Informasjon om vold, overgrep og skadevirkninger

Hva er vold?

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold som:

Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon.

Vold er altså å bruke styrke og makt mot andre, på en måte som fører til skade på helse og utvikling.

Det er flere ulike former for vold:

• Fysisk vold (eks. lugging, slag, spark, kvelning, bruk av våpen)
• Psykisk vold (eks. krenkelser, ydmykelser, trusler, kontroll, isolering)
• Materiell vold (å gå løs på gjenstander)
• Seksuell vold (seksuelle krenkelser og overgrep)
• Latent vold (muligheten for at vold kan forekomme)
• Økonomisk vold (ta partnerens penger, ikke gi partneren egne penger, tvinge partneren til å skrive under på økonomiske papirer)
• Tvangsekteskap (å true/tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje)
• Kjønnslemlestelse (omskjæring av kvinnelige kjønnsorganer)
• Menneskehandel (handel med kvinner, menn og barn)

Hva er vold og overgrep mot barn?

Vold mot barn er når et barn utsettes for noen av de ovennevnte formene for vold direkte, eller når de lever med vold mellom familiemedlemmer.

Seksuelle overgrep mot barn er enhver seksuell handling, forsøk på seksuell handling, eller eksponering for seksuell handling rettet mot barn - uavhengig av om barnet samtykker. Seksuelle overgrep mot barn er det samme som seksuell vold.

Konsekvenser av vold og overgrep for barns helse og utvikling

Barn og unge er avhengig av sine omsorgsgivere, og har i liten grad mulighet til å unngå vold i familien på egenhånd. Dette gjør dem spesielt sårbare.

Vold og overgrep mot barn og unge har potensielt svært alvorlige skadevirkninger. Vold gir ikke skader bare i øyeblikket, men oppleves ofte som en konstant trussel i barnets hverdag. Når volden blir en del av barns tilværelse, så rokker den ved den grunnleggende trygghet som barn behøver for å kunne utvikle seg normalt. Forskning viser at vedvarende eller gjentatte traumer påført av personer som står barnet nær, eller i kombinasjon med manglende trøst og sensitiv omsorg, påvirker hjernens utvikling. Den organiske skjevutviklingen gir vansker med regulering på alle utviklingsområder, og øker risikoen for ulike psykiske og fysiske sykdommer og vansker (Nordanger & Braarud, 2017).

Alle barn som opplever vold i nære relasjoner viser imidlertid ikke de samme symptomene, og konsekvensene varierer med forhold som barnets sårbarhet og alder, kontekstuell livssituasjon, og voldens omfang og art (NOVA, 2011). Generelt er det likevel klare sammenhenger mellom vold og psykisk og fysisk uhelse, samt nedsatt fungering på områder som læring og sosial kompetanse, som ofte vedvarer over i voksen alder. Å bli utsatt for vold i barndommen øker dessuten risikoen for egen voldsutøvelse.