Hva gjør jeg ved bekymring?

Samtale med barnet

Når barn forteller om vold eller overgrep, eller har utsagn eller signaler som kan forstås som kommunikasjon av vold eller overgrep, er det viktig at dette tas på alvor og at barnet føler seg sett og hørt. Det betyr at du må snakke med barnet om det som er sagt eller signalisert.

Barns fortellinger er i all hovedsak pålitelige dersom de ikke forstyrres eller avledes. Barn kan imidlertid villedes gjennom ledende spørsmål, opplevde forventninger eller andre former for indirekte eller direkte press. Den informasjon barn gir i fri fortelling, det vil si med færrest mulig spørsmål fra den voksne, inneholder minst feil.

Det er viktig BÅDE at du tør å ta den vanskelige samtalen med barnet, OG at du snakker med barnet på en måte som ikke forstyrrer deres fortelling.

Anonym konsultasjon med barnevernstjenesten

Når du er usikker på hvordan barnets utsagn eller signaler skal forstås, og/eller om bekymringen er av en slik art at den utløser meldeplikten (se pkt. 5.3), kan du be om en anonym konsultasjon med barnevernstjenesten. Konsultasjonen gjennomføres enten på telefon eller ved avtalt møte på barnevernstjenestens kontor. Ved bekymring for seksuelle overgrep er det ønskelig med oppmøte.

Bekymringsmelding til barnevernstjenesten

Når du er bekymret for at barn utsettes for voldelige eller seksuelle overgrep, har du som offentlig ansatt plikt til å melde dette til barnevernstjenesten. Du trenger ikke å være sikker på at barnet utsettes, det er tilstrekkelig med en konkret bakgrunn for bekymringen. Er du usikker på om meldeplikten din er utløst anbefales en anonym konsultasjon med barnevernstjenesten. Meldeplikten påhviler den enkelte ansatte, og gjelder dermed selv om det for eksempel ikke er enighet om å melde i personalgruppen. Offentlige ansatte kan ikke være anonyme når de melder bekymring til barnevernstjenesten.

Du skal melde en bekymring snarest etter at den er oppstått, eller «uten ugrunnet opphold» slik det står i loven. Meldingen skrives på standard meldeskjema, og skal inneholde konkrete og detaljerte beskrivelser av grunnlaget for bekymringen, som utsagn, observasjoner eller spesielle hendelser. Skriv gjerne også ned hva du selv har sagt i samtale med barnet. Dersom det haster er det også mulig å melde en bekymring pr. telefon. Ved særlig hast utenom barnevernstjenestens åpningstider kan barnevernvakten kontaktes.

NB! Ved bekymring for vold eller seksuelle overgrep skal foreldrene IKKE informeres om at det sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten. (Barnet skal heller ikke informeres før samme dag som barneavhør eller samtale med barnevernstjenesten skal finne sted).

Dette av hensyn til barnets sikkerhet, og for å unngå at foreldrene snakker med barnet slik at barnets fortelling forstyrres, og vi mister muligheten til å finne ut av hva han eller hun opplever eller har opplevd.

Når barn utsettes for voldelige eller seksuelle overgrep utenfor familien

Barn kan bli utsatt for voldelige eller seksuelle overgrep utenfor familien, for eksempel av venner, naboer, trenere eller andre i nettverket. Når du vet at utøver er en person utenfor barnets familie, må du vurdere konkret om meldeplikten din er utløst. Du har meldeplikt dersom omsorgspersonene ikke beskytter barnet mot vold og overgrep fra andre. I noen tilfeller vil det være riktig at du deler din bekymring med foreldrene, slik at de settes i stand til å beskytte og hjelpe barnet sitt. I andre tilfeller, dersom du har grunn til å tro at barnet ikke beskyttes tilstrekkelig, vil det være riktig å melde forholdet til barneverntjenesten. Husk da også å få med din bekymring knyttet til mangelfull beskyttelse. Om du er i tvil anbefales en anonym konsultasjon med barneverntjenesten. I alle tilfeller kan det søkes om hjelp fra barneverntjenesten dersom foreldrene ønsker dette.

Når barn utsetter andre for voldelige eller seksuelle krenkelser

Barn kan utsette andre barn og voksne for voldelige eller seksuelle krenkelser. Meldeplikten til barnevernstjenesten vil være utløst dersom atferden vurderes som alvorlig og vedvarende, og/eller du har grunn til å tro at atferden henger sammen med omsorgssvikt.

Dersom atferden er mindre alvorlig og ikke knyttes til forhold i hjemmet, bør du dele din bekymring med foreldrene, slik at de settes i stand til å hjelpe barnet sitt. Dersom foreldrene ønsker det, kan det søkes om hjelp fra barnevernstjenesten. Det hender at foreldre ikke får til å hjelpe barnet i en slik situasjon. I slike tilfeller bør det vurderes å melde bekymring til barnevernstjenesten.