Bakgrunn for planen
Regionrådet i Ofoten har bedt Narvik kommune igangsette arbeidet med interkommunal kystsoneplan. Det er mange interesser knyttet til kystsonen. Økende konkurranse og interessekonflikter gjør kystsonen utfordrende å forvalte. Kommunen har myndighet over arealbruken i sjøområdene etter plan- og bygningsloven, og for å skape forutsigbare rammer trenger kommunen et godt styringsverktøy.
Kommunene i Ofoten og Hamarøy kommune har felles interesse i å sikre en god forvaltning og en bærekraftig utvikling av sine sjøarealer.
Planen bygger på FNs bærekraftsmål.
Kommunen har myndighet over arealbruken i sjøområdene etter plan- og bygningsloven, og for å skape forutsigbare rammer trenger kommunen et godt styringsverktøy.
Planen skal bidra til økt innovasjon og næringslivsutvikling i Ofoten.
I dag har kommunene erfaring med at saker knyttet til arealbruk i sjøen, og som påvirker nabokommunene, blir håndtert ulikt. Dette kan oppleves som uforutsigbart og lite effektivt. Planen vil kunne gi kommunene et viktig felles verktøy for å sikre større forutsigbarhet.
Følgende tematikk kan være aktuelt:
- Konsesjonssøknader akvakultur (fisk og skjell)
- Forvaltning av anadrome fiskearter
- Utslipp/forurensning (sjøens bæreevne som resipient)
- Tang- og tarehøsting
- Havner og farleder
- Samfunnssikkerhet og beredskap (nødhavner, havari, ulykker)
- Friluftsliv, reiseliv og landskapsvern
Resultat og effekter av en interkommunal plan
Resultat
- En interkommunal plan som oppfyller kravene etter plan- og bygningsloven kapittel 11
- Felles rutiner for forvaltning som forenkler for næringslivet, innbyggere og kommunene
- Økt kompetanse
Effekter
Felles planprosess vil bygge felles kompetanse i kommunene, og gi et felles verktøy for saksbehandling:
- Mer effektiv og forutsigbar saksbehandling
- Helhetlig dialog med nærings- og miljøinteresser
- Helhetlig dialog med overordnede myndigheter
- Felles kunnskapsbase som kan brukes av alle
- Gi grunnlag for bærekraftig verdiskaping