Tiltaksfasen

Tiltaksplan: Når barnevernstjenesten iverksetter hjelpetiltak, skal det i samråd med familien utarbeides en tiltaksplan. I planen skal det fremkomme hvilke endringer som må til for å imøtekomme barnets behov (målsettinger), og hvordan slik endring kan oppnås (type tiltak og ev. tjenester fra andre instanser). Barnevernstjenesten bestiller tiltak for eksempel hos ATV (Alternativ til vold), BFE (Barne- og familieenheten), Buf-etat (Statlig barnevern) eller private aktører. Barnevernstjenesten kan også engasjere egne tiltakspersoner, som støttekontakter og besøkshjem, samt hjelpe familien til å etablere kontakt med andre tjenester, som krisesenter, DPS eller BUP. Det er imidlertid ikke kontaktpersonene i barnevernstjenesten som utfører selve tiltaksarbeidet.

Fortløpende vurdering: Når endringsarbeidet pågår skal barnevernstjenesten fortløpende vurdere om den hjelpen familien mottar er tjenlig, og om det er behov for andre tiltak. Barnevernstjenesten skal også bidra til å sørge for at de samlede tjenester familien mottar er tilstrekkelig koordinerte. Hvordan og hvor omfattende oppfølgingen gjøres, avhenger av forhold som situasjonens alvorlighet, hvilke tiltak/tjenester familien mottar, og hva foreldre og barn over 15 år samtykker til.

Regelmessige evalueringer: Barnevernstjenesten skal i tillegg sørge for regelmessige evalueringer av tiltaksplanen, det vil si systematiske vurderinger av om det helhetlige tilbudet familien mottar har ønsket effekt. Evalueringer gjøres gjennom informasjonsinnhenting og eventuelt annet kartleggingsarbeid, og ender i en vurdering og konklusjon. Man kan for eksempel komme frem til at barnets behov er tilstrekkelig ivaretatt på evalueringstidspunktet, og dermed konkludere med å avslutte saken. Man kan komme frem til at hjelpetiltakene bør fortsette slik de er utformet, eventuelt med små endringer, eller at det bør gjøres større endringer i den hjelp familien mottar. Man kan også komme frem til at situasjonen har endret seg slik at man bør be Fylkesnemnda ta stilling til om familien skal pålegges hjelpetiltak de ikke samtykker til, eller til om barnet skal flyttes ut av hjemmet. 

Samarbeid når barnet/familien har behov for koordinerte tjenester: Hvordan og hvor omfattende samarbeidet mellom involverte tjenester skal være i tiltaksfasen, må avklares fra sak til sak. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig at tjenestene avklarer seg i mellom hvilket nivå av samarbeid som er formålstjenlig , eventuelt hva som er mulig å få til innenfor rammene av taushetsplikten i de tilfeller foreldre og barn over 15 år ikke samtykker.

Ansvarsgruppe: Et mye brukt virkemiddel for å koordinere innsats i denne fasen er en ansvarsgruppe som møtes regelmessig. Det bør oppnevnes en koordinator/leder for gruppen, og sørges for at man har en felles og avklart forståelse av problem og behov i saken, samt av ansvars- og oppgavefordeling. Møtene bør ha en fast struktur, og samarbeidet bør evalueres regelmessig. 

Innhenting av oppdatert informasjon: I forbindelse med barnevernstjenestens evaluering, vil det kunne være aktuelt å innhente oppdatert informasjon fra tjenester med kunnskap om barnet og familien. Som regel vil denne informasjonen bli innhentet via telefon eller gjennom samarbeidsmøter, men i noen tilfeller vil man også be om å få opplysningene skriftlig.