvald P. Undem hilser mor Arne Ourestnd ng Theodor AarreItad og huatni Tora. fodt Undem hilaer heim Likeaå er det hilscn fra Olav Ollestad or Daniel Am dahl Harald oe Hobert Tjaaland hilser Hans Tiaaland. Time Alfn-d Undem hilser mor ot sosken. Ma ria og Peder FU rlnnd ot Kristina hilaer Svend cv Berta Tieshelm oe sosken pfl Aløård og Vølstad Sven Hetland hil.-, r heim til Hel leland. Tom Olsen fra GjTO hilser heim. Erik Hammersmnrk og hu stru Anna. fodt Mydland, biller Reiar Berte Torkel Harm mersmark. Øgreid Pedei Sf-rdnl og Retfitia Hogstad. Flekkefjord Kaare Øyestad og hustru, født Røyneberg hilser foreldre o_ sø ski-n. Bkomaker Gustav Stenber-* og hustru Melllo hilaer heim til Helleland oe alle kjente. Rina Om dahl hilser til Sokndal. Likcsfl Ha rald Rø. Alma. Torger og Jonas Motland hilaer til Ole og Anna Motland. alle søsken og kjente Otto Begrov hilaer kthariti og Gi na Segrov og al li' sosken og klente Torger Lnmmeiand hilser til Hel leland. Ole Mosnes og frue hilser heim Fru Ellen ThOßloen. født Skretting. Varhaug, hilser heim Olaua Wold hilser helm. Gunn;.r Olsen fra Bakka hilser heim Tor |Or Hundseid hilser li] Vikedal Hos liraut i Mills City. På tilhakeveien ble det -'ans Mills City hoa i Johan Braut og hu stru Rnenhild og hennes stater. fru Anna Magnusen fra Mvrestøl. Fra disse hilæi hans mor. fru Inger '¦raut. Nese. Ingebret Braut og fru Thea Braut, Lars og Kristian Mv restøl. fru Inga Mydland Bryne og Toll<-'v Braut, Øystein Nano og Erling Braut. Kleppo Så bar det austover mot N. Da kota Igjen. ' nn in Welleo* ton. der ieg motte Laurits Tor bjørnsen fra Buty Han hilser sin bror Kornelius Torbjørnoon og so.-ter. fru Råkil Muine-', Åkra.— 1 Krogedal hilaer alle otokon Fru Sofie Knutsen hilaer bror og hela lin loki ofl Bola Og v»'d Sand nes. — Torbjarnaen hilaer også til Mons Hellevik, Casper Hermansen. Edvin Haaland Martin og BettV Anda Hinna Tonn. s Hemsen og Jonas Tønnesen fro Heskestad hil ser sosken og kjente. Jens Tenges dal hilser tii Tengesdal. bror i Egersund og Kirsten. Julius og l'« tra Egga hilser heim. Likes.i hilser Ola oe Tollett Tengesdal I Red Rivrrdalen. Så bar det ost og nedover den flotte Red Riverdelen. der mange nordmann bar fine <"* gode far mor Rlant ditto ef Bola-buen Pe der Mtgnuaaen Tjora. Han hilser sin mor. fru Tomme Mognuottn Tjora ofl olle Bt-ken. Gabriel E. Olberg hilser til foreldre ou søs ken i Sola. Thorvald Kolne:* hilser sine brodre Nils osi Laurits Kol nes Fm Einer Lunde Schelly hil ser sm -lekt ofl PinnØy og alle et ter Nils Rendiksen Limde, Austre Amoy. Sam Orn hilaer sin slekt Profoaaor Brown Morheid hilser Jona Mai Bjarne Øglænd, Sandnes. — Breivik hilaer lint foreldre i Btavanger. Fru Ella Hansen hilser Rakel. Anna. Albert n- Ingeborg Riska. Tjelman oe Filen Knutsen hilser til hennes siokt pfl Karmov fru Anna Piorgo. Taraldsen nA Sandnes. S Meling* familie i Stav anger. Maria Vikedal oe flara Pastor Hauia hilaer biakoa Mer* thinuasen, Stavenger. JPastorSvtnd ler fru Anna Lom meland, Kverneland, oe bror» n politibetjent Njaa Brynt Så bar turen til MinneapolN. der leg motte Reinhard Beneen og BØOter fru Laura Vtrtttrd.tOffl hilaer heim til Firuiov. Nora Hol berg hilter slekt og kjente. Erna Ramlo hilser brødrene Torstein. Endre. Ola. Børe ot* Emanuel Høi land og søstrene Anna oe Kristina Håkon Øksnevad og frue hilser mor, Oletm Øksnevad, Bryne. og soster og brødre. Tiden eikk fra meg så -og fikk ikke se sa mange jeg ville i Minneannlis Reiste der frå til Rlair. VVis. for I stikke innom tv i enbarn Theo dor og Albert Austin De hilser alle sine søskenbarn i Norge I Cambridge kom jeg først til BJerkrelnabucn Ola Vasby ot frue' Abigal. som begge W fra Orsda |oa De har tro lint tannai nene driver de to Der OÉ leg det mest moderne fios D.i var inn lagt elevatorar i ajgdaalrennan. Når dei ville bt tjeaaelen ut var det b.ve a trykka pl tn knapp, s - Kjedselen ganske sakte ned* ever og ut i tn automatisk niod preder, som do ai nttt trek* toren foran nar dea var full. Fra familien Vasbv er det hilBen til Anna og Ole Motland I.ai: 00 Ingeborg Vasbo. Helena Nilsen Niiie Leomand, Ana iversen. Inge* bort oa Otkar Bjordal Malmin Peder K\itle. Ander I Lien Valand Herdla Brueland. Thomas ou Thea Olsen, fru Ingeborg Segrov, Saka* i ias Segrov, Johen Vaabe, Vikeså Sk.u. Skeiene. Klara V dal. Aiida Hoaatad. Ole oi Olovo Thorvald Rtynlid hilai r Lars Røynli ot sin slekt p| Hana og Helland, Thor Haugstad og bu mv Amanda oa hennes bredre hilaer fru Lina Thoræn Hoaatad. hans brtdri ot so 11«-. ot henni i (tr Tennes Odland. Bjerkreim, iom »i»-t ogal tr hilsen til fra sonnene hans. Martin Auestad Og hustru Janna. fodt Lea. hilser heim til hennes mor. fru Lea. Saudi.. ¦atken i og ve.i Sandnes. Martini to brodre og sosken og hele hans store slekt.

SA 20. januar 1951

Hilsener fra norsk-amerikanere Gunnar Hogstad møtte på reisen

Ikke langt fra Arnold Park, dir det står en minnestøtte for sett lernes siste kamp mot indianerne i 1857 ligger byen Milford i lowa. Der besøkte jeg blant andre en driftig tysværbu, Hans Kvinsland og hans hustru, som er fra Loge ved Flekkefjord. De hilser hans gamle far i Tysvær, søsken og kjente. Søsknene Malena Ree, fru Anna Øverland og Ola Kvia hilser sine søsken på Nærbø, Andreas, Maria og Kjersten Bendiksen Brualand. Likeså hilser Albert og Sevrin Askeland. Ingvald Sivertsen hilser sin søster i Tys vær. Stavangermannen Alfred Dagfinsen hilser til søster Cesilia Dagfinsen.

I Ida Grove lowa var jeg hos Ingebret Strand og datteren Petra Strand Larsen. De hilser mye til fru Anna Strand og hele familien i Sandnes. Fru Gudrun Meltvedt, Cylinder, lowa, hilser mye heim til Strand og til familien Odd Lunde, Rogstad Reinert Pedersen fra Skudenes, Mick Budd og Andreas Svensen i fra Bokn hilser heim.

Ingebret j Maaland og fru hilser til slekt og Venner. Brødrene Martin og Johan Berge i Estherville hilser heim til Førde.

Olaf Tvedt som er fra Haugesundskanten, driver det stort. Han har flere farmer og korn-elevatorer i byen. Han hilser Erna Fagerland og Alma Tvedt, Haugesund Sparebank, og sine andre søsken.

Årdalsbuen Peder Skogerbo, Story City, hilser heim. Det samme gjør Hjelmelandsbuen Mandius Hetland, Tom Randa Emmetsburg og Gustav Tvedt. Hjelmelandsbuen Andreas Hausken, Dunnell, Minn., hilser heim til søsteren Serina Li, Ellen, Hildur og Ola Fister, Johan Hausken Nordbø, Jensine Hausken, Vikedal og Jens Li. John Stenersen, Estherville, hil ser Bertel Gord. Roy Slmundsen fra Rolfe hilser Johan Stangeland i Randabergkoret. De fleste jeg har mølt, hilser til Randabergko rot Arne Ano får hilsen fra sin tante, som Jeg møtte ved Story City. Lars Vadla og hustru Caro line, Estherville, begge er fra Årdal, hilser hans tre brødre i Arial, søsteren fru Eiane, Sokn, fru Vadlas far i Årdal og alle hennes søsken. Anen Vadla og hustru Martha født Tysdal, Dunnell. Minn., hilser sine søsken og kjente.

Berge Bø fra Fogn i Estherville, hilser Anen Fister, Margreta Skartvedt Bergttta Frøyland, Algfird, Kristoffer Bø. Fogn. Michal Nilsen, Estherville, fra Goa i Randaberg, hilser sin far Hans Nilsen, søsken og kjente. I Greotinger var Jeg hos Andrew Herem og søsteren Anna, som kom med ein mor fra Sauda for 67 år siden. De har en bror Lars i Estherville. De husker lite til sitt folk i Norge, men vet de er i slekt med Arne Åno, som de alle hilser. Sverre Fauske fra Sauda hilser også heim. Likeså Arne og Åsa Abrahamsen i Ruthven, og O. L. Thorsen. Bort Andersen og hustru Maria, som har kjøpt huset til fru Maren Brekke, hilser fru Anna Jørgensen, Stavanger, fru Thora Stang og Peder Steinnes, Finnøy. Hun var datter av Mons Steinnes, Familien Berentsen i Kopervik hilses også fra Bort Andersen. Han er født i Amerika, men hans slekt er fra Karmøy. Anna Risch fra Mehus, Rennesøy, hilser heim til dem som husker henne. Hun har vært 65 år i Amerika. Jeg møtte også en 82 år gammel lærer fra Karmøy. Han kom til Amerika 14 år gammel. Malvin Handeland, Estherville, hilser Johannes Handeland, Stavanger.

Mabel Lllleland fra Skjold hilser Magdalena fra Kopervik og Ola og Johan Eilerås, Haugesund. I Estherville møtte jeg fru B. O. Holden. Hun er eldste datter av Ivm 1 sn-Jøreotad fra Grinnall. Hun hilser sin slekt i Norge. Alle av Serina Eriksen sine, Endre Skjørestad og Hetland sine, Kitty Hetland, Erling Skjørestad og Maria. Nils Nilsen som stammer fra Hjelmelandsvågen, hilser sin slekt der. Han bor i Estherville. F.n driver. Derfrå bar det til Luvrrne, Minn., for å finne It. S. Gramstad. Han er fra Gramstad i Høyland og er en svær driver. For noen år siden bygde han opp 7 våningshus i byen. Dem leier han ut og har nå satt i gang en materialhandel ute på farmen, som ligger 10 miles utenfor byen. Han selger alle sorter material og bygger ferdighus etter bestilling. Husene blir gjort helt ferdige, er bare å sette på grunnen og flytte inn. For transport setter han hjul under dem og en stor bil sleper dem i vei. De er da helst på en etasje Fem mann hadde han i arbeid utenom sine egne gutter. Han hilser sin far Svend Gramstad og alle søsken. I Luverne møtte Jeg også gamle T. M. Håland fra Klepp. Han hilser heim. Det samme gjør kleppsbuen Ola Øvregård. Gustav Moi hilser til søsteren fru Inga Vagle.

Tille Tofteland fra Lyngdal hilser til dem som husker henne. Derfrå bar det igjen til Madison, S. Dak., der jeg var innom hos John og Karen Lura. De hilser hennes søsken og kjente, og ovente særlig: søstrene Harma og Marie Lura, Sandnes.

I Monterose hilste jeg på Johan Vasvik og Lola. De hilser hans mor, fru Ane Vasvik, Austrått og alle søsken. L. M. Hetland og svigerdatteren, Gustava Hetland, født Lura, hilser til slekt og kjente. Så bar det til Mltchell med kornpalasset som er dekket av alle sorter korn som blir skiftet hvert år. Det brukes til større møter og stevner i staten.

I Mitchell var jeg først hos Jesper Lon og hustru Mathilde. Han er sønn SV Andreas Lunde, Ganddal, og hilser sine søskenbarn Jesper Lunde, Sandnes, Erling Lunde, Ganddal, familien Sirevåg, Stavanger, Bernhard Haualand, Peder Hogstad. Gudrun Vårli og søsken, Hans og Karina Riska, Kamille og Gunnar Bjelland og Bertha J. Skjørestad, Maren Jødestad, Peder Haualand og Laura.

Tønnes Garborg og Johanna hilser hans søster på Oma og familien Tarald Oma, Time.

Thea Andersen, Mitchell, hilser sin bror Henrik Myrland, Stavanger og Mathias Myrland, Høle med familier og kjente på Arnøy. I Mt. Vernon var jeg innom hos Bertha og Gustav Soma. Hun blir 90 år nå i februar, og steller ennå sitt hus. De hilser hans bror på Revheim, Anton, hennes søster, fru Olena Soma, Mostun, Stavanger, og alle Malena Karlsen sine. Thor Espedal hilser sin søster i Hillevåg, Christ Carlsen og hustru Berthe født Soma, hilser også sin slekt i Norge.

Marvln L. Gjesdal hilser sine tanter og onkel Ola E. Hogstad. Olena Slott som er søster av Jonas Lunde, Ganddal, hilser sin slekt der. I en kirke i Mt. Vernon talte en misjonær fra Sør-Amerika. Han var sønn av Svend Malde, Mt. Vernon. Der møtte jeg fru pastor Melby, aom er datter av Olaus Austvold. Knut Gramstad var hennes bestefar. Hun hilser sin slekt Ola Austvold. Fru Helberg Knutsen hilser til broren Andreas og alle slektninger eller». Iver og Theresla Hinna, Malta, 111., hilser til sine søsken og slektatnger i Hetland og Høyland. Fru Birkedal hilser til Peder Birkedal og Bjarne Birkedal med familie i Stavanger og til broren i Høgsfjord. Fru Grethe Jaln Harma. Indiana, reiste for noen år siden fra Stavanger med ni barn. Hun hilser til alle sine slektninger og særlig til søsteren. Randi Undem.

Sjømannshuset i Brooklyn, hilser.

SA 1. desember 1952

Fru Margreta Pedersen er gravlagt fra Sandnes kapell.

Sokneprest A. Tonstad holdt sørgetalen. Gunnar Hogstad la ned krans fra barna, datteren i Norge og sønnen i Amerika. Klokker Aadland la en krans fra barnebarn og barnebarns barn og en fra svigerbarn, og soknepresten fra Svend Auestad, Varhaug, som hadde bodd i mange år hos avdøde. Mange av slekt og kjente hadde funnet veien for å vise den avholdte kvinnen den siste ære. Ved graven gjorde soknepresten tjeneste og Henry Beyer takket for all medkjensle.

SA 28. mai 1953

Takk

For oppmerksomheten på 65 års dagen takkes. GUNNAR HOGSTAD

SA 11. august 1954

60 år er fru Sofie G. Hogstad, på Hommersåk, i dag.

Fru Hogstad er fra Austre Åmøy, men kom i ung alder til Hommersåk, der hun ble gift med Gunnar Hogstad.

Fru Hogstad er en dyktig, stillfarende og godlynt kvinne som har ofret seg helt for hjemmet og barna. Hennes store slekt og venner vil sikkert huske henne på dagen, som feires søndag. Gratulerer.

SA 25. oktober 1954

Et nytt 1909?

Været. Det ser ut til at det blir et 1909 av det nå. Det er det våteste året i dette århundre. På Hogstad fikk jeg inn kornet 3 uker etter høstmarken og da var det dårlig. Andre tok sitt inn under jul. Våren var fin, og høyet kom også dårlig inn for dem som var sent ute. Det regnet til jul og da ble det frost vær. Kanskje vi også i år får regn til jul, og frost når regnet slutter? Av andre våte år kan nevnes 1916 og 23 og 27. Det tørreste året på lang tid var 1889, da mange måtte rive opp havren med rot, om de skulle få litt halm i løa, men så var det heller ingen gjødsling som nå.

Hommersåk, 19. oktober 1954. GUNNAR HOGSTAD

SA 4. mai 1955

Minnehøgtid på Bjerkreim gamleheim

T. T. Fuglestad, den kjende norsk amerikanaren frå Bjerkreim, som døydde jonsokkdagen i fjor sommar i ein alder av over 98 år, vart heidra med ei lita tilstelling på gamleheimen i Bjerkreim 2 mai. Det var nemleg utflytte bjerkreimbuar i USA som ved T. T. Fuglestad samla inn pengar til reising av gamleheimen i Bjerkreim. Da T. T. Fuglestad var heime i Noreg i 1929, overrekte han ein pengesum på omlag 10 000 kroner til Bjerkreim heradstyre, og han sette det vilkåret at dersom ikkje arbeidet kom i gang før han reiste bort att, ville dei dra gåva attende. Arbeidet på gamleheimen kom då straks i gang, og eit stort og gildt hus vart reist på Vikeså.

Då Gunnar Hogstad, Riska, i fjor sommar vitja Bjerkreim, totte han det var meiningslaust at Bjerkreim ikkje på ein synleg måte hadde heidra opphavsmennene til gamleheimen. Han vende seg då til Jo han Vassbø og bad han syrgja for at det vart opphengt eit godt bilete på gamleheimen av T. T. Fuglestad. Vassbø fekk då eit bilete av T. T. Fuglestad som var teke på 90 års dagen. Dette vart forstørra og sett i glas og råme og på møtet i Bjerkreim forsorgstyre 2 mai overrekte han biletet på ei lita tilstelling på gamleheimen. Under biletet står skrive at det var utflytte bjerkreimbuar i Amerika som gjorde opptaket til reising av gamleheimen. Formannen i forsorgstyret, Arne Gjedrem, tok i mot biletet og greidde ut om korleis arbeidet kom i gang. Då ingen av dei næraste skyldfolka til T. T. Fuglestad var til stades og kunne få takka for dette, vil underskrivne hermed retta ei hjarteleg takk til Gunnar Hogstad og Johan Vassbø for den æra dei har synt T. T. Fuglestad.

Vikeså, 3 mai 1955. Trygve Fuglestad.

SA 31. mai 1956

Veien langs kirkegården i Riska

Såvidt jeg vet vil hr. Skretting skifte ut rørene som går fra kanalen til mølla. Det ville være bra om vegvesenet samtidig kunne forlenge rørene i kanalen opp til Ørnamyrå og utvide veien langs Riska kirke. Det bør nå gjøres noe med denne smale og farlige veistubben. Jeg håper at vei-myndighetene nå benytter anledningen før det skjer ulykker.

Hommersåk 30 mai 1956. GUNNAR HOGSTAD

SA 5. juni 1956

Gravferd i Sola

Kristina Malmin er blitt gravlagt fra Ræge kapell, som var overfylt av slekt, venner og granner. Etter sangen »Gud når du til oppbrudd kaller, holdt sokneprest Helland sørgetalen. Han la også krans fra avdødes mann, lærer E. Skagestad fra barna, Gunnar Hogstad fra søsken, svigerinner og svogrer, derav to i Amerika, Samuel Ræge fra granner, og Magne Kronfeldt fra arbeidere ved Figgjo fabrikker. — Ved graven gjorde sokneprest Helland tjeneste, og Toldius Tjelta takket på familiens vegne for den store medkjenslen som var vist

Stavanger Aftenblad 3. juli 1957

Stavanger Amt Laget endrer navnet sitt til Rogalandslaget?

Fisterfanen vel mottatt I det siste nummer av Deccorah Posten», som er kommet til Norge, har R. M. Hall et innlegg der han bl. a. beklager at det er en del av dem som er født i Norge, som ikke møter fram til bygdelagsstevnene Dette er uheldig for lagenes framgang. Mr. Hall forteller at han nå har mottatt Fisterfanen fra Fister herred. Han håper at alle Fisterfolk i Amerika som kan vil komme til Fargo til Stavanger Amt (Rogalands-) Laget. Hall opplyser at han er født i Fister (på Randøy) og døpt i den kirken som er brodert på fanen. Han synes folket i Fister ofret mye da de samlet inn til fane, og sendte den til USA. Mr. Hall foreslår ellers at Stavanger Amt Laget døpes om til Rogalandslaget. Dette er et mer velklingende og korrekt navn i dag, enn det nuværende.

SA 24. Mai 1958

70 år er Gunnar Hogstad, Hommersåk i dag.

— Samstundes sluttar han ved mølla i Hommersåk, der han har vore i arbeid sidan 1923. Han er eldste son til Gunnar og Rakel Hogstad, og tok tidleg ut på arbeid av ulikt slag, mest jorddyrking. Gunnar Hogstad var i yngre år ein dugeleg nydyrkingsmann og la mykje ny jord under plog. I 1808 kjøpte han gard av Om P. Haugstad, og dreiv den ei tid. Sidan tok han over ein del av fargarden på Hogstad, og dreiv godt der. Han var ein av dei første i bygda som kjøpte slåmaskin. Med den farta han mykje kring i bygda og slo for folk. Hans store hobby har vore å senda meldingar til ymse blad, og å formidla helsingar mellom Norge og det norske USA. For nokre år sidan var han i USA, og sende då helsingar til Noreg gjennom Aftenbladet. Gunnar Hogstad er ein velmeinande kar, som har mange vener både i Rogaland og mellom utflytta landsmenn.

SA 5. Februar 1959

Amerika-nytt

Stavanger- og Rogalandslaget i Minneapolis har hatt juletrefest hvor damene sørget for ekte norsk julemat med lefse, potetkaker og krumkaker.

Karmøy-ætlingen professor Iver Olson fra Augsburg College talte på ekte bygdemål. Professor Olson kom inn på julens opprinnelse og dvelte særlig ved den kristne betydning av julen. De fleste kjente julesangene ble sunget under gangen rundt juletreet.

Minnesota hadde i fjor det stør ste antall trafikkulykker i statens historie. Det ble i alt drept 699. det er 14 flere enn i 1947.

Fra Syd Dakota skriver John Lura at været har vært godt med unntak av første del av januar da en hadde under 25 kuldegrader. Sommeren var i fjor nokså tørr.

Gunnar Hogstad 5. februar 1959.

SA 6. juli 1959

Kvinner selv

Da jeg en dag kom syklende nedover Dirdalsdalen, sa jeg utenfor kapellet en flokk som jeg først trodde hadde frikvarter fra konfirmantforberedelser, Men da jeg kom nærmere, viste det seg at det var et halvt sneis kvinner som holdt på å stelle på kirkegården. De senket gravhaugene, ordnet karmer og støtter, sådde grasfrø og for over plenene med en diger trommel som nok helst var laget for heste kraft, men kvinnene la lett i vei med den. Og jeg skal si at de gjorde fint arbeid. De kunne sine ting. Hvis folk i andre bygder tok eksempel av de flinke kvinnene i Dirdal, ville det bli pent rundt om på kirkegårdene. Hommersåk i juli. GUNNAR HOGSTAD

7. august 1959.

70 år er Sofie G. Hogstad, Hommersåk, tirsdag 11 august

Fru Hogstad er fra Austre Arnøy, kom til Hogstad i ung alder og giftet seg med Gunnar Hogstad. Ekteparet drev en tid gard på Hogstad og kjøp te siden hus på Hommersåk, der de har bodd de siste 25 årr. Fru Hogstad er en stille kvinne, som har ofret seg helt for hjemmet og barna. Hun har 11 barn. Hun har mang en slitsom arbeidsdag bak seg. Fru Hogatad bevarte helsen til for noen ar siden. Nå er hun litt helseveik, men stadig oppe og steller med husets forskjellige gjøremål. Hun har stor slekt og mange venner som sikkert vil huske henne på fødselsdagen, som hun feirer søn dag

Gullbrura er frå Austre Amøy, fødd Lunde. Til Riska kom ho og skulle vera tenestegjenta hjå Gunnar, og vart så verande hjå han for godt. Gunnar var bonde på Hogstad, men selde garden i 1922. og tok seg anna arbeid. I 1932 kjøpte dei hus og frukthage i Hommersåk. I over 30 år har Gunnar vore arbeidar på T. Skretting Mølle til han slutta av då han var 70 år. Gunnar er nå 72 år, Sofie 71 år. Dei fekk 11 born og alle lever. Ville gullbrur og brudgom gje seg ti] å fortelja kunne dei seia mangt om eit liv i strev og arbeid og dei byrder livet legg på ein, som ofte kan vera tunge nok. Men dei seier lite om det. Nå i alderdomen ter dei farne åra seg på sin eigen måte: Det har vore et vis hand over livsdagen. Sofie har vore sjukeleg dei siste åra. men Gunnar er frisk. Han er på farten stødt, syklar og går. Nå til Waisenhusbasaren samla han inn over 6000 kroner i loddsal. Og han likar å prata med folk, høyra nytt, og senda bladstykke til Decorah-Posten. Han har og skrive i Minnesota-Posten, og i Visergutten i over 30 år. Det var også innsamling i Visergutten til reis og opphald i Amerika, og Gunnar reiste og var eit år. 1948-49, i Amerika, og ny tur i 1950 i eit halvt år. Det var norsk-amerikanarar som også då kosta reisa og opphaldet i Amerika. Heimkomen att, reiste Gunnar rundt i heile Rogaland, fortalde om slekt og forhold og bar fram helsingar frå dei der borte han hadde helsa på, på stemner og elles gjesta i heimane. Gunnar Hogstad har alltid vore interessert i ættegransking og har eit godt minne, og dei der borte sette stor pris på dei opplysningane han kunne gje. Han har også skreve i Stavanger-avisene, mest i Stavanger Aftenblad. Nyttårsaftan vil born og barne born samlast i heimen hjå Sofie og Gunnar Hogstad til gild samkome. Mange andre vil nok og hugsa dei med helsingar til denne høgtidsdagen.

SA 3. Jan 1961

Hjertelig takk til de mange som husket oss på gullbryllupsdagen!

En særlig takk til Torolf Skretting, Jonas B. Øglænd, begge med fruer, og Aftenbladet! Og Betania Waisenhus.

SOFIE OG GUNNAR HOGSTAD

SA 31 juli 1961

GRAVFERD

Tønnes Olsen Joa er blitt gravlagt fra Sola kirke under stor del takelse. Etter sangen .Vår far så blid du sover», talte pastor Bergan ut fra ordene i Rom. 1, 16: Men neskets liv er en -vandring fra vugge til grav, og det gjelder om å være beredt når døden kommer, sa Bergan. Etter sangen »Leid, milde ljos», la Gunnar Hogstad ned krans fra hustruen, og Bendiks Skretting fra to sønner i Amerika, Knut og Alf.

Pastor Bergan forrettet også ved graven, og der ble sunget »Så ta da mine hender» og »A, tenk når engang samles skal». Andreas Bjørnø takket på vegne av familien.

9. mai 1962

Et sørgelig 75 års minne

1 mai for 75 år siden druknet et ektepar i Dybingen ved Vatne i Høyland. Det var A. Andriasen fra Imsaliå og hans hustru som var fra Egeskog under Eskeland i Høle. De bodde i det lille huset på Einertangen, som har stått der like til for kort tid siden, da den nåværende eier Øgreid bygde det om. De var som vanlig ute og fisket fra båt da ulykken hendte. På en eller annen måte har båten kantret, og dagen etter ble de funnet borte ved Svartemyrlandet. Da de gikk ut om kvelden, var de fire barna deres alene hjemme. Mathilde, rien eldste, var 9 ar. Kristina 7, Signe 5 og Andrias 2 år. Da foreldrene ikke kom hjem neste dag, tok Mathilde lille Andrias på ryggen, og med en søster i hver hånd gikk hun i kveldingen bort til Vatne for å kjøpe melk, for de var vel blitt sultne. På Vatne spurte de hvor foreldrene var. De var ute og fisket, lød svaret. Men da ble det fart i folket på Vatne, som nå ante uråd. Etter denne ulykken ble barna spredt for alle vinder. Andrias ble oppfostret hos Reiar Brostein, og reiste siden til USA og giftet, seg med Karen, datter av Theodor Skjæveland. Sammen drev de en god farm i Detroit Lake, Minn., som en av sønnene nå har over tatt. Andrias bor hos en datter i Brooklyn, N.Y. Mathilde ble gift med svensken Olaf Andersen, og bodde i Detroit Lake til for to år siden, da de flyttet til et gamlehjem i Bottle Lake, Minn., og har leiet ut sitt eget hus. Kristina kom til barnehjemmet på Stangeland. ..Senere reiste hun også til USA hvor hun døde ugift. Signe kom til Josefinestiftelsen i Stavanger. Hun ble gift med Arne Nilsen og døde siden i USA. Like etter ulykken tok en slektning av dem. Berta Kattura i Horve, de tre jentene til seg for en stund. Også hos bestefaren bodde noen av dem til han døde. Berta Kattura var kjent som en meget forsiktig kvinne, og da Mathilde gikk for presten, fortelles det, gikk hun på tresko den lange veien fra Horve til Høyland, og for ikke å være uvirksom i så lang tid, måtte hun strikke hele veien — Jeg besøkte dem alle i USA.

Riska, den 7. mai 1962

Gunnar Hogstad

SA 13. August 1962

Dødsfall i USA.

Carl Stangeland er død, vel 72 år gammel. Han var født på Stangeland i Klepp og dro i ung alder til USA. Storparten av sitt liv har han bodd og arbeidet i Canton, Sør-Dakota. Han var en meget avholdt mann. Stangeland holdt i alle årene god kontakt med heimelandet.

Gustav Lilleland (Leland) er død i Seattle, Wash. Han var fra Lilleland i Sola. Han vokste opp i en stor barneflokk, og mange av dem dro til Amerika. Nå lever to igjen der borte. Det er Johannes og Ole Fredrik. Gustav var den yngste og drev som farmer i Breicelyn, Minn. der hans hustru og barn lever igjen. Lilleland var en dyk tig farmer, og en uvanlig gild kar.

Gunnar Hogstad.

SA 4. juli 1963

Gild tur for dei gamle i Hetland.

Over 300 gamle i Hetland var i går på tur til Dirdal og Frafjord, og i det ynskjeveret ein hadde heile dagen vart det ei oppleving for alle som var med. Ferda gjekk først til Frafjord. Her svinga båten på fjorden og gjekk attende til Dirdal, der alle var samla til andakt i kyrkja. Utpå ettermiddagen bar det så attende innom Riska — tilbake til Stavanger. Det var trygdenemnda som stod for opplegget for turen, og dei had de lagt alt til rette på beste måte. Formannen i nemnda, skulestyrar Karl Fr. Løyning helsa velkomen ombord. Deretter var det ein kort morgonandakt ved res.kap. Per Sæbø. Etter morgonkaffen, var det song av Bjørg Marit Helgø og Einar Gilje.

Medan båten var i Frafjord vart det så servert middag. I Dirdal tok dei fleste turen til kyrkja slik at den vart heilt fullsett. Her heldt res.kap Sæbø andakt. Skulestyrar Løyning spela til salmane. Han akkompagnerte også Einar Gilje som gav nokre solonummer. Då folk kom ombord ut på ettermiddagen, vart det servert kaffe og kaker. Sidan var det m.a. ein kort helsingstale av ordførar Per Barkved.

Gunnar Hogstad fortalde frå Amerika og takka frå deltakarane. Elles song Mons Hauge fleire songar. Før ein kom fram takka Løyning for ferda og retta ei serleg takk til kaptein Varland og mannskapet hans ombord på «Hjelmelandsfjord» som hadde ordna alt på beste måte.

SA onsdag 18. desember 1963

200 gjester samla til 50-års fest i Riska A.s.

Rlskafjord høgtida sitt ju bileum i Kar, nett pa dagen "50 år etter at selskapet vart konstituert.

Nær 200 aksjonærar og gjester var samla i bedehuset til middag og selskapleg samvær. Det var på alle måtar ei gild høgtid, med helsingstalar ikkje minst fra bygdefolket sjølv som drog fram minne fra den forste tida i selska. pets historie. Eit holdepunkt pa festen var det da formannen i styret, Lars E. V. Froyland, overrekte ei gave til Ludvig Forland som har vore maskinist ombord i Rlskafjord si ne batar i 34 ar. Festen vart opna av forman, nen, Lars E. Frøyland, som ynsk te velkomen og gav ordet til læMange lalar og mykje blomar til jubilanten Riskaf jord rar Arthur Barsnes, som sidan leia festen på ein framifrå måte. Forretningsførar Harald Tunheim gav forst ei grei orientering om A.s. Rlskafjord si soge. Han stogga serleg med personar som gjennom åra har gjort ein stor innsats, m.a. Peder T. Frøyland som var første styrmann, og Tor Bjerga som var skipsførar like frå 1916 til 1956. Ordet vart deretter gitt til ordførar Per Barkved som heldt festtalen. Han drog fram ymse tankar om folk og forhold og samkvemet mellom dei på våre kantar. Han bar også fram el helsing frå Hetland kommune og overrakte blomar. Under bordseta var det så ymse helsingstalar. m.a. frå meieristyrar Karl Aasland ved Frue Meieri og bonde Erling Skjørestad som bar fram ei personleg helsing frå banksjef Arne R. Husebø i Hetlandsbanken som ikkje hadde høve å koma. Vidare helsa formannen i Riska Helselag, fru Sigrid Skjørestad. Alle overrekte blomar. Ellers valrdet kome helsingstelegram m.a. frå Riskakverven hytteierforening. Usken Vel og Riska husmorlag. Sidan las Arthur Barsnes ein prolog som Gunnar Hogstad hadde skrive til jubileet, han song viser og fekk gjestene med i allsongen medan Gunleiv Hogstad spela til. Brødrene Ola og Lars G. Hetland fortalde frå Riska i gamal tid, og det same gjorde også Gunnar Hogstad. I kaffepausen vart det delt ut eit jubileums skrift som journalist Bernhard Lund har skrive. Det leid mot midnatt, da formannen kunne takka for samværet.

Fredag 24. april 1964

Val av styre for Riska gamleheim Det vart halde årsmøte i Riska gamleheim søndag 19. april. Formannen, pastor S. Matre, helsa velkomen og las årsmeldinga. Han nemnde og med gode ord dei to gamle som var gått bort i 19(53. Vi dare takka han styrarinna, frk. Ellen Jødestad, for godt arbeid, og takka også dei mange som med blomar, besøk og stønad hadde gledd dei gamle. Kasseraren, Leif Hogstad, las opp rekneskapen. Gamleheimen har fått i gåve av Hetland kommune 25011 kroner, av Hetland Sparebank 2000 og av Gunnar Hogstad 100 kroner. Utgifter og inntekter vog jamt. med 36 290 kroner, aktiva og passiva 66 898 kroner. Rekneskap og års melding vart samrøystes godkjend. Ut av styret gjekk pastor Matre, Gunleiv Hovland og Ingebret Byberg. Dei to siste sa frå seg attval, og som nye kom inn Torger Motland, Borge Mærland og Alma Løvfis, Dei andre i styret er Ingrid Lie Jødestad, Ingrid Lie-Bjelland og Edvarda Sjøthun. Pastor S. Matre vart attvald som formann. Varamenn vart Gustav Hetland og Lars Riska. På festen tala pastor Matre og res. kap. Saanum. Elles var det vakker song og musikk av fruene Turid. Berit og Hildur Riska, og festnemnda baud på kaffi og mykje god mat. Lærar Harald Tunheim spela til all songen og skulestyrar Einar Årrestad slutta av den hyggelige årsfesten.

SA 10. august 1964.

75 år er fru Sofie Hogstad. Hommersåk. tysdag 11. august. — Ho er fra Austre Arnøy, fødd Lunde, og vart i 1911 gift med bonde Gunnar Hogstad, Riska. Sidan har ho hatt heimen sin i Riska, først i omlag 10 år som bondekone på Hogstad og seinare i Hommersåk, der mannen arbeidde ved Skretting mølle. Dei fekk 11 born og alle lever. Sofie har såleis hatt mykje å stri i heime, men ho har trufast stelt for sine så langt ho makta. Mannen døydde for nokre månader sidan. Dei seinste åra har Sofie vore sjukleg, men døtrene Sonja og Berta har med kjærleg omsorg stelt heime. Sofie er glad og takksam for at ho såleis får ha sine eigne fl stella for seg. 75 års dagen vert ikkje høgtida før sundag 16. august Slekta er stor så det vert nok mange med i samkoma den dagen. Og mange andre vil også sikkert ynskja Sofie Hogstad til lukke med dei 75 åra.

SA 23 Januar 1972

Sønnen Gunnar

50 år er Gunnar Hogstad, Hommer såk, i dag 23. mars.