Forbered elevene 

Hva er et bærekraftig og sunt måltid for oss som bor i Norge? 

Norge har vært en fiskerinasjon i tusener av år. Vi har lite dyrkbar mark, men milelang kyst og isfrie fjorder som gir oss en mengde smakfulle og sunne råvarer. I løpet av denne dagen vil elevene lage mat basert på norske råvarer, lære å reflektere over hva som utgjør et sunt og bærekraftig måltid, hva som er trygg mat og hvordan tilberede maten. Elevene må øve på samarbeid, kutteteknikker, smake, lukte, lytte og dele. De får utfordre sansene litt ekstra denne dagen og smake på matressurser de kanskje ikke har spist før.

Ressurs:
En ressurs er noe du kan bruke og ha nytte av. En naturressurs kommer fra naturen. Det er vanlig å dele ressursene inn i ressurser som kan brukes opp og de som kan brukes om igjen og om igjen uten å ta slutt. Eksempler på ikke-fornybare ressurser er kull, olje, stein, metall og matjord. Eksempler på fornybare ressurser er fossefall, vind, oksygen, korn, skog og fisk.

Mangfold:
Mangfold betyr det samme som variasjon, eller at det er mange forskjellige av noe. I Oslo er det et kulturelt mangfold fordi det bor mange mennesker fra forskjellige land med forskjellige kulturer her. I en skog er det et stort biologisk mangfold når det er mange forskjellige typer trær, mange ulike fuglearter og en rik variasjon av andre levende organismer. I en kjøkkenhage kan det være et stort mangfold av forskjellige sorter grønnsaker, frukt og bær.

Bærekraft:
Å bruke en ressurs på en bærekraftig måte betyr at vi kan fortsette å bruke den uendelig lenge uten at vi bruker den opp eller ødelegger den. For at både de som er barn nå og de som ikke er født ennå skal kunne ha gode liv på jordkloden må vi leve bærekraftig. For å leve bærekraftig må vi rett og slett lage en plan for hva vi som samfunn kan og ikke kan gjøre med ressursene våre. Da kan de som kommer etter oss få det like bra som vi har det nå. Å leve bærekraftig handler om å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker som lever nå uten å ødelegge for dem som kommer etter oss. I dag bruker vi 1,7 jordkloder for å produsere alt menneskene i verden forbruker på ett år. 

Økologi:
På noen av matvarene i butikken finner man en Ø. Den står for økologisk og betyr at de som har produsert maten prøver å gjøre det på en så bærekraftig måte som mulig. På økologisk godkjente gårder skal bøndene :

- lage mat som er trygg å spise

- sørge for at dyrene har det bra

- produsere mat på en måte som er skånsom mot naturen rundt gården

Derfor bruker økologiske gårder ingen syntetiske sprøytemidler, bare naturlig gjødsel og dyrene har krav på bedre plass og tilgang til utearealer og annet som er bra for dem. Det er en organisasjon som heter Debio som kontrollerer gårdene og finner ut om de kan får bruke Ø-merket. På Geitmyra matkultursenter er vi stolte av at vi har fått Ø-en for måten vi dyrker grønnsaker på.

Matsvinn:

På verdensbasis kaster vi en mengde spiselig mat som tilsvarer 23 millioner fullastede 40 tonns lastebiler, som er nok til å lage en kolonne som strekker seg rundt jorden sju ganger, opplyser FNs matvareprogram.

• Hvert 9.menneske på jordkloden får ikke nok mat.

• ⅓ av all mat som produseres på jordkloden blir aldri spist.

• Nesten 40% av landområdene på jorda brukes til produksjon av mat.

• 70% av ferskvannet vi bruker på jordkloden brukes til matproduksjon.

• I Norge kaster hver av oss 42,6 kg spiselig mat i snitt hvert år.

Oppgaver - Fortsett å jobbe med Bærekraft!

Bærekraft og handlekraft

Verdens ressurser må brukes på en bærekraftig måte for at vi ikke skal miste dem. Vi kan alle gjøre en innsats for miljøet - la oss starte hjemme på kjøkkenet! Hvert år kaster vi nordmenn 230 000 tonn mat. Mat som fremdeles er spiselig. Hva kan vi gjøre for å unngå det? Matvett.no har laget en nettside som gir oss tips og råd om hvordan vi kan ta vare på maten vi kjøper og ikke kaste så mye av den. Bruk Matvett.no som hjelpemiddel til å finne svar på oppgavene nedenfor:

• Nevn noen matvarer som kan holde seg lenge etter at de har gått ut på dato.
  
  

• Hva kan man lage av grønnsaker som er blitt slappe og frukt som er blitt bløt?
  
  

• Hva betyr det å ha et bærekraftig kosthold?
  
  

• Hva skal du velge hvis det står mellom epler merka Nyt Norge og økologisk merka epler fra Italia?
  Drøft fordeler og ulemper med de forskjellige merkeordningene.
  
  

• Et av FNs bærekraftmål er å halvere det globale matsvinnet innen 2030. Hvorfor er verdens matproduksjon så ressurskrevende og hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere matsvinnet vårt?

Miljø

• Hva er sosial ulikhet og hvordan gjenspeiles det i matvalgene vi mennesker tar?
  
  

• Hvorfor er økosystemene i havet, som korallrevene og tareskogene, så viktige for oss mennesker? Og hvorfor dør de?
  
  

• Vi ser på nyhetene at fisk og pattedyr dør på grunn av store mengder plastsøppel i verdenshavene og naturen. Samtidig bugner matbutikkene våre av friske grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk pakka inn i plast. Drøft fordeler og ulemper med bruk av plast i matproduksjonen. Finnes det gode alternativer til plast?
  
  

• Hva er mangfold og hvordan kan du bidra til å bevare artsmangfoldet i verden?
  
  

• Hvilken type frukt eller grønnsak finner du et mangfold av i butikken?