Jul

I Norge feirer mange jul selv om de ikke tror på Jesus. Jula handler for mange om å lyse opp i en mørk tid, det er en tid for å være sammen med familie, spise god mat og gjøre hyggelige ting sammen. Mange drar på julekonserter og hører på julemusikk. Jula blir sett på som «barnas høytid», og mange har fokus på at barna er viktige i feiringen. Derfor er det mange aktiviteter i forbindelse med jul som er tilrettelagt for barn, for eksempel juleverksted eller nissefester.  

Førjulstiden er tiden før jul da juleforberedelsene gjøres. Denne tiden kalles for advent, og starter tradisjonelt den 1. desember. I dag er det mange som starter forberedelsene til jul allerede i starten av november. Da lager man mat, baker kaker, kjøper inn julegaver. Mange pynter huset med rød eller grønn pynt, mange pynter juletre, og noen pynter med nisser, stjerner, engler og liknende. Julaften feires kvelden den 24. desember. Da pynter man seg gjerne i fine klær og samler familie og venner og spiser god mat sammen. Det er vanlig å spise ribbe, pinnekjøtt eller fisk. Noen går rundt juletreet mens de synger julesanger, og det er vanlig å gi hverandre julegaver. Julenissen er en fast tradisjon for mange, en gammel mann med hvitt hår og skjegg og røde klær som kommer med julegaver til alle barna som har vært snille. I romjula, dagene etter jul, drar mange på besøk til familie og venner. 

I den ortodokse kirken feirer man tradisjonelt jul litt senere. Der feirer man Jesu fødsel den 7. januar, altså 13 dager senere. Likevel er det mange ortodokse kristne i Norge som feirer jul den 24. desember, samtidig som protestantene. Den største forskjellen er at jula ikke begynner før 25. desember, først etter en lengre fasteperiode. Fasten starter 15. november, og varer i 40 dager før jul. Under fasten holder man seg unna visse typer mat, som kjøtt, fisk og meieriprodukter, men kan spise fisk på noen utvalgte dager. Man går mer i kirken enn man gjør til vanlig, og gir ofte penger til mat til fattige. Fasten brytes første juledag etter at man har vært i kirken og og feiret messe like over midnatt eller tidlig om morgenen. Først da begynner festen. Jula til ortodokse varer helt frem til 2. februar, som markerer dagen Jesus ble båret frem i tempelet. Selve julefeiringen vil variere noe fra land til land, og mange ortodokse fra andre land feirer jula slik som de er vant til fra hjemlandet sitt. 

I den protestantiske tradisjonen er det mange som går i kirka på julaften, gjerne før man spiser julemat med familien, og mange leser historien om da Jesus ble født på julaften. Det er vanlig at man, i tillegg til nisser og juletrær, pynter huset med julekrybbe og engler som et symbol på Jesu fødsel. 

Den katolske feiringa i Norge likner veldig på den protestantiske, men etter julemiddagen er det mange som går på midnattsmesse i kirka. Først etter den begynner jula. Det er også mange som faster i dagene før jul. Fasten i den katolske kirka i Norge handler mer om å «gi avkall på en gode», altså at man forsøker å klare seg uten noe man ellers gjør mye av eller spiser ofte, for eksempel kjøtt eller godteri. Man kan også ha mobilfri under fasten, altså at man gir avkall på noe man er avhengig av til vanlig. Man skal tenke litt mer på andre under julefeiringen, og mange bruker tid på å hjelpe eldre og syke i jula. 

Vær oppmerksom på at ulike kristne trossamfunn feirer jul litt ulikt, også innad i samme trossamfunn. Vi anbefaler derfor at dere orienterer dere litt og snakker med barna eller foreldrene om hvordan de er vant til å feire jul, slik at dere får inn flere sider av julefeiringa i barnehagen.